Denne artikkelen om sportsfiske og alkohol har stått i Villmarksliv. (Tittelen har vi «tilpasset» litt....) Innholdet er så interessant at vi gjengir det her i sin helhet, slik den er ført i penn av Terje Marøy. Illustrasjoner: Birgit Brosø

Fylla dreper, heter det. For sportsfiskeren kan måtehold være farlig nok. En cocktail bestående av en dash alkohol og avkjølt vann kan ta knekken på den mest hardføre av oss.

Laksefisker med lommelerke glir på elvesteinene og drukner. Promillen er 0.7. Forulykkede er i dag lys levende og vet ikke hvilken ublid skjebne som kan vente ham i sommer.

Skremmende perspektiver for de aller fleste av oss. Folk flest skjønner forhåpentligvis at man bør holde seg tørrskodd i fuktig lag. Men færre vet at selv beskjedne mengder alkohol under gitte omstendigheter kan utløse ukontrollerbare nervereflekser med fatal utgang.

Den gang vi var amfibier, hadde vi en velutviklet dykkerefleks. Grovt sett virker den slik at hjertet slår langsommere og blodkarerne utvider seg, man får et blodtrykksfall. Hensikten var å gjøre oss mer tålesterke for oksygenmangel under vann. Hval og sel er av de pattedyr som har velutviklede dykkereflekser. Mennesket har bare en beskjeden rest igjen. Den kan ha nyttige utslag. Personer med høyt blodtrykk vil ved hjelp av dykkerefleksen kunne trene under mer normale blodtrykksnivå i svømmebasseng.

Overfølsom refleks
Problemet er alkohol. Den gjør dykkerefleksen overfølsom, forteller dykkerlege og kommandørkaptein Svein Eidsvik ved Dykker og Froskemannskolen på Haakonsvern. Selv med moderate alkoholkonsentrasjoner, kan kontakt med kaldt vann medføre at personen går øyeblikkelig i koma. Flere obduksjoner viser at besvimelsen har skjedd så raskt at personen ikke engang har klart å trekke pusten, og døden ble kvelning uten drukningssymptomer.

Dette stadfestes av en rekke såkalte drukningsulykker som er observert. Vitner forteller at den forulykkede har fått akutte problemer og ikke gjort forsøk på å berge seg. Dermed mener dr. Eidsvik at det er all grunn til å advare både sportsfiskere og båtfolk mot kombinasjonen alkohol og kaldt vann.

Åpen smekk
Det er ikke uten grunn at så mange forulykkede er voksne menn med buksesmekken åpen. En refleks som heter miksjonssynkope (besvimelse ved vannlating) virker slik at blodtrykket i hjernen avtar når trykket på blæra øker. Når den påvirkede personen under vannlating faller i vannet, kan en overfølsom dykkerefleks forverre et allerede svekket blodtrykk i hjernen.

Alkoholen er en skummel herre. Man kan bade 50 ganger med promille og stryke med i den 51., eller man kan forulykke den første gangen. Det som uansett er klart, er at man utsetter seg for en uforutsigbar risiko om man benytter alkohol i forbindelse med vannaktiviteter. Dermed har Eidsvik kanskje tatt «trøstelerka» fra laksefiskeren som føler kulda skjære i innskrumpet «understell» etter timer i elva.

Ofte ser man at de som faller uforberedt i vannet forulykker uten forsøk på å berge seg. Dette har ingenting å gjøre med personlig hardførhet og toleransegrenser for alkohol å gjøre. Fysiologiske reaksjoner rammer den tøffeste like lett som pysa, påstår dr. Eidsvik...

Marinejegere måtte gi opp
Dr. Med. J. Chr. Giertsen (professor i rettsmedisin ved Gades Institutt i Bergen), publiserte artikkelen «Drukning i alkoholpåvirket tilstand» i tidsskriftet Nordisk Medisin (1970) Prof. Giertsen viser i sin studie at kulden i seg selv er et meget stort problem, som ytterligere forsterkes under alkoholpåvirkning når blodkarene i huden er utvidet og blodfylt. Kuldesjokk eller nedkjøling gjør den forulykkede hjelpeløs etter få sekunder, i heldige fall etter få minutter.

Fire marinejegere skulle svømme 12 minutter i 4,7 graders vann. Ingen greide øvelsen. To personer klarte å svømme i 9,83 min. (? Red’s merknad) og 11,42 min. En klarte 5 min., og sistemann 1,5 min. Før han kavet etter bassengkanten en meter unna før han sank hjelpeløs til bunnen. Selv i 23 graders temperatur ble en av forsøkspersonene så nedkjølt etter 8 minutter at forsøket måtte stoppes for hans vedkommende. Alle forsøkspersonene hadde ved 4,7 grader problem med å puste i takt med svømmebevegelsene og flere reflekser løp løpsk. De var edru, men fikk likevel problemer som ville forsterket seg vesentlig i alkoholpåvirket tilstand. Dermed understreker prof. Giertsens funn at ulike kuldereflekser rammer uforutsigbart, og uavhengig av om personen er tøff eller pyse.