I det siste har tørrdraktfeberen begynt å spre seg i miljøet. Vestfeberen har herjet i årtier, med det som følge at i dag tar alle det for gitt at vest er et rasjonelt sikkerhetsutstyr å bruke når en padler havkajakk. Ingen stiller spørsmålstegn ved dette.

Vi må vel bare innrømme at våre padleferdigheter og vårt sjømannskap i mange sammenhenger ikke er helt topp. I hvertfall ikke i forhold til eskimoene som utviklet kajakken og bruken av den. Dette er vel også for mye forlangt, da de i hovedsak trengte kajakken i sin kamp for tilværelsen, mens vi trenger den til hobbybruk.

Derimot er vi som oftest underlagt de samme vilkårene for vår aktivitet som eskimoene var. Vi har tilnærmet likt utstyr når det gjelder båt og åre, og vi er underlagt tilnærmet de samme forhold når det gjelder vær og vind.

• Hvor rutinerte vi er i det vi holder på med?
• Hvor god er vår kunnskap?
• Hvor erfarne er vi i havpadling?

Det er vanskelig å være rasjonell uten å ha erfaringsbakgrunn. Vi har lett for å kopiere strategier som andre bruker, men deri ligger også svakheten. Hvis vi som padlere er så usikre på situasjonen at vi skulle ønske vi hadde tatt på oss passivt sikkerhetsutstyr, så har vi allerede feilberegnet situasjonen kraftig.

Usikkerhetsfølelsen er et godt faresignal. Overhører du dette signalet ved at du stoler på passivt sikkerhetsutstyr, eller at du overlater ansvaret for din personlige sikkerhet til andre, er du en utrygg padler å være sammen med på tur.

Hva er det vi ønsker å oppnå ved bruk av vest og tørrdrakt?
Jo, økning av sikkerheten og trygghetsfølelse

Hva er det vi egentlig oppnår?
Jo, en utvidelse av sikkerhetsmarginen, denne sikkerhetsmarginen spiser man fort opp ved å padle inn i forhold og situasjoner som man ellers ikke ville gjort uten utstyret. Resultatet er at man sitter igjen med en falsk trygghet.

Aldri ut av båten
Bruk av våt/tørrdrakt og vest er hensiktsmessig i elvepadling, til havsurfing/leking, og for nybegynnere . I elvepadling er det lagt opp til mye rulling, og det er og tatt høyde for at en kanskje må ut av båten. Ved havpadling, og her ser jeg bort ifra padling i Sjølundfjæra en soldag, er det altfor risikabelt å havne utenfor cocpiten.
Det som da gjør at en berger helsa, kan mer tilskrives tilfeldigheter og flaks, enn god planlegging.

Kameratredning: Siste post før draugen
Kameratredningsteknikker kan fungere i rolig sjø, og moderat vind. Ved forlis i sterk vind og/eller høy sjø, vil ikke disse teknikkene fungere.

Passivt sikkerhetsutstyr: Et kollektivt selvbedrag
Feil bruk av passivt sikkerhetsutstyr, vil altfor ofte føre til at en spiser opp sine sikkerhetsmarginer, til en falsk trygghet, og i realiteten til at sikkerheten til sjøs blir lavere.

Det er ikke dermed sagt at vest og tørrdrakt, eller for den saks skyld også signalraketter og sambandsutstyr ikke kan være lurt å ha med seg, men da skal det brukes bare hvis en situasjon oppstår der du er nødt å bruke det. F.eks. hvis du i løpet av stormen må padle av gårde for å skaffe hjelp til din turkamerat som er blitt syk, eller du må avlegge rapport til din mor som forlanger at du ringer hjem på lørdagskvelden.

1. Sikkerhetsopplysning for nybegynnere (Gjerne i form av kurs) - Uværstrening med tørrdrakt og vest, f.eks. i Grøtfjorden i pålandsvind og med følgebåter.
2. Vektlegging av trygghet i kajakken som det grunnleggende. Dette innebærer trening av støttetak som hovedteknikk isteden for dagens sterke overfokusering på eskimo-rulla. Eskimorulla er en sirkuskunst av en teknikk som så å si ingen mestrer når situasjonen virkelig er der.
3. Enhver opparbeider godt sjømannskap i sitt eget tempo. Og enhver tar anvar for sin egen progresjon, selv om klubben arrangerer en fristende nybegynnertur på yttersia i februar.
4. Diskusjon på ambisjoner, ferdigheter og turadferd både før tur, og underveis.
5. Machokulturen i klubben tones ned. Ikke så mye fordi denne er negativ i seg selv, men fordi den gir en svært uheldig signaleffekt for den som kommer som nybegynner i klubben, og trenger forbilder og referansepunkter for egen oppfatning av det å padle havkajakk.
6. Innse at nybegynnere må tas mer på alvor. For denne gruppen er passivt sikkerhetsutstyr på sin plass. Etter endt sertifisering, må derimot ikke vest / drakt og åreposer osv. bli noen sovepute for progresjonen i deres utvikling av de ferdighetene som trengs for å bli en trygg padler

Yngve Larssen 1996 Fotos: Birgit Brosø og Mari Karlstad