Årets første legg i laidback skipper-lykke
Egentlig burde det vel være helt overflødig å feire starten på hver eneste sesong med bilder tatt med samme vinkler og utsnitt - av samme fotograf og delvis også samme, gamle mannskap. Det er i det hele tatt et ganske begrenset antall mulige motiver på/av en seilbåt - uten overgang til fisheye-linse. - Eller ved å utvide "rekkevidden" via akrobatiske stunt hengende i et fall (når var det jeg skifta DET sist...?) på veg opp i masta.
Men det er rart med det: For oss som er vant til at det ikke er noe sensasjonelt med vinterlige tilstander fram til nasjonaldagen - og vel så - er det STORT å kunne kaste loss på 1. mai, heise seil og skli sørover mot sola. Godt innpakka i lofotbunad, men med småfingran og øran delvis avkledde mot skarp vårluft. I alle fall på slør. Og i ly bak spryhooden. Noen minutter. Kanskje. Eller kanskje ikke. ("Det var ganske kaldt... Egentlig burde jeg ha kledd på meg mer! - Har du sett vottan mine??")
Og tilfredsstillelsen over at alt virker - tilsynelatende. Fra helt nedpakka vinterdvale under presenning ettermiddagen før - via avkledning, utpakking, smøring, gnikking og lufting - til noe som kan minne om "klart skip". Til og med Volvo Pentaen starter, etter litt kjærlig hjelp og en kjapp, nattlig laderunde - etterfulgt at et minutt med startmotoren.
Borte er den dårlige samvittigheten for alle inspeksjonsrundene som IKKE ble gjort til båthavna i løpet av vinteren - alle gangene naboen kunne melde at "jo da, det så ut som Ariel hadde det godt. Måkka forresten av litt snø i forbifarten - siden jeg nå først var der nede".
Og sjøl om jeg foreløpig (av HELT naturlige, finansielle grunner) har unngått "trefots-sjuka" så blir det mye glansa papir utover. Sikling på alt som KUNNE vært ombord, BURDE vært der. Eller som det hadde vært "kjekt å ha". Hva var det de sa var definisjonen på en seilbåteier? En som står under en kald dusj og river i stykker tusen-lapper?
Novisen var nå i alle fall storfornøyd med den lille lufteturen. Lufta båt og seil fikk vi også, spinnakkeren stod stor og potent og samla sollys på veg opp Balsfjorden, mens vi brukte kikkertene flittig på de 10-12 andre seilerne som var ute og tørka duk. Diskuterte design, eierskifter, sesong- og sommerplaner. Og til uka starter seilkursene i Tromsø Seilforenings regi.
God sesong!
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|