Fire strender... og et bryllup

En "seil"tur (for motor) Tromsø - Likvika - Sandøya - Engvik - Breivika i perioden 8. - 16. august 2001

Hvis det ene stikkordet for årets nordnorske sommer har vært vann - under kjølen(e), i håret og støvlene - så må det andre være SAND. På samme nevnelige og unevnelige steder... samt en god del flere. Fra grå, finkornet (nesten pulverkonsistens) i Breivika på Rebbenesøya til grov, hvit skjellsand i Mjølvika på Sandøya - i alle varianter og blandingsforhold. Stemningsbildet til høyre - symptomatisk for været nordpå i store deler av august - er tatt i Breivika, med Sør-Fugløya i bakgrunnen, nesten skjult av regntåke. Kanskje ikke det beste badeværet... Men pølser og pinnebrød smakte like godt!

Men før vi kom så langt: Avgangen fra Tromsø en onsdag ettermiddag foregikk i nydelig kveldssol - med båten full av forventningsfulle unger og en hvitmalt Maxim Gorkij i bakgrunnen. Strake vegen ut Kvalsundet med junior ved roret - så lenge han gadd. Hvilket innebar autopilot det meste av vegen, far med kaffe og aviser i cockpit mens ungene "rula" under dekk med bordet breddfullt av prosjekter og alle varianter av teknologisk leketøy. Og godterier. Snaue seks timer med havblikk før vi kasta anker utafor Likvika, etter å ha runda Gåsvær. Nattlig og lettbent utforsking av de to strendene i sommerparadiset på yttersida av Kvaløya - før vi etterlot flater fulle av tegninger og spor, entra Zodiacen og tørna inn under dekk.

For å våkne utpå formiddagen til tjukk tåke. Turen videre nordover mot Sandøya gikk derfor på kart og GPS - vi skimta knapt Gåsvær da vi passerte på femti meters avstand. Tåkeluren var i flittig bruk, til vi var fri av Ringvassøya og fikk tilbake sikten mot Rebbenesøya og øyriket videre nordover. Da vi sklei inn til kai i Mjølvika for å ta en hjemmebygd noen-og-førti-foter med Svalbard-"aner" i og Ravika-tilhørighet i øyesyn, sprakk det helt opp over oss - og vi fikk et døgns (for)smak av sommer.

Etter å ha lagt til på innersida av kaia til Cebakk (brukanes på nordlige og vestlige vinder, mens alt av sørlig og østlig møter lite motstand, siden kaia er helt åpen under og gir lite ly. En natt ved kai under slike forhold kan bli en prøvelse for dem som ikke er spesielt sjøsterke) og dratt oss ut fra svarte bildekk og potensielle striper på det "rene" skroget med landtauet som ligger der til disposisjon - ble det hilserunde. På bryllupsgjester og familie. En god del av dem var kommet utover allerede, til tross for at den store dagen var først på lørdag. Festlokalet var allerede mer eller mindre ferdigpyntet, mens brura rota med rødpennen og prøvde å få bordplasseringen til å gå opp.

Utpå kvelden dro ungene og jeg for å nyte den siste kveldssola. Lang fottur, først gjennom bygda og deretter over til strendene på nordsida av øya. Storsandvika, Trulle-padlernes favoritt åpenbarte seg i all sin prakt med skikkelig langfjære (et mareritt å måtte bære kajakkene over hundre meter på det verste... Ikke blant MINE favorittlandinger) og lav kveldssol som streifa fjellrabbene i øst. Inspirert av et pågående verdensmesterskap i friidrett ble natta innledet med utstrakt fysisk aktivitet på sandflatene. I tillegg til kilometervis med streker og tegninger, ble det også satt nye verdensrekorder i fleng: I lengde med bevegelig (sand)planke, steinkast med og uten tilløp og variabel vekt, tangkast med og uten rotasjon... For å nevne noen. Og tid til å nyte soloppgangen. (Flere bilder)

Neste dag kom belønningen - etter uker med skitvær. Strålende sol fra skyfri himmel, og ungene gikk amok. (Flere bilder) Utstrakt badeaktivitet på strendene inne i Mjølvika hele dagen, mens bryllupsforberedelsene fortsatte i solsteiken. Kjøkkentjenesten ble flyttet utendørs - og brudgommen fikk en sårt tiltrengt hårstuss i god tid før kveldsferga med de fleste gjestene ankom. - Et fergeanløp er alltid en begivenhet på Sandøya, men denne gangen var mottakelseskomiteen ekstra stor, og gjensynene mange og varme.

Ungene rakk akkurat ferga, etter å ha deltatt i et høyst optimistisk forsøk på å nå toppen av Sandøya. Frisk start, men strikkmotorene ga fort opp, siden varmen var plagsom og bekkene få. I stedet nøt vi moltene og en strålende utsikt i fulle drag: Et solbadet festlokale (mens resten av bygda lå i skygge) og den steile vestsida av Rebbenesøya med innseilinga til Breivika, som skulle bli et av turmålene noen dager seinere.

Men først ble det bryllupsfeiring, og det til fulle. Til tross for litt duskregn og surt og kaldt under sjølve vielsen i Kirkvær, ble det en gripende seremoni - som ble toppa med flott fest på brygga til Cebakk til uti de små timer. (Flere bilder) Grillgjengen hadde et profesjonelt lag med hvalkjøtt og laks, vi andre nøt resultatet - og heiv innpå til magen bula som et halvgått svangerskap. Ungene moillkosa sæ i lag, fløy til og fra, hadde tv-stue i båten mellom slagan og holdt det gående til langt på natt - til de omtrent sovna "på post". Mens vi andre tok for oss av bordets (søte) gleder - og dreide på salsa- og gammaldansfoten i et forsøk på å finne takten. Ett av mange høydepunkt (et annet storkoser seg her sammen med mor og far) i Siv og Halvor-eventyret som startet under en kombinert padle- og skøytepåsketur til bestemor-huset på Hammarøya seint på nittitallet.

Etter en rolig "dagen-derpå"-søndag med nedtoning, vasking, rydding og avskjed på fergekaia ble det merkelig stille i duskregnet da akterlanterna hadde forsvunnet i sør. Melankolien ség på, men ble snudd takket være Søren, den ene av tre fastboende på Sandøya. Han sensa tilstanden og inviterte på en stor og ruvende pannekakestabel - og dermed var det duket for ytterligere dager med unger i fri utfoldelse og voksne med ferie i hodet og horisont i blikket. Med base hos han og ungene i sjølbygd hus nord i Mjølvika beveget vi oss ute når været tillot det, og koste oss innendørs med spill og god mat mens regnbygene tømte seg over et tåkegrått landskap. Først i slutten av uka begynte vi å bevege oss hjemover til Tromsø igjen - etter å ha smuglytta på værmeldinga og funnet ut at sommertemperaturene og strandlivet først ville komme over helga. Tidsnok til første arbeidsdag.

Men før det rakk vi både fisketur, et lengre besøk på butikken i Engvik m/ørten kaffekopper og kjentfolkprat og en kald og hustrig tur med seilbåten til Breivika - uten bading (i noen større grad... Ungene ble søkkblaute, men det hører med til strandliv og sjørøvervirksomhet) men med fortreffelig bål, pølser og pinnebrød... Det beste: Den gode samvittigheten etterpå, når neste dag bare kan surres bort i avslappet inneliv over kort og backgammon. (Flere bilder) Som de sier det, de som har skjønt det: Livet er en eneste lang dynamisk bevegelse...