For andre året på rad blåste og regna den tradisjonelle pinseturen bort. Det årsvisse besøket på Nordkvaløya og Grøtøya var i ferd med å endre status - fra 'tradisjon' til 'digresjon'.
Noe måtte gjøres, og gammelpelsan festa grepet den påfølgende helga. Folket ble informert via en kort og saklig epostlistemelding, forfattet av nessekongen:
Hei
Pinseturen blåste visst bort i år igjen. Et par av oss tar løs i ettermiddag fra
Mikkelvik med kurs for Sandvika på nordspissen av Hersøy. Været for de ytre
herligheter er delvis skyet oppholdsvær med minkende vind i løpet av helga fra
fra laber til lett bris. Så på lørdag er det bare å padle videre utover så
langt vi orker.....Hvor, har vi ikke helt bestemt oss for. Om noen av dere har
lyst til å slå følge
hadde det bare vært hyggelig.
hilsen herrene
Schwenke & Svinnung
Som skrevet - så gjort. Fredag ettermiddag var to optimister blitt til seks - som rulla ut fra parkeringsplassen i samla flokk ved femtida. Etter handlerunden gikk turen nordover Ringvassøya mot Mikkelvika. Hvor vi sjøsatte i småskvalp mens himmelen foretok en full effektgjennomgang. Fra helblått og sol - til dypgrått, ispedd enkelte dråper.
Men da vi skumpa oppover langs vestsida av Hersøy ble han gradvis bedre i været, sjøl om vinden ble liggende på en frisk nordøst. Vi droppa en (potensielt) forblåst kveld i Sandvika til fordel for litt mer (forventet) ly bak haugene på Laukviknesset på Nordkvaløya.
Turen over ble tung og monoton, mens vi krumma nakken mot iskald vind og en del skvalp. Men snart kunne vi sette baugen i henholdsvis
rullesteinsfjære og keile, bære utstyret tørt - og få opp teltene i en fart for å få ly før skiftingen til lofotbunad og polvotter. Ikke utprega varmt med andre ord. Skikkelig neglsprett...
Men snart var hele gjengen i middagslaging, vedsanking og saging/kløyving. Og før midnatt kunne vi fyre opp turens aller første bål i ly av presenning og haug. Vi fikk kun streif av yr på duken. Resten av natta forløp idyllisk. Noe uteliggeren vår bør være fornøyd med. Han sjansa på å kjøre duk- og posefritt. Og det holdt - begge nettene. Til tross for at yr.no hadde lovet oss noe annet.
Men siden vi var seint framme, og enda seinere i posen, så lørdags morgen ble lørdags ettermiddag før vi hadde avslutta frokosten og pakka sammen. Kursen ble satt for østsida av Grøtøya.
Underveis ble det sjekka i skottene - det kvinnelige turinnslaget hadde intuisjonen i orden: NOE manglet... Og da vi tok en pause i ly av noen vegger et stykke nord på Grøtøya kunne hun konstatere at kamuflasjen til jervenduken nok en gang hadde fungert utmerket. Og nå lå posen i lyngen på Lauviknesset og venta på en langspurt påfølgende dag. (Hun fant den der
hun hadde lagt den)
Men nå satt vi på Grøtøya - og bekymringene for alt gjenglemt ble lagt til side for en stund. Og tomrommet fylt opp av pannkaker og sirup, produsert av sjefskokken/
nessekongen. De smakte fortreffelig i solsteiken, og antrekket gikk fra full vinter til sommer med det samme vi kunne legge ryggen mot varm granitt. Det tok tid - mye tid - før vi klarte å rive oss løs og krabbe ned i båtene igjen.
Vinden roa seg utover ettermiddagen, og da vi hadde runda nordspissen og begynt på turen sørover langs vestsida av Grøtøya var det bare så vidt at vi fikk nok trøkk til surfene.
Men et ekstra gear gjorde underverker - og det gikk fort, til vi runda inn mellom holmer og skjær ved Sørgrøtøy.
Det var en del fallvind på stranda og teltplassene - men vi trengte ikke å trekke så langt opp i lyngen før vi kunne rigge oss til med pils og kanonutsikt - mot øyriket i sørvest.
Det tok lang tid før vi klarte å komme oss i middagslaging og vedbæring. Og sjefen diska opp med full treretters.
Og denne kvelden fikk vi endelig tent et skikkelig fjærebål. Som inneholdt det meste - og fikk det til å ryke godt av både vibramsåler og fuktige sokker. Det ble nok en lang kveld med sniktrekk og (nesten) minusgrader i nakken - og varm pils og sydentemperatur i fronten. Bedre får du det knapt her ute.
Neste dag våkna vi til steikende sol mot duken. Og mens folket fant fram hue og småsko, ble det fotosafari i høyden. Og nok et knippe med yttersiaidyller.
Da vi omsider kom oss i kajakkene igjen, seig vil langsomt langs sørsida av Grøtøya mens vi inspiserte hver sandflekk og hver bukt. Før de to racerne satte kursen mot gjenglemt jervenduk - mens vi andre la han rett over mot nordspissen av
Hersøya
Det ble en kort prat med nessekongen - før vi fortsatte langs østsida av øya. Ved Engholmen dro vi hardt babord og tørna opp på den lille stranda helt nord på holmen. I ly av skogen fikk vi oss sesongens første (fullverdige) sommersmak i solsteiken. Antrekket ble lettere og lettere, mens kaffekoppene ble flere og flere. Det var tungt å rive seg løs - og det ble sein ettermiddag før vi omsider orka å pakke ihop og fortsette sørover mot Mikkelvik og bilene.
De to-tre regndråpene mot ruta noen minutter etter avgang var en mager trøst. Men den funka i det minste. Noen minutter....
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|