Tromsø-padlere på veg rundt Håkøya en solfylt ettermiddag kunne studere restene av denne stolte skuta rett før passering brua. Galeasen Gunborg har ikke forlatt kai siden midten av åttitallet, da hun måtte "legge inn årene" på grunn av manglende vedlikehold. I dag er hun et trist syn, der hun ligger på bunnen. Mastene som tidligere stakk opp, er nå også borte.
Derfor dette nostalgiske tilbakeblikket, fra tida da hun fremdeles var et flytende smykke. Bildene er tatt i Vesterålen og Lofoten på seinsommeren 1983. Vil du vite mer, om galeas generelt - eller Gunborg spesielt, kan jeg anbefale en bok som kom ut på Editions Gallimard. Voiles i 1981, skrevet av Marie-Christine Merametdjian, i samarbeide med Gerd Schwalenstöcker: Revivre sur la mer Gunborg. Ou le monde meilleur de M.-C. Merametdjian. |
Her finner du hele historien om båten, fra nybygd storhetstid - via gradvis forfall - til hun endte opp helt nedrigga, som sandlekter. Det var på dette tidspunktet Marie-Christine og Gerd fant henne, og viet noen år til å bygge henne opp igjen til staselig galeas og flytende hjem. Med alt tilhøranes, inklusive potteplanter og piano. Hele denne prosessen er detaljert og levende beskrevet i boka som du blant annet kan bestille her. 
|
|
Den finnes riktignok bare på fransk, men er til gjengjeld gjennomillustrert og lekker, med eiernes egne bilder, tegninger av Gilbert Maurel og Bertil Bonns og malerier av Anssi Asunta.
