Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle forbigå årets sommer-tur i stillhet - i alle fall i Kajakk & Kavvel sammenheng... Det tar seg ikke helt bra ut - kan liksom se for meg overskriftene: Sikkerhetssjefen i THPK driter i sikkerheten og drar på halvannen ukes alene-tur langs Nordland-kysten... - Eller hvor uansvarlig er det å padle fra vær til vær - langt til havs i sol og blankstilla? Det var mange av oss som soloerte i vår og sommer.... Spørsmålet er stilt - og kritiske røster har sagt sitt - du har kanskje svaret? (Med håp om mange, engasjerte innlegg i K&K utover vinteren...) Jeg forsøkte virkelig helhjerta - men noe komprimert? - å få turfølge: I løpet av de få timene fra ungeferie-flyet landa på Langnes - til hurtigruta sørover forlot kaia - gjorde jeg opptil flere mislykka forsøk på å få tak i Frank og Ernst som jeg visste drev og plaska rundt i de samme områdene jeg hadde tenkt meg. Men de var "uten dekning eller slått av" (utslått - av varmen - hadde vel vært riktigere!) - så det ble med dette. - Etter halvannet døgn på bakre dekk i lag med noen hundre midnattsol-knipsende tyskere og franskmenn, var behovet for å se andre redusert til et minimum... 
Nå traff jeg de to peningan til slutt: De tok nordgående fra Ørnes en times tid etter at jeg ankom samme sted med sørgående... Rakk å se et forvirret Ernst-hode på en lang hals (de hadde klemt seg ned bak en butikk med alt pikkpakket kvelden før) i det jeg la ut fra flytebrygga i båthavna - og padla utover. - Ikke mot solnedgangen, som hvilken som helst tredjerangs Western - men mot Årets Store Turopplevelse..... For den som tror at to uker solo i sol og blankstilla langs verdens nydeligste kyst er noe annet enn Perfekt! - må tro om igjen... Padling-soling-padling-soling i en uendelig sirkelbevegelse, bare brutt opp av litt søvn, litt mat, spede forsøk på å være litt sosial, litt ....? Planen var klar, og ble fulgt til prikke: Dagsøktene skulle bestå av like mye padling som strandliv.... alternativt bærplukking (det var enorme mengder moltebær - over alt!) - eller fotturer i nettoen gjennom jomfrunalsk sommerlandskap... For klesforbruket var en vits: Ei truse på to uker... Og det var ikke fordi jeg var spesielt urenslig.... Litt geografisk info for de som er interessert: Fra Ørnes gikk turen først ut forbi Kunna - og så strake vegen over til Fugløyvær via Floholman... Et nydelig, flatt, solbadet øyrike, nesten ribbet for vegetasjon, men befolket av hyggelige, pratsomme sommergjester... Videre via Fugløyas steile vegger til lunsj i "kanalen" i Fleina - og overnatting i betryggende avstand fra Sør-Arnøya. 
Neste dag ble mer "urban". Plaska forbi Nord-Arnøya og tok en pause på noen nydelige holmer som ligger ute i fjorden mellom Mårnes og Sandvika (Anbefales! Grov, kritthvit korallsand) - før kryssingen over Saltfjorden til Bodø. I havblikk. Sol og varme og monotone bevegelser var største faremomentet... En stund redd for at jeg skulle sovne og tippe.... Lunsj på noen holmer sør for Store Hjartøya mens jeg studerte undersiden på diverse lavtflyvende F-16’er... Turen videre oppover Landegodefjorden gikk fort unna. Mye trafikk, støy - og folk - frista ikke... Og etter et nedturpreget gjensyn med Terje Nilsens Mjelde (liten, mørk, overbefolket sandstrand! Og jeg som huska den som DET paradiset!) gikk turen videre helt opp til Kjerringøy handelssted, hvor pastaen gikk ned omtrent i ukokt form sånn utpå natta en gang... Hyggelig og uventet gjensyn med kjentfolk bak rutete kjøkkengardiner avrundet dag to av odysseen... Et vegkart over Nordland fra nittenhunderogsteinkaldt er kanskje ikke beste hjelpemiddelet å navigere etter... (i disse GPS-tider....) På en annen side er det ganske spennende å begi seg inn i et vær - runde holmer, padle inn trange sund - og hele tiden være på oppdagelsesreise: Kommer jeg igjennom, eller må jeg snu og finne en annen veg? - God innføring i norsk samferdselspolitikk er det også: I løpet av tjue år har det dukket opp mange nye vegstubber og bruer i kystnorge - Jeg fikk ofte stifte bekjentskap med "ikke-eksisterende" asfalt og oljegrus på turen... nesten som å ete en godtepose med "overraskelser". - Dessuten - viste det seg tredje dagen - er det også andre fordeler med dårlige kart..... Om morgenen gikk turen rett til havs etter frokost. For utenfor Kjerringøy ligger Paradiset! Jeg så ikke Adam og Eva, men de var der helt sikkert, et eller annet sted.... De som har opplevd Karlsøyvær på nært hold, skjønner hva jeg snakker om: Tett i tett med frodige, overgrodde - rett ut bugnende! - holmer, omkranset av kritthvite sandstrender. En og annen hytte - men ellers tomt for folk, nesten urørt... Jeg skled rundt i åndeløs beundring... og var stand-in for Adam noen timer før jeg klarte å rive meg løs. 
Senere, da jeg satt og prata geografi med Bodø-padlerne, fikk jeg et underlig spørsmål: "Karlsøyvær - ja, da så du vel kjøleskapet?" Hæ??! Det viste seg naturligvis at hele herligheten var fredet, og at den eneste plassen det var lov å gå i land, var kjennetegnet med et gammalt kjøleskap som lå og skinte et stykke oppi lia... Jeg hadde i hvert fall ikke sett noe skap... Og ikke sto det noe på kartet mitt om fredning... Men pænt va’ de’! Stø kurs nordover, fra Helløya ble det en times kryssing over Folda til Steigen, svak bris som økte til frisk mot slutten, før jeg slo i hjel et par lunsj-timer - og et par hundre klegg - ved foten av Brenntinden... En plass Prøysen ville ha likt: Små "husmanns" plasser midt i overgrodde blomsterenger... Fra Vetøya gikk turen rett ut til Husøyvær - og deretter fulgte jeg et band av småholmer og skjær opp til Måløya. Ny paradisstrand ble inntatt mens kveldssola varma i nakken. Nok et pasta-måltid avrundet horisontalt med kaffe og bok. Ble imidlertid revet ut av ensomheten av lyden av stemmer.... Sur eremitt-reaksjon. Strakte hals, og så at stranda og gressbakken "min" hadde enda en strand - på motsatt side. Fire (små? Unger?) personer drev og bar på noe tungt... Så for meg ungdomsgjeng med gummibåt og helgetur m/innlagt fyll.... Og ble sittende... Senere på kvelden, da jeg var ute og gikk meg en dessert-tur (molter, naturligvis!) - avslørte utsiktshaugen min... ingen Zodiac - men fire kajakker! Dermed ble det sosial trening i stedet, i lag med en Bodø-gjeng anført av Dorte og Per-Ivar. De hadde tatt hurtigbåten samme dag og padla utover en times tid, mer eller mindre på måfå.... Og av alle de hundrevis av mulige strender i området, hadde de valgt denne... Tilfeldig? - Det ble en veldig koselig kveld... Dagen etter fór vi videre sammen - opp til
Lauvøya - hvor vi skiltes etter en solslikkende lunsj. De dro
tilbake mot Engelvær - og tåka - mens jeg fortsatte videre - i
sol - oppover mot Lundøya. Var litt turist på vegen også,
banka blant annet på litt tysk kanon-messing.... før jeg runda
Brunvær og dro båten opp på ny, Dagen etter ble det rodeo. Han dro seg opp i en liten kuling på yttersida av Hamarøya, og turen opp til Tranøy gikk i ett. Ingen tur innom vannet under Hamarøyskaftet som sist.... Ikke fordi jeg ikke hadde lyst, men fordi jeg aldri så fjorden jeg skulle inn i... På grunn av vind og blanding av strøm og reflekssjø, gikk jeg langt fra land, og da jeg runda inn i det jeg trodde var den "riktige" fjorden - var jeg allerede på baksida av Hopøya. Resten av etappen opp og rundt Tranøy fyr gikk unna i et hattefokk - vinden rett i ræva og Sea Hunter’en i en sammenhengende, dyp tung-surf. Akkurat det den er laga for! Engelen heter Birgit, og er Trullemedlem. Men sin utgangsposisjon som sommerarbeidende på Edvardas Hus, kunne hun by på Tranøys varmeste dusj - en ren velsignelse for en saltvannsstinkende ulk med gjenstridig skjeggstubb. Og etter en bedre tre-retters, var toppen av luksus nådd... Finalen ble primuskaffe i teltåpninga på en liten, nydelig holme ti minutters padling utover i fjorden. 
Neste dag ble hvile- og festdag. Mobilkontakt var opprettet kvelden før med Mari i THPK-styret, som var på jobb i området. Så kveldsola og maten nøt hun, Hebba, Birgit og jeg på Tranøy fyr - mens jeg hadde et halvt øre på værmeldinga før kryssingen dagen etter. Vestfjorden kan være heftig. Men ikke denne dagen. En liten bris rett i mot var bare krydder i monotonien på veg fra Tranøy til den første holmen (Vadholmen) i bandet som forsetter videre vestover, gjennom Alpøya, Hustad Skjervøy, Svellingen, Selsøya. Masse nydelige holmer og skjær å velge mellom, og først ved Brettesnes la jeg meg inn og sightseeing’a yttersida av Lille Molla. Lunsj med tre hvalfangere på Skrova, invitasjon til en tur bortom fyret - og strake vegen over til kaférunde i Kabelvåg. Steikende sol og masse kjentfolk ble rammen rundt hyggelig gjensyn med "gamle trakter". - Og suksessen ble gjentatt på klatrekaféen i Henningsvær senere samme kveld. Nok et av disse pussige stedene i Vesterålen og Lofoten hvor et kaffebesøk ofte blir halvannet døgn eller mer..... (Kjent, Ottar??) Etter en kort natt på golvet i kontoret, var jeg oppe og lukta på været... Sur, frisk bris fra nordvest, og rundt hjørnet ved Presten lå skodda tett som en vegg.... Valgets kvaler... en tretten-fjorten sekunder - og så bestemte jeg meg for å fortsette sommeren... I stedet for stamping i motvind langs yttersida av Vesterålen, ble det full sommer, mer holmer, mer sandstender, mer pasta, mer av det meste.... i et par dagers tid - til jeg ble henta av Anna og Odd i min egen bil på veg til Vesterålen og Arctic Sea.... På tampen - et "bilde" fra en sen, solfylt, svett strandkveld med havblikk i nærheten av Offersøy: - Musikken ble avbrutt av en trafikkmelding som fortalte at "ferja fra Gryllefjord til Andenes er avlyst på grunn av dårlig vær". - Av og til kan også Virkeligheten virke fullstendig absurd. Jeg følte virkelig med de i klubben som hadde satsa alt på "Senja rundt" (som erstattet den opprinnelige ukes-turen rundt Kvænangen) Konklusjon: ?? Er det noen som har lyst til å bli med på tur neste sommer? Fra Ørnes - og sørover! Bent Svinnung, 1997 
|
fantastisk strand
- mens det tetna til i sør. Fottur oppe i fjellet om kvelden,
blant forrevne tinder og imponerende skiftninger... Sola og
skyene velta seg om hverandre blant steile, dramatiske vegger -
mens de første regndråpene nådde ansiktet...