En kajakktur Hansnes - Karlsøy - Hansnes i perioden 3. - 5. august 2001
Det er fullt mulig at skiltet "parkering forbudt" med underskilt: "Snuplass for buss" betyr noe annet på Hansnes enn andre steder i verden. En annen mulig fortolkning er at lensmannen hadde lagt inn ekstra "slakk" siden vi hadde valgt (tilfeldig?) å dra på tur samme helg som Karlsøyafestivalen gikk av stabelen - og følgelig ville delt skjebne - og hvite 
innbetalingsblanketter i plastpose under vinduspusseren - med x-antall andre biler som også "leste" skiltinga på sin egen måte. I alle fall var det vanskelig å finne innsmett for en velbrukt Transporter i stripa med tett parkerte doninger.
Det nye parkanlegget på sørsida av fergeleiet på Hansnes har blitt flott, men har samtidig fjernet de beste plassene å sette ut kajakker og parkere biler før tokt nordover i øyriket rundt Vannøya, Karlsøya, Reinøya og Arnøya. Erstatninga - bære båtene over autovernet ved snuplassen og ned i steinfjæra på nordsida - er kortere, men litt mer plundrete. Men bevares: Vi snakker om nyanser... Så lenge ikke lensmannen kommer og ruinerer turbudsjettet. Etter en times kjøretur fra Tromsø og kort og hektisk pakkerunde var vi i padlinga nordover sundet fredags kveld, i lett motvind og med selskap av tett fergetrafikk og forventingsfulle festivaldeltakere på veg til Karlsøya.
Vi ante de første basstonene som lydløse skjelvinger i kajakkdekket kort tid etter at vi slapp nordspissen på Reinøya, og på veg over til Karlsøya nådde fragmenter av lyden fra PA-anlegget oss som bølger av blomsterduft fra en fjern oase. Vi kosta på oss et lite streif forbi bebyggelsen og sugde inn et par munnfuller av festival - før vi fortsatte, og runda østsida i tiltagende
motvind. Eksponert for nordavinden dro havet seg godt opp over grunnene ved fyret, og på veg vestover igjen ble det en del skvalping og halvsurfer - før vi kunne slippe oss innover mot den største perlen av dem alle, Sandvika.
Karlsøy er en spennende og frodig øy på mange måter, noe hjemmesidene kan fortelle alt om. Mye "danske" assosiasjoner - og det skyldes ikke bare historisk slektskap med Lone Kellermans "Ryg dansk". Også landskapet - spesielt sand"dynene" i Sandvika - har et umiskjennelig preg av dansk vestkyst - og appellerer til en avslappet og romslig livsanskuelse, godt tilbakelent i Thermarest-stolen med en pils i hånda. Som en venn av meg - av broderfolket - oppsummerte: "Danskerne lever usundt og dør lykkelige".
Men først må du komme deg i land, og det kan by på visse problemer ved nordavind. Han bryter godt, og kommer du nærmere flo kan du oppleve at den øverste delen av stranda kan bli i bratteste laget hvis du 
prøver å surfe tørt. I stedet for en kjapp utstiging og berging kan du risikere å bli dratt ut igjen, komme på tverra og bli kjørt i vaskemaskina. Spør de i klubben som har prøvd det. Du vil ikke tro hvor mye sand det går an å få inn i cockpiten i løpet av et par runder i sentrifugen. For ikke å snakke om i klærne, håret, ørene! - Løsninga er den samme som i Breivika på Rebbenesøya: Sett kursen for bekkeleiet helt til venstre på stranda. Det er flatere og har nok lommer av vann til at du kommer deg greit og velberga inn. Og deretter er det bare noen titalls meter å bære opp til gresskanten - og de første, gode telt- og bålplassene til høyre for båtvraket og den sammensunkne jordgammen. Paradis er klart til å inntas.
"Sandvikas venner" har gjort en flott innsats for å rydde og vedlikeholde stedet. Fritt for søppel, ferdige bålplasser og egen utedass. (Oppe i skogen, drøyt hundre meter til høyre for landingsplassen) Turen over til bygda tar et drøyt kvarter langs opptråkka sti. Anbefales!
Vi drøyde imidlertid turen over til andre sida - og Festivalen - denne kvelden. Fikk i stedet opp klubblavvoen - og heiv oss i pilsing og middagslaging. Duskregnet, klokka og temperaturen innbød da heller ikke til store utendørs - og nattlige - utskeielser. I stedet ble det posen og natti-natti.
Men neste dag ble det festival! Kom oss opp i rimelig "kajakktid", spiste frokost, fikk besøk av geitene - og var i gåinga over til bygda sånn etter middag en gang, i selskap med lette regnbyger. Kjapp 
kikk innom konsertområdet - før vi satte kursen mot brygga, i selskap med øyas mest rocka geit. (Som sannsynligvis hadde kraftige identitetsproblemer ("Er jeg menneske?") og led av blærekatarr og røykebein - skal en dømme etter oppførselen rundt bålet på konserten seinere på kvelden) Men puben fikk være i fred for oss denne gangen, i stedet ble det gjensyn med kajakk/Arctandriae-venna 
og traktering under presenningen på de to fembøringene som hadde tatt turen fra byen. Avbrutt av et kulturelt forsøk - på å finne kulturstien rundt øya. Bare delvis vellykket, (fant geitestien, men fant vi kulturen?) men til tilgjengjeld ble det tid til et forfriskende bad i krystallklart vann over orgasmisk rullesteinsbunn. Nummeret før... Den marinerte hvalbiffen som Trond tilbredde vel tilbake i fembøringene ble prikken over i-en
Skal ikke gå i detalj om sjølve festivalen, men det ble et trivelig gjensyn, ikke minst med Karlsøy Prestegård. Underlig var det imidlertid, omtrent som å bli kjørt i en tidsmaskin og spytta ut i biter: Litt seksitall, litt åttitall... Blanda musikalsk, regnet avtok - bålet og folkan varma. Absolutt noe som kan - og bør - gjentas. Turen over til Sandvika på natta gikk lett på mjukt underlag.
Søndagen opprant - og med den: Sommervarmen. Merkbar temperaturøkning allerede da vi stakk hodene ut av lavvoåpningen - og på vegen tilbake rundt vestspissen hadde vi havblikk og nydelige padleforhold. To timer ble nesten i minste laget, men ferieungene på flyplassen venta, så det var bare å laste opp og trille hjemmover med bilen full av utstyr - og et par Barcelona-studiner som skulle rekke flyet hjem til 40 varmegrader etter 10 dager i Nord-Norge. Sannsynligvis det våteste og kaldeste de noen gang har opplevd, uten at det hadde skremt dem særlig. Det dreier seg bare om Innstilling. Ikke sant, folkens?
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|