Stemningsfullt på Skarvassbu

Det kan måle seg med de hotteste konsertene - det årlige julebordet til Fjellsportgruppa i Troms Turlag på Skarvassbu. Med hensyn til popularitet that is. Men naturligvis kraftig nedskalert hva gjelder antallet hauer, for å si det mildt...

Like fullt tok det bare i overkant av to timer fra invitasjons-eposten ble sendt ut via Yahoo-lista - til det var smekkfullt. Tjue "menige" - samt en høyst elastisk festkomité som strakk seg til smertegrensa - i takt med antallet veteraner med treig avtrekksfinger. (Les: Tastaturfingre) Men det årner seg som oftes for snille gutter og jenter. Etter et par-tre forfall og litt justeringer av gjestelista i forkant av avmarsj var de fleste tårene tørret - og de festlige kunne stå med hauet langt nedi sekkene lørdag morra, fullt opptatt med pakkinga.

Pastellhimmelen i vest speila seg i blankholka i Krokdalen før vi hadde parkert og fått vårskian på sekkene. Det første stykket gikk til fots - før forholdet stein/grus og snø passerte 40-60 og det var tid for å spenne på seg plankene. Den liflige lyden av stein mot sløv stålkant klang lystig mens vi snirkla oss oppover forbi Krokvatnet på leting etter noe som likna på sammenhengende snøflater. Og fjorårssmøringen satt perfekt - så godt at tapet av en av fellene gikk fullstendig upåakta hen. Et kjapt streif tilbake langs sporet var helt resultatløst - så dette blir vel til en god turlagshistorie i en av "topp"bøkene i dalen når stasen smelter fram en gang utpå vårparten. Så - finner du en svart, smal skifelle så vet du adressen!

Føret over fjellet var upåklagelig. Akkurat passe mye hvit, fast nedbør for gi nødvendig gli - samtidig som vardinga var like tydelig som på en barmarkstur om høsten. Bare å koble inn automatgearet og skli stille sørøstover. En del vind og kaldt på småfingran, men også en fantastisk kveldshimmel: Rødlilla rester av dagslys som plaska i et stjernedryssa hav - ispedd nordlystunger. Vakrere får du det knappast... sukk

Bare de siste få hundre meterne ned til Storskarvatnan var det nødvendig med kunstig lys. Mest på grunn av at blandingsforholdet stein/snø var i ferd med å utjamnes. Vårski eller ikke: Det er nå greiest å komme fram i ett stykke.

Vel framme på Skarvassbu ble det gløgg avec - mens de siste etternølerne fikk karra seg i hus. Og så var det klart for pynting og klargjøring til det store etegildet. Snart sto koldtbordet overlessa med godsaker, og folket hadde fått på seg glitter og tversover - og inntatt startposisjon. Så gikk skuddet... Etterfulgt at et assortert utvalg kinesiske morosaker som freste mot mørk nattehimmel og dryssa kaskader av glitter over de feststemte.

Det er rart med det: Bare du fyller godt nok opp siger det fort på. Så også denne gangen. De første festbremsene krøyp i posen etter ett en gang og sovna tvert, og med bare ett rom til disposisjon følte resten av selskapet seg snart "forplikta" til å følge etter.

Fordelen med rimelig lange netter er jo at starten påfølgende dag blir desto tidligere. Og etter en kjapp frokost var nyhytta rydda, vaska og klar i god tid før kirketid - og folket på veg inn i Goretex og skisko.

Hjemturen var helt drops. En enda mer fantastisk, pastell himmel - og flott føre de slakke kilometerne tilbake til snøgrensa. Før det ble barholka- og lyngavslutning ned bakkene forbi alpinanlegget.

Vellykka? Mega! Og så populært som julebordet har blitt, er det bare å starte forberedelsene til neste år allerede nå: Konfigurere Outlooken til å sprute ut "JA!"-autoreply på alt som blir sendt ut fra felleslista fra og med midten av november. For sikkerhets skyld.