Høst- og vinterturene til gammen er spesielle. Særlig de fuktige, forblåste - hvor du stadig vekk er ute og kikker i været, ser på bølgefronten som skyller inn over bukta - og lurer på hvordan han kommer til å være når det er tid for avgang. Bedre? Verre? Blir dette den gangen da jeg også skal bli nødt til å gå fjæra hjem?
Helgeturen i slutten av september begynte imidlertid som en pastell høstdrøm. Sein kveld med kajakkpakking i Skarsfjorden - i de siste restene av en rosa solnedgang.
Etter å ha stressa igjennom den sedvanlige opplasting- og handlerunden rett i bakkant av jobb. Kjøreturen utover mens vårherre gradvis skrudde ned blenderen var en lise.
Han var fullstendig havblikk og speilhav mens vi glei utover fjorden, runda nordvestspissen av Ringvassøya, passerte fyret ved Klokkerholmen - og satte baugen i tanga ved gammen i god tid før midnatt, akkompagnert av de aller siste, knapt merkbare restene av dagslys. Men med nydelig stjernehimmel og en smal månesigd
som varslet liten avstand mellom flo og fjære.
Siden vi traff høvelig godt i forhold til floa kunne vi gli nesten helt inn på sandstranda. Noe som er en stor fordel her ute! De som har prøvd å buksere seg inn eller ut på fjære sjø - med eller uten bølger - vet hva jeg snakker om. Stein, tang, lange strekk ved sleping eller vaklevoren bæring, bølger som bryter og slenger deg på tverra for et godt ord... you name it. Og enda verre: Stormfjæra - når det rosa fjellet lengst ute i
bukta - som du også kan beundre i dagen, på land sør for nesset - er blotta i all sin
knivskarpe herlighet... Det er flere grunner til at det stort sett bare er kajakkpadlere som bruker Øra...
Men vi hadde silkehav og vindstilla. Og fjærepilsen ble spretta i friluft - under stjernedryss. Før vi trakk inn i gammen til fiskesuppe avec, og erstatta stjernehimmelen med stearinlyshimmel - hengestaken over bordet var fullsatt.
Nok plass - nok mat. Siden værmeldingen tydeligvis hadde skremt bort de fleste med "Søndag: Regn og periodevis kuling på ytre strøk". Kun tre sjeler
hadde kasta loss: En herværende sykkelentusiast, en fraværende blålys-kjører - og undertegnete. Med andre ord: Kvalitet framfor kvantitet. Det ble sein kveld før folket
spredde seg i terrenget eller rulla ut posen i gammen.
Neste morra var det grått, men tørt. Som gradvis ble erstatta av lett yr ut over dagen. Og som igjen gikk over til regn og vind - etter hvert (natt til søndag) også betydelige nedbørsmengder. Jeg hadde nyteltet/forteltet stående til testing, og det fikk kjørt seg - uten at det viste tegn til å verken å mislike bygene eller røskinga fra sørvesten. Helt tørt innvendig, hvis en luftfuktighet på nærmere 100% kan holdes utenfor... smil - Men temperaturen var stort sett
så bra (atten grader registrert på dagtid lørdag!) at tørke-fyring innendørs i teltet var ute av frågan. Vi hadde jo dessuten gammen å krype inn i. Og der var det var godt med plass...
Standarden på matstellet var utmerket: Egg og bacon til frokost (lunsj for noen....) og full fårikål-koking på kvelden. Akkompagnert av fludium og fuktige historier til lands og til vanns - inspirert av
været utafor. Vi fikk god tid til å studere vind og bølger - og til å kose oss med peisvarme og stearinlys-idyll innomhus. Kun avbrutt av korte, nødvendige streif i hustrige omgivelser - mens vi kasta lange blikk mot skinnende varme som tøt ut av
dør- og vindusåpninger. Gammen er en fantastisk plass i mørke og dårlig vær!
Søndag morra opprant, etter ei natt hvor himmelens sluser åpna seg - og værgudene kjørte et par kortvarige kuling-tester. Mengden nedbør fikk vi imidlertid ikke noe inntrykk av (ut over hageslange
-mot-teltduk følelsen) før vi kom tilbake til Skarsfjorden og så at sjøl små bekker hadde blåst seg opp til hvitskummende raseri. Men vinden og bølgene kunne beundres fra land - mens vi pakka oss ferdig, vaska og rydda, sjaua litt ved - og fikk posisjonert kajakkene i forhold til floa. - For skal du ankomme eller ta løs rundt halvflødd er keila rett ned for gammen greiest. Kortere ut til åpent hav - dessuten bryter det minst her. Tar du deg tida til å kikke litt først og studere bølgemønsteret, bør
det være en grei sak å komme seg forholdsvis tørt og greit gjennom normal stor sjø.
Vi hadde drømmeforhold denne dagen. Akkurat passe mye bølger til at avgangen gikk smertefritt. Og utpå var han kun vindsjø, hadde ennå ikke klart å grave seg skikkelig opp. Så vi fikk flott og morsom bølgepadling på vegen nordover - til vi runda inn Skarsfjorden. Litt skvalp, surf/halvsurf - men lite som brøt. Og kun korte perioder med noe som - med litt fantasi - kunne minne om kuling.
Avslutninga i Skarsfjorden var et kapitel for seg. Stikkord: Fuktig! Jeg vurderte ikke engang å skifte, men trakk lua godt ned i panna, lekte akvariefisk - og pakka meg ferdig - før vi avslutta helga med kjøreturen hjem og lossing i Sjølundfjæra. Men vellykka tur? You bet....
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|