Sånn sett er jeg vel ganske enig med Fredrik Wandrup i Dagbladet som filosoferte over Språkrådets forslag til 'nyvinninger' i en kommentar på nittitallet, Godt taima språk-røsj.

Så jeg lover: Nærmere Språkrådet enn dette kommer jeg ikke! I hvert fall ikke på en (god?) stund... smil

At jeg bruker opp hele årskvoten på sørpesnø kan naturligvis være helt tilfeldig. Det blir opp til deg som leser å avgjøre...

Men - i det minste sier overskriften litt om de forholdene som møtte oss - et lækkert utvalg FSG-ere - denne helga tidlig i juni. Iskald nordøst på utsatte rygger, slush og steikovn i solbaka flanker oppunder Store Russetind (1405 meter).

(1) Det ble tidlig avgang fra byen for de fleste. Mens andre - som hadde tjuvstarta kvelden før både på reise og rus - kunne plukkes opp fra en grøftekant på et noe mer anstendig tidspunkt på døgnet. For deretter å bli skyssa de siste par kilometerne bort til tindfoten.

(2) De første kilometerne - og tre hundre høydemeterne - gikk på traktorveg, sti og myk skogsbunn. Åpne sletter og fjorårsgress med innslag av ny, irrgrønn tilvekst, innramma av glissen bjørkeskog.

(3) Vi møtte snøen samtidig som vi sa farvel til de siste bjørkene.

Ferden gikk videre per ski - opp flanken oppunder den svarte, nakne fortoppen (1242 meter).

Etter vårens 'ryddesjau' var snøen pepra med stein og grus - som for lengst hadde smelta seg ned i den gråhvite flaten takket være solvarme og plussgrader.

(4) Ute av renna - og oppe på første skuldra etter en kort travers. Helt klar for første matpausen. I bakgrunnen bunnen av Balsfjorden med deler av bebyggelsen i Nordkjosbotn.

(5) Starten på nydelige kjøreflanker. I bakgrunnen Balsfjorden og toppene på østsida av Lavangsdalen.

(6) Piggtind begynner å dukke opp bak ryggene på nordsida av Balsfjorden. Akkurat passe hard snøflanke med tynt lag av våt styresnø.

(7) Hvilke rennesystem var det egentlig vi skulle følge til topps? Turlederen finnavigerer et stykke lenger opp i hovedflanken mens resten av turlaget beundrer utsikten vestover, ned mot Russetindbreen.

(8) Hundre høydemeter nærmere toppen. Sola har begynt å bake skikkelig, og snøen er tung og våt. Men skredene er få og udramatiske.

(9) Snøflanket opp mot den steinete avslutningen under hovedtoppen.

(10) Frontgruppa krysser seg opp under fortoppen de siste par-tre hundre høydemeterne.

(11) Hovedtoppen er innen rekkevidde.

(12) Toppskavlen og deler av ryggen videre mot fortoppen rett sør på 1311 meter

(13) Det spirer og gror i solsteiken. Fargerik idyll i en bergsprekk rett oppunder hovedtoppen.

(14) De siste meterne til topps langs ryggen. De fleste lemna skiene her og tok beina fatt.

(15) På egga - med fantastisk utsikt mot fjellan i sør: Melketindan, Lille Russetinden og Storvasstinden. Til høyre toppen av hovedflanken.

(16) Samling rundt toppvarden. I bakgrunnen Rakeltinden og deler av breen.

(17) Avslappa velvære etter turen opp. Noen benytta anledningen til å legge på et par høydemeter.

(18) De to nordlige fortoppene - utsikten utover Balsfjorden.

(19) Utsikten sørover... Upåklagelig!

(20) Bunnen av Balsfjorden med Nordkjosbotn.

Og avslutningen av turen? Til dere med sans for bratte svinger: Det skal vel ikke mye fantasi til for å skjønne hvordan 1100 høydemeter arter seg i solsteika slush og under optimale kjøreforhold. Kort og greit himmelsk! Og av hensyn til eventuelle følsomme sjeler med heftig skiabstinens forblir returen udokumentert - bildemessig.

Dagen ble avsluttet med nok en solbada topp - denne gang i kjeks. Softisen på Vollan var en nærmest euforisk opplevelse etter nok en dag i paradis. Og det helt på overtid, bare tre uker før starten på kajakk- og seilsommeren.