![]() En pinsetur med store kontraster: Tromsø-Gåsvær-Sommarøya-Sandøya-Tromsø 17.-20. mai 2002 ![]() Årets pinse-ria fornekta seg ikke - men ble samtidig nok et bevis på at ALT vær er brukanes! Akkurat som under fjorårets sommertur. I løpet av de fire dagene vi tilbrakte på yttersida tok Vårherre omtrent hele spekteret i bruk. - Det eneste vi gikk glipp av var snøhvitt dekk og kvalmende, overoppheta vindstilla. Men sjøl uten spesialeffektene ble det mer enn interessant nok.... Mens Tromsøs befolkning drev og tråkket i 17.mai-tog på blåfrosne knestrømpebein ble flagget heist på Ariel og båten pakket og klargjort for årets første, Regnskyene hadde pakka seg rundt oss i løpet av dagen, og de første dråpene traff spryhoodet nesten i samme øyeblikk Den nyrekrutterte mesterkokken heiv seg i jobbinga, og mens resten av oss la beina på sofaen og tok fatt på boksene og avisbunken, tryllet han fram et førsteklasses Dagen etter våkna vi - utrolig nok - til blå himmel og sommerlige tendenser. (Utseendemessig. Temperaturmessig befant vi oss fremdeles i en helt annen årstid, noe de blåfrosne tærne samme kveld kunne bekrefte) Stikk i strid med hva meteorologen hadde lovet oss, kunne vi tilbringe dagen lett henslengt (tyngre... for noen) i sol"steiken" mens vi lensa unna sørover - samtidig som vi ratta en velfylt og lykkelig spinnaker fra liggende stilling. I utgangspunktet hadde vi tenkt oss en tur ut til Auvær på vegen. Men i stedet ble det - etter svakvindsstart og litt klabb og babb med navigeringen mellom skjær og grunner - en kjapp tur innom vågen på Lyngøya istedet. Ved passering så vi plutselig ei seilmast og måtte naturligvis inn og sjekke. Og hva fant vi ankret opp - annet enn en velkjent, nattlig dame (Bavaria)? - Huiende kommunikasjon avslørte at ![]() Dagen etter tok vi sjansen på en godt påkledd cockpit-frokost, før vi slapp tampene, satte seil og sklei ut vågen. Jeg tror at da Vårherre skapte sundet mellom Angstauren og Kvaløya, gjorde han det på pur f...skap. En mer steil, trang og svart plass (djevel-svelg?) vet jeg knapt av her på Resten av turen nordover, på yttersida av Sessøya, opp forbi bebyggelsen på Vengsøya, mellom Musvær og Gåsvær og rett på Sandøya - gikk i periodevis plaskende regn. Bitende kaldt og hustrig, men med god bør. Vi snitta i lange perioder over 7 knop i Siste dag: Hjemreisen stod for tur. Etter at vi kasta loss bar det sørover igjen, mens vi lensa unna i god vestavind. Høyt tempo, moderat med sjø, periodevis tørt og fint. Og vinden holdt seg inn hele Kvalsundet - mot normalt. Vi fikk også tid til testing av den lille spinnakeren (spenstig sådan...) - I perioder var det lettere kaotisk i cockpit mens den "red" oss fra side til side, samtidig som en av vinsjene hadde jamma med brasen trødd skikkelig innunder... Et skrujern, litt "handyman" - og pulsen kom igjen ned i normalleie. Uten riving eller brekkasje av noe slag. Til en avveksling. I båsen igjen ved sekstida etter en av de kjappere returene. Samtidig som regnet økte på igjen. - Men med utsikt til varm dusj - og med drøye 120-130 nautiske "på baken" i løpet av fire flotte dager - hvem kan klage på en sånn Pinse? Sjøl om det ble litt rier til tide.... ![]()
|