På tur med honningsvågværingan

Etter en provianteringstur tel fire tusen, henting av 6 kilo saltfesk og 7 kilo reinkjøtt, satt vi klar i havnebassenget i Honningsvåg med blytunge kajakka. Snøbygan kom og gikk. "Ja, no e vi klar", sir Bernt, og så e vi igang. Et vanvettig tempo fra første padletak. Kåre me nykajakken og en treningstur bak sæ lede an. Tankan går telbake tel starten på Tromsøya rundt. Æ begynne å tvile på mæ sjøl som padler i denne ulvegjengen. Det va fan så mange som skulle markere sæ, men det roa sæ heldigvis litt ned etter hvert. Man måtte bare vasne forsiktig å aldri stikke næsen foran. Første stopp var hytta tel han Bernt. Mellomlanding på Bessmarhallen førr dem som ønska å være med på måseggplukking. I en våt og bratt fjellvegg satt de ruganes måsan. Arnolf og æ karra oss langs foten av fjelle. Bernt befant sæ fleire etasja over, på turnsko i den sleipe og råtne fjellveggen. Me træning fra barnsbein, bevæga han sæ som ei katt fra rede tel rede, mens stormåsan hang og skreik over. Ned kom han med 120 egg på bringen. Undertegnede fant ett og Amold fire. Inne på hytta venta tre svære gryte me reinsdyrbuljong. Appetitten va upåklagelig, og etter diverse øl og "Olsen driver" tok vi kveld.

Færden gikk videre tel gammen me pause i Finnvika, dær vi kosa oss i deilig vårsol på svabergan. Gammen tel Honningsvågsværingan ligg vakkert tel. Æ må næsten bare bruke betegnelsen "høy standard" el. "alt på stell" om hytta dæmmes. På gammen laga Bernt tel saltfesk på ordentlig vis. Flæsk i rikelige mængda, kålerabi og potet blei servert sammen me fesken i vaskevannsfat pga. mængden. Seks kilo på sju persona forsvant fort, kaffe og konjakk blei fortært, og snart sov Arnolf i settanes stilling me pannebrasken i bordplata.

Ferden gikk videre rakt over Tufjorden i jamt sig. Yttersia blei enda mer yttersia og i Tunes gikk vi i land tel fantastiske omgivelsa. Storhavet rett ut, Knivskjellodden like øst, og vi e i støtet tel endelig å runde Nordkapp og heile Magerøy. Nordøstlig vind rett i fleisen trua det videre framstøte, et kulingvarsel skape uro. Ulike altemativa diskuteres. Bernt tar ledelsen: " Vi padle i natt klokka to, han har lagt sæ da og vi får mestrøm".

Vi lade opp før etappen, vi vil ikkje komme i land på minst tre tima. To store fårikål gryte på kok, soving før og etter middag. Sagnet som Bernt skulle fortelle gikk æ glipp av. Mye fresk luft og hard padling gjør en bygutt trøtt. Kåre får ikkje sove, han har smerta i arman og e urolig, men det forhindre han ikkje i å stadig slå av en kjapp kommentar.

Vi e klar, Unik, termos me te, rosiner, Kvikklunch og matpakka i lommen. Vinden har stilna og vi sig i formasjon ut mot Knivskjellodden. Kåre har gitt beskjed: " Vi skal fan ikkje ha nokka heksing". Alle adlyde og snart dokke Nordkapp opp. Et fantastisk skue, bilda blir tatt. Dette e havpadling, forr en flott tur og gjæng, tenke æ, og fortrenge heilt tankan på at reserveåra ligg hjemme og pompa i båten som æ demonterte ikkje e erstatta me ei ny. Midnattsol e det ikkje, førr mot nord ligg mørke skya å true.

Nordkapp passeres, og en sir: " Snu dokker ". Heile plattået e omhylla av mørke skya, og vinden begynne å puste oss i ryggen. Æ trøste mæ me at det blir iallfall surf ut av det, og ikkje motstamping. Tempoet økes, stadige sideblikk ut mot storhavet. Æ spøtte i sjøen førr det har æ hørt skal hjælpe. Snart e vi i Oppnan.

Kulingen kom me full tyngde en halvtime etter at vi kom i land. Havet gikk kvitt. Landligge på Oppnan. Tre kuldegrada. Ishinne på ølglasset. Kom mai du skjønne milde.

Passeringa av Helnes fyr "times", ingen strømsjø, nordøsten kom ikkje, skommdotta dandere have. Honningsvåg e like om hjørne, tolv padlemil e telbakelagt og øya e vår.

Vi e klar førr Svalbard!

Hilsen Børge