Stamsund - Utsikt fra et stuevindu

Eller kanskje tittelen heller burde vært Lengselen etter Vågakallen? Utilnærmelig troner kjempen der i øst på en klar høstdag mens han slåss med værgudene om oppmerksomheten. Somme tider klarer han å overliste dem - og kan reiser seg majestetisk som et strålende Soria Moria og nyte kveldssola. Andre ganger pakker de han inn i en tjukk snødrev-fell som visker ut alle konturer. Minusgrader-hermelin.

Du blir veldig opptatt av VÆR med en sånn utsikt. Har du først havna i godstolen er det vanskelig å rive seg løs. Blikket blir mer eller mindre limt fast til horisonten med hurtiglim. Og sånn går no dagan...

Og LYS... Alle nyansene fra transparent pastell til knugende dypblått, ofte innafor et og samme kaffekok. Det blir til tider lite gjort med et slikt tivoli i nabolaget.

så også i vindusposten om morran - når de første solstrålene lurer seg nølende rundt hushjørnet og tar til med å leke seg i blankt glass.