![]() En "seil"tur (for motor) Tromsø - Likvika - Sandøya - Engvik - Breivika i perioden 8. - 16. august 2001 Hvis det ene stikkordet for årets nordnorske sommer har vært vann - under kjølen(e), i håret og støvlene - så må det andre være SAND. På samme nevnelige og unevnelige steder... samt en god del flere. Fra grå, finkornet (nesten pulverkonsistens) i Breivika på Rebbenesøya til grov, hvit skjellsand i Mjølvika på Sandøya - i alle varianter og blandingsforhold. Stemningsbildet til høyre - symptomatisk for været nordpå i store deler av august - er tatt i Breivika, med Sør-Fugløya i bakgrunnen, nesten skjult av regntåke. Men før vi kom så langt: Avgangen fra Tromsø en onsdag ettermiddag foregikk i nydelig kveldssol - med båten full av forventningsfulle unger og en hvitmalt Maxim Gorkij i bakgrunnen. Strake vegen ut Kvalsundet For å våkne utpå formiddagen til tjukk tåke. Turen videre nordover mot Sandøya gikk derfor på kart og GPS - vi skimta knapt Gåsvær da vi passerte på femti meters Etter å ha lagt til på innersida av kaia til Cebakk (brukanes på nordlige og vestlige vinder, mens alt av sørlig og østlig møter lite motstand, siden kaia er helt åpen under og gir lite ly. En natt ved kai under slike forhold kan bli en prøvelse for dem som ikke er spesielt sjøsterke) og dratt oss ut fra svarte bildekk og potensielle striper på det "rene" Utpå kvelden dro ungene og jeg for å nyte den siste kveldssola. Lang fottur, først gjennom bygda og deretter over til ![]() Neste dag kom belønningen - etter uker med skitvær. Strålende sol fra skyfri himmel, og ungene gikk amok. (Flere bilder) Utstrakt badeaktivitet på strendene inne i Mjølvika hele dagen, mens bryllupsforberedelsene fortsatte i solsteiken. Kjøkkentjenesten ble flyttet utendørs - og brudgommen fikk en sårt tiltrengt hårstuss i god tid før kveldsferga med de fleste gjestene ankom. - Et fergeanløp er alltid en begivenhet på Ungene rakk akkurat ferga, etter å ha deltatt i et høyst optimistisk forsøk på å nå toppen av Sandøya. Frisk start, men strikkmotorene ga fort opp, siden varmen var plagsom og bekkene få. I stedet nøt vi moltene og en strålende utsikt i fulle drag: ![]() Men først ble det bryllupsfeiring, og det til fulle. Til tross for litt duskregn og surt og kaldt under sjølve vielsen i Kirkvær, ble det en gripende seremoni - som ble toppa med flott fest på brygga til Cebakk til uti de små timer. (Flere bilder) Grillgjengen hadde et profesjonelt Etter en rolig "dagen-derpå"-søndag med nedtoning, vasking, rydding og avskjed på fergekaia ble det merkelig stille i duskregnet da akterlanterna hadde forsvunnet i sør. Melankolien ség på, men ble snudd takket være Søren, den ene av tre fastboende på Sandøya. Han sensa tilstanden og inviterte på en stor og ruvende pannekakestabel - og dermed var det duket for ytterligere dager med unger i fri utfoldelse og voksne med ferie i hodet og horisont i blikket. Med base hos han og Men før det rakk vi både fisketur, et lengre besøk på butikken i Engvik m/ørten kaffekopper og kjentfolkprat og en kald og hustrig tur med seilbåten til Breivika - uten bading (i noen større grad... Ungene ble søkkblaute, men det hører med til strandliv og sjørøvervirksomhet) men med fortreffelig bål, pølser og pinnebrød... Det beste: Den gode samvittigheten etterpå, når neste dag bare kan surres bort i avslappet inneliv over kort og backgammon. (Flere bilder) Som de sier det, de som har skjønt det: Livet er en eneste lang dynamisk bevegelse... ![]()
|