Mørketidspadling

Neglesprett og nysnø i Grundfjorden i slutten av desember

Så kom den da endelig - snøen. Etter at han hadde rast tulling på yttersida noen dager i midten av desember, var det som om noen plutselig dro ut støpselet. Vestavær og sterk vind ble erstatta av en gradvis mykere nordvest - og plutselig steg håpet om hvit postkort-jul. Og ganske riktig: Med vinddreininga kom de første fillene dalende, og snart var barmark omgjort til dundyne av puddersnø.

Jeg har stor tro på meteorologene for tida. Derfor la vi - Amerikaneren og jeg - opp helgas utvidete helgetur slik at vi skulle treffe maksimalt i forhold til strøm og vindretning. Og samtidig unngå å snø helt inne i Skarsfjorden - med alt DET ville medføre av trafikkale forviklinger rett oppunder Jul. Vi bestemte oss derfor for fergeleiet i Mikkelvik som startpunkt, og godt før tolv fredag hadde vi unnagjort opplasting, handling og en times bilkjøring - og kunne sette kajakkene på snøen og begynne å pakke i. Kjapp tørr-surf ned i fjæra - og vi kunne skli ut på dypblått hav.

Vinterpadling har absolutt sine orgasmiske sider. Blandavær og småskvalp er spennende nok, men skyfritt, fullmåne og pastellhimmel overgår det meste. Hva er det de sier? "MÅ bare oppleves!" Så også denne gang: Krystallhimmel over oss og en svak nordavind i ryggen, på veg mot Grundfjorden.

Vinter innebærer kulde - og behov for noen justeringer av antrekket. Men de er få, for stikk i strid med hva de fleste tror er ikke forskjellen mellom sommer- og vinterpadling så stor. I hvert fall ikke her i nord. Siden sjøtemperaturen bare varierer et fåtall grader på årsbasis, kan fem minus i fjæra fort bli til et par-tre pluss i padlehøyde når du vel kommer deg utpå. Samtidig blir varmen du produserer mens du padler lukket godt inne under spruttrekket - kajakken forvandles til en flytende termoboks.

Men når du til slutt stiger ut - passe fuktig og klam - er "bunaden" eller tilsvarende nesten en livsnødvendighet. Skifting fra innerst til ytterst på rekordtid, kjapp tilgang til votter/hansker og tørr lue. Hvis du da ikke tilhører de priviligerte som kan slepe utstyret rett inn i oppvarmet gamme eller hytte og vrenge av deg der.

Hva er så "riktig" påkledning underveis? Mitt vintervalg er tynn ull/kunstfiber under padlejakka, neoprensko, god lue, tette neopren årevotter eller tilsvarende. (slog/gummi, med og uten fór/"innmat", med/uten lange mansjetter) - Under spruttrekket behøver du ikke gjøre stort i forhold til vår/høst, men litt avhengig av hvor i verden du padler kan du plusse ytterligere på komforten med en liggeunderlag-bit under hælene og i setet (alternativt Thermarest-pute) for å ta unna noe av "sniktrekken". Og står Svalbard eller tilsvarende på turplanene bør du vurdere å isolere hele cockpiten. Underkjølt hav er kaldt... veldig kaldt.

Annet tips: Mange minusgrader kan bety nedising. I tillegg til at det voksende panseret etter hvert kan påvirke stabiliteten, risikerer du at knuter og remmer (spesielt for Sea Hunter-folket med harde luker) fryser til massive isskulpturer på dekket. Da kan en beredskapstermos med varmt vann i cockpit være redningen. Og reservehandskene bør ligge på samme sted, ikke under nedisete luker...

Til slutt: Lys. Etter at Pelsen klarte å senke sin nyinnkjøpte, kanadiske lysmast med sugekopp på fem meters dybde utafor Vengsøya sist høst har det vært liten nytenkning på belysningsfronten. En og annen blink til å feste på armen er sett i fjærsteinan, sammen med diverse modifiserte diodevarianter, opprinnelig konstruert for sykkelbruk. Men den optimale løsningen for farvann med tett båttrafikk og moderat bølgehøyde glimrer med sitt fravær. Kanskje fordi det knapt ER båttrafikk på yttersida i mørketida. En diodelykt med lang batteri-levetid gjør samme nytten - og er ekstra kjærkommen når middagsstellet skal kontrolleres eller avishaugen gjennomleses.

Mørketidsdager med få daglystimer setter også en del begrensninger i forhold til sommer, midnattsol og mulighet for 24 timers økter - hvis padlelysten først er der. To-tre timer på havet og resten på land er slett ikke uvanlig. Derfor er varmt innendørsliv med ved/koksfyring og behagelig ståhøyde langt å foretrekke framfor krumrygget teltliv med primus og dårlig klestørk. (Been there, done that...) Men det finnes også dem som sverger til lavvo og store, feite rekved-bål. Hele året.

For oss ble det imidlertid inneliv. For alle pængan - og vel så. Målet for turen var den lille andelshytta på nordsida av Grundfjorden, resultatet av en god handel som ti padleentusiaster gjorde sent på nittitallet. Etter en del mindre justeringer som blant annet omfattet innsetting av ovn og nye vinduer og en strøken solterasse på østsida, framstår den i dag som et godt vinteralternativ for dem med tiltakslyst og sjarm nok til å få innpass. (Vi slapp igjennom nåløyet ved å alliere oss med en av eierne. GOD strategi, spør du meg)

Etter at vi hadde plaska sørover en drøy times tid i penværet kunne vi sette baugen i fjæra ved den gamle fergekaia. Og etter å ha fått skifta, tømt kajakkene og grynna sti opp til hytta, kunne vi begynne å fyre oss opp til plussgrader. - Deretter var det duket for en svært så behagelig helg med rikelig med mat og medbrakt, inklusive to gitarer som hadde fristet turen på bakdekket, behørig innpakket i plast. Spilleøktene ble bare avløst av korte vedsjauing-raid og et og anna turiststreif langs fjæra.

Vi holdt også et øye og øre på trafikken på fjorden. Eller rettere: Mangelen på trafikk. Vi var helt aleine i paradis, til tross for løslige avtaler med flere potensielle etternølere som vurderte å legge utover. Men da lørdagen opprant og han gradvis dro seg opp i en god del mer vind og snøbyger, avskrev vi dem - samtidig som tussmørket kom sigende og visket ut alle konturer. Men vi ga opp LITT for tidlig. For ut av kovet grodde det brått noe som i første omgang minnet om en bølge - men som viste seg å være en velbrukt Svalbard med kjent innhold. Pelsen hadde ankommet.

Han snødde tett i bygene hele helga, så vi fikk oss en god måkkejobb søndag formiddag før vi var klare til å pakke i. Det ble også tid til å kaste et langt blikk over skulderen mot helge"heimen" - før vi bukserte farkostene ned på tangen og kunne skli ut i pastellen igjen. Med hver vår gitar på bakdekket.

Vel framme ved nesset skiltes vi. Pelsen la kursen mot bunnen av fjorden mens vi andre kryssa over mot Mikkelvik gjennom et belte av frostrøyk og iskald østasno. Småskvalp og nedising ble etterfulgt av sjauing og neglesprett. Til kajakkene igjen var tømt og anbrakt på biltaket - alt mens varmeapparatet smelta seg gjennom isrosene på innsida av frontglasset. - Nordlyset spiste de siste dagslysrestene mens vi rulla inn i stjernehavet.