Sol på Zapffetoppen

Hollendaren, Hollenderan - kjært barn har mange navn. I tillegg har klatrefolket navna toppene og veggene i området langt ut over det Statens kartverk har klart å få med seg. Hele båten er representert, hør bare: Kjølsvinet, Baugen, Masta, Lanterna, Styrhuset. Vil du vite mer anbefaler jeg Kvaløya Archives. Men sånn er det vel ofte. Padlefolket har også en tendens til å 'modifisere' eksisterende stedsnavn (Hurra- stranda, Liv Sortlandstranda) - og plutselig har de gamle navnene gått fullstendig i glemmeboka. På Hollenderan er imidlertid (heller ikke) dette noe problem, for her er det nesten bare klatrere å se. Navning og terminologi er innarbeidet - og velkjent for de aller fleste.
For klatrefolket er Hollenderan mest kjent for bratte og luftige klipperuter. Med lange linjer, lite løst og grodd, gode sikringsmuligheter - og en spektakulær utsikt fra standplass eller midt i opptaket. Bedre kan du knapt ha det - med sele på. Men heller ikke vinterforholdene står tilbake. Massivet og området rundt byr på mange og bratte (is)renner, rygger og egger, anmarsjene er korte og effektive (fra vegen: 2-3 timer, fra klatrehytta maksimalt en halvtime).
Bildene på denne sia ble tatt på veg til/fra Styrmannstind og Zapffetoppen en tindrende blå og varm 18. mai - etter at vi hadde slitt oss opp lia i regn og sludd på nasjonaldagen. Mange medfølende tanker gikk derfor til kompisene som prioriterte jobb og urbant kaféliv framfor dette...