Høsttur - rundt Rebbenesøya

En kajakktur Skarsfjorden - Nordstranda - Hushattøya - Kvalholmen - Sørgrøtøy - Store Måsvær - Hersøya - Skarsfjorden i perioden 7. - 9. september 2001

Rask rundspørring i klubbmiljøet ga ingen umiddelbar respons. Folket hadde tydeligvis andre ting fore enn padling disse høstdagene. Så med utsikt til en kanonhelg på yttersida og temperaturer på sommernivå var valget enkelt. Fredags ettermiddag tok jeg løs fra Skarsfjorden og kryssa over Skagesundet mot sørspissen av Rebbenesøya i lett vind og flat sjø. Turen langs vestsida av øya i skumringslys var som et eneste stort sukkertøy - og til slutt lå også Sørfugløya der som en svart profil mot pastell kveldshimmel, svevende på en rød pute av de siste solrestene.

Målet for kvelden var Nordstranda på Rebbenesøya, rett øst for Sørfugløya. Men før jeg kom meg så langt var det blitt sein kveld - og mørkt - som om natta. Med nyanskaffete 40 års-øyne og ditto manglende nattsyn ble det i overkant spennende å padle etter lyden av brenningene - og vite det sannsynligvis lå en småhårete surf der inne og venta på å ta meg... Ség langsomt innover mens jeg prøvde å finne ut av frekvensen og hvor langt ut bølgene brøt - før jeg jobba opp litt arbeidsfart og lot det stå til. Da løftet kom, var det kraftigere enn jeg hadde forventa, så det var bare å henge seg på bølgen, håpe at retninga var så noenlunde... og vente på avslutningen. Ganske riktig tverra jeg på slutten... men så langt inn at det holdt med et støttetak og en korrigering slik at neste bølge dytta meg tørt. Men det kunne godt ha blitt vått - veldig vått - marginene var små.

Nordstranda er en nydelig, intim strand - en ren sandidyll, men skinnet bedrar: Dette er ingen plass for nybegynnere. I motsetning til Breivika bare et par steinkast lenger sør finnes det ingen tilsvarende "redningsplanke": Er brenningene for store, venter du på floa og padler rett inn eller ut gjennom kovet langs eleveleiet på venstresida. På Nordstranda er det bare deg, stranda og brenningene. Og de kan dra seg opp i guffen høyde sjøl ved nesten havblikk, for her ute ligger det alltid gammelsjø og lurer.

Alt avhengig av vinterstormene, bygger sanda seg opp. Årets utgave har en forholdsvis flat fjæreprofil - men dess høyere flo, dess brattere blir bakken. Hvilket betyr at hvis du ikke treffer skikkelig og får god surf på en av de "tre store" dras du fort ut og går i sentrifugen. Ganske vått og ubehagelig. For ikke å snakke om at du faktisk også skal AV stranda i ettertid. Og siden forholdene skifter fort kan du godt komme til å bli liggende værfast hvis en overnatting står på planen og han snur på vestlig - så ha et øre på værmeldinga.

Overnattinga denne gangen ble av den søvnløse sorten. Siden vinden gradvis tok seg opp og bråket fra brenningene tiltok ytterligere. Natta var fylt av Bridget Jones, Jane Austen og volvoer - mens jeg utålmodig venta på dagslyset og en fair sjanse til å komme meg avgårde. Nå roa vinden seg helt - så etter frokost og pakking var det bare å plassere kajakken passende langt ned i bakken, sette seg til rette, telle bølger - og så la seg suge ut av den siste av de tre store. Noen kjappe padletak - og alt var tilnærma flatt hav igjen.

Turen gikk videre langs nordvestsida av Rebbenesøya, før jeg slapp kysten og bega meg utover mot neste mål på turen, en annen av favorittene: Hushattøya. Skjønt "øy" - den er mer som en holme å regne - avlang, lav. At den i det hele tatt har vært bebodd, forteller mye om hvor avhengige kystfolket var av nærheten til ressursene. Den barske hverdagen for familien som bodde her ute i mange år besto av sjø gjennom pipa og lange, værfaste perioder mens nordvesten stempla inn keila og gjorde den helt uframkommelig med båt. De ga til slutt opp etter en lengre vinterstorm som nesten gikk på livet løst - og i dag er øya et ubebodd paradis for penværspadlere.

På naboholmen, Kvalholmen (eller rettere: En liten, navnløs holme rett nord for K.) ligger nok et sandparadis. En kritthvit, innbydende strand omgitt av knauser - og med en perfekt teltslette i bakkant. Mer optimalt går det nesten ikke an å få det! Panoramautsikt naturligvis, i alle himmelretninger. Men værutsatt.

Etter lunsj gikk ferden østover igjen, mot Sørgrøtøya, nesten ytterst på sørvestspissen av Grøtøya, rett innafor de siste holmene. Et overgrodd paradis kjennetegna av en hudløs lavvo som står skinnende hvit i sollyset. Gode sandlandinger og teltplasser - hvis du klarer å lete deg fram i alt det grønne. Sist vi lå her hadde turfølget og jeg mye moro: Vi hadde "mista" gamlingene i doblingen et eller annet sted på vegen fra Gammen til Nordstranda (som denne dagen var umulig å lande på) og siden fordelinga av fellesmaten hadde vært dårlig før vi tok løs, lå vi i sola og lurte på hvor mange måter det gikk an å tilberede et par kilo indrefilet på... Vi prøvde et par-tre varianter den kvelden, med det resultat at vi knapt klarte å padle dagen etter.

Denne dagen var det imidlertid intet problem. Og så startet utforskingen av østsida av Grøtøya. Inn og ut av alle bukter - en kort visitt i bebyggelsen helt nord - før kursen ble lagt over til Store Måsvær. Et par solfylte timer rett ut på skjærene mens sola bakte - og kameraet fikk kose seg med idylliske motiver i fleng. En vakker plass på jord, masse holmer og skjær - men få sandlandinger, hvis noen. Uten at det er særlig problematisk. Farvannet inne i været er beskyttet, så det er bare å lande på steinene og løfte farkosten opp et stykke. Til irrgrønne, idylliske teltplasser. Anbefales!

Kajakken gled stille gjennom det grunne og smale farvannet på østsida av Måsvær. Nordkvaløya og høstfarge-spekkete lier speilet seg i sølvflaten - mens skroget tegnet en snorrett svart stripe i pollenhavet. Med grunntemperatur på 16 grader(!) var det hele så vakkert at det nesten ble uvirkelig. Og med varmen kom døsetheten. Våknet til paniske støttetak et par ganger - så da jeg nådde nordspissen av Hersøya ble det bråstopp i fjæra hos nessekongen. Mens han trakk torsk til middag, sovna jeg som en stein på sofaen - og ble vekket til live igjen med øl, snacks og en martini før middag. Lang og hyggelig - som alltid! - kveld med full oppdekning, god vin og alle livsgåtene - før jeg sovna i sittende stilling. Og krabba inn til en drømmeløs natt.

Lang morgen med frokost og kaffe, godt oppstablet i sofaen med en av Mankells bedre - før turen gikk videre sørover sånn utpå ettermiddagen en gang, tidsnok til å rekke medstrømmen gjennom sundet og unngå for mye motstrøm ned Skagesundet. Men før jeg kom så langt hadde jeg følge av en liten vågehval langs hele vestsida av Hersøya. Han var opptatt med sitt og ensa ikke meg, mens jeg på min side sleit med det f...s kameraet - uten å få tatt noe annet enn et bilde av en ryggfinne. (Til tross for at han var oppe og blåste bare et titalls meter fra kajakken) Det samme gjaldt lekne otere, ørner... you name it - som jeg ikke klarte å feste elektronisk i tide. Ikke å undres på at naturfotografi er et fag! Men den viktigste lagringa skjer uansett et sted mellom ørene... Alt annet er og blir dårlige etterlikninger. Så også dette. Men en liten forsmak på yttersida har du i alle fall fått. Så - ut på tur!