Teltduken smeill skarpt samtidig som aluminiumsbuan i teltet bule kraftig innover, utafor e vindsuset absolutt ikke av typen "du ska få en dag i mårra..". Klokka e 0430, 16. mai 1994 på Forrabaltstranda på Rebbenesøya.

E e lysvåken tvert og vrenge på mæ anorakken over makkoen og rekk så vidt ut i teltåpninga for å se at kajakken (40 kg) prøve sæ som luftskip med innlagt loop. Landingsplassen 30 m borte e dessverre et svaberg og lyden e den samme som når du tygg suind et sukkertøy.

4-åringen e også våken men beordres tel å snørpe igjen soveposen. Han skjønne nok at det e nokka på gang og adlyr uten overtalelsesrituala. Ho mor e oppe i sittestilling og bidrar som teltstang og ballast til teltet som også e "ready for take off".

Ute e lufta fylt av sjørokk, sandfokk og snykov. Rokksøylen jage som kvite spøkelsa over havet tel dæm løse sæ opp høyt oppe i krattskoglien. Kajakken blir innfanga med krumma rygg og sjanglanes ganglag (ikke blot kvelden før) og slept inn i ett søkk. Resten av padleutstyret som e pakka i en sekk blir kilt inn i ei bergklipa. Ekstra bardunsnore og plugga e heldigvis der det skal være og alle de nånogtredve festepunktan på teltet blir belagt.

Etter en god times intens jobbing ser det ut til at teltet står, men for sikkerhets skyld rekognoseres en nødbivouakk under en stor stein før æ tar sjansen på å krype inn i teltet igjen forr å stoppe neglespretten. Vi har tydligvis lagt oss mett i løypa førr et polart lavtrøkk og har problema med å stå han av selv på land. Forrige gang det skjedde va på Hillesøya på nybegynnerkurs. Da lå lavvoen flat med brøtten stang allereia på andre rossa og kursfolket endte opp som huleboera under hver sin stein oppe i ura. Med småfolk på laget denne gang e det et alternativ som virke litt usikkert selv om den rekognoserte hellaren i ura under Forrabalten e god og lun.

Planen va opprinnelig å padle rundt Rebbenesøya, men pga. værmelding med frisk bris og periodevis liten kuling hadde vi valgt å bli på Forrabaltstranda og heller padle dagsturer i området. Med familien på tur legges det stor vekt på å få med sæ værvarslet førr feskebankan om morran og om kvelden. Varslet om kvelden den 15. snakka kun om fresk bris/liten kuling fra nordaust slik det hadde vært allerede i flere daga uten å påvirke turaktiviteten noe særlig. Riktignok hadde snyelingan vært litt mer merkbar dagen før, men Forrabalten hadde tatt godt av førr de værste vindkulen.

No va han imidlertid slådd om på vest/norvest og Forrabalten va det ikkje lenger mye hjelp i. Den lille kulingen va også førrbaska sterk og vi så jo selvfølgelig frem tel å høre det justerte varselet fra meterologen om morran i 8-tia. Men neida, vakthavende meterolog va tydeligvis begynt på 17.-mai feiringa eller så hadde han kutta forbindelsen til værobservasjonspostan på Fugløykalven og Hekkingen - fresk bris, perioder med liten kuling fra nordaust gjentok han, alt mens vi lå der og hadde nok med å prøve å holde teltet på bakken.

Han hadde vært litt slakkare ei stund, men meterologen hadde knapt satt over til Oslo før han på ny dro tel fra nordvest. Ny økt ute med steinlegging av teltpluggan og oppstabling av de største russestokkan på stranda som skjerm mot den verste sandflukten og sjørokket. Minstemann på 9 måneda hadde ikkje estimert nån ting før no, men han lar sæ ikkje distrahere lenge før han som normalt syg sæ fast i puppen og lar det stå tel.

Som forventa gjer han sæ ut på dagen og kajakken kan dras ut av snyfonna for nærmere inspeksjon. Glassfibertustan blafre freskt etter at han har lagt av sæ gelcoaten på svaberge og kjølen har fått innlagt slalomsvinga klar førr å ta overgang tel elvepadling. Buan i teltet har fått permanent kromning telpassa nordvesten og diverse småeffekta e førsvuinne i snyskavlan. Påskestemninga e imidlertid upåklagelig og det meste av kvitfargen bråne fort bort mens Forrabalten Mek. Verksted etableres.

Utpå kvelden cruise vi hjemover i god rute for å nå barnetoget. Skagesundet krysses med en sprukken kjøl fylt med margarin (slutt å bruk Soft - det beste e Melange) og skroget teipa som en middels julegave. Midnattsola e der den ska være og jungelordet gjelder fortsatt, "det er når kontrastene er på det sterkeste at menneskene er som lykkeligest".

Tor Edgar Ripman

PS: En telefon til Fugløykalven bekrefter opp til full storm om morgenen den 16. Kari Wilhelmsen på værvarslinga, som forøvrig er ekspert på polare lavtrykk, kunne også fortelle om et ubetydelig lavtrykk fra Barentshavet som plutselig bare hadde eksplodert utenfor Torsvåg uten sjanse for å komme med i noe værvarsel før det nærmest hadde passert.....

PPS: Æ kommer fortsatt tel å høre på værmeldinga.