Halvgjort - er velgjort?

En padletur Fiskebøl - Brottøya - Lauksund - Store Molla - Svolvær - Henningsvær - Kabelvåg - Svolvær 14 - 19.7.01

Mye kan sies om været i Nord-Norge i juli 2001, deriblant forblåst, vått og langt ifra sommervarmt. Ikke rart at flere av fellespadleturene med Tromsø-deltakelse - både offisielle og mer spontane - ble en smule amputerte etter hvert som motvinden tiltok og regnet plaska ned. Gjengen som hadde satt seg fore å padle rundt Austvågøya i Lofoten måtte også til slutt melde pass etter å ha ligget "værfast" et par dager på Klatrekafeen i Kabelvåg mens nordvesten (med vindstyrker opp mot 40 knop) lekte Bøygen i Gimsøystraumen. I stedet for en meningløs kamp mot naturkreftene ble det retur til Svolvær og første nordgående hurtigrute. Men tur? Jepp, det ble det! Og sjelden har vel SÅ få hørt SÅ mye på værmeldinga.

Også uttalt anarkisme krever en viss grad av organisering... Etter at gjengen hadde brukt fredagskvelden og -natta til å forflytte båter, biler og lægemer til Stokmarknes, heve litt øl på pub og teste båthavn og sentrumsplener, brukte vi formiddagen (etter lang frokost i cockpiten på Ariel) til å tjune inn forventningene og samordne innkjøpene. Deretter ble kursen satt mot Melbu og ferga over til Fiskebøl. Høyt turtall, lav irritasjonsterskel, kort tid og mye bæring ble for en stund erstatta av den tradisjonelle svela og kaffekoppen - før ny intensiv bærerunde (gjennom hele ferga - halvmaraton!) til alle båtene lå laina opp i duskregnet på kaia. Til stor glede for turistene. Sur start med andre ord - og halvbra landingsforhold under kaia - før vi omsider kunne plaske oss østover langs Hadselfjorden. Freden og turfeelinga seig på...

Første stopp ble vestsida av Brottøya, ved inngangen til Raftsundet. En sjarmerende kombinasjon av idyllisk sand-paradis med godt med teltplasser - og en mer kultivert innerside. Og flust med hyggelige urinnvånere, både på to og fire. Skepsisen var stor hos gjengen etter strandhogg - da de første kurukene åpenbarte seg og fantasiene rundt aggressive kjøttberg fikk fritt spillerom. Men etter en rotblaut middag fikk vi andre ting å tenke på. Om det var Olsanestind som sendte sin vrede ned over oss er usikkert, men fallvindene klarte i hvert fall å legge Northface'n min skinnflat - for første gang siden den ble pakka ut på åttitallet. Flytting i all hast - til alle hadde etablert nye telplasser litt mer i ly for værgudene. Men allikevel ruska det godt hele natta - så da vi ble vekka på morrakvisten av kvinnehyl var første innskytelsen at noe - eller noen - var i ferd med å lette. Nå var det imidlertid bare kuene (usedvanlig harmoniske, må få mye stell og kjærlighet!) på nabogården som kom på sin sedvanlige morravisitt i fjæra. Så da kontakten var etablert - og den verste skepsisen på begge sider var overvunnet - ble det riktig så hyggelig og trivvielt. Vennskapsgaver ble overrakt, kyrne inspiserte båtene - og trakk seg deretter stille og rolig tilbake. Sein frokost kunne inntas i friluft, med et og et halvt øre på værmeldinga på radioen. Og vi gikk på ekspedisjon. Hyggelige møter og kjentfolkprat - og det ble sein ettermiddag før vi omsider kom oss av gårde ned Raftsundet, i passe tid for å unngå den verste motstraumen.

Rolig og bedagelig padling ned Raftsundet i lav kveldssol. Mye vakkert for øyet, ustressa leting etter bakevjer, moderat med motstrøm - mye av tida med snøret ute. Med litt tålmodighet ble det nok til en sei-koking da vi om sider gjorde strandhogg i Lauksund, sør for Ulvøya og noen steinkast fra Digermulen. God sandlanding, flotte teltplasser på noe som for år tilbake må ha vært en forsamlingsplass. I det hele tatt våknet nysgjerrigheten på hva Lauksund må ha vært i tidligere tider. Forfallet preget plassen nå, men gammel storhet satt fremdeles i veggene... Noen som kan hjelpe?

Digermulen neste. Kun en kort padletur etter at vi hadde kasta loss. Proviantlageret ble komplettert, og et par regntunge timer slått i hjel på kafeen mens vi drøfta vegvalget videre. Vel ute i sundet igjen bestemte vi oss til slutt for yttersida av Store Molla, siden værmeldinga gikk på ulike nordlige varianter. Noe som viste seg å være helt rett. Mens han gikk hvit i Øyhellesundet, presenterte sørsida av øya seg fra sitt aller beste: Røft, rått tilhogd og formet av havet, ispedd irrgrønn frodighet og hvit sand. Etter å ha cruisa fra øst til vest fant vi oss ei paradisstrand rett før Brettesnes: Akseptabel ly for nordøsten, flott sandlanding, plass til 3 telt - med litt bruk av fantasien og stokking av plugger og barduner. Nok en kveld med stor og god middag og en felles utforskningstur før leggetid. God, daglig rutine som anbefales på det varmeste!

Og så: Neste morgen ble det endelig bading! Første og eneste gang på denne fellesturen, behørig dokumentert i fall noen tror vi bløffer.... smil. Godt endelig å få lufta lægemet etter noen dager "on the road", soltørke med ryggen mot varme svaberg. Frokosten smaker aldri bedre enn når den kan inntas i selskap med Adam og Eva.

Vinden hadde tiltatt i løpet av natta, og for å unngå en lang krysning fra Skrova til Henningsvær la vi vegen videre opp Molldøra - rett mot Svolvær i nordvest. Langs nordøstsida av Lille Molla (som åpenbarte en rekke små og lekre sandidyller. Perfekte mål for senere besøk) Havet hadde dratt seg opp en del, og mye av turen gikk i rotete sjø og med delvis motvind fra nordøst. Stor spredning på gjengen: Noen skulle rekke apoteket i Solvær, andre trøbla med cockpittrekket - solidariteten ble tøyd noen hundre meter. Men alle kom seg til slutt til samme flytebrygga inne i sentrum, sannsynligvis den varmeste - hvis ikke eneste varme? - plassen i Svolvær denne dagen. Mer kafeliv (til glede for alle turistene: Moteoppvisning i særklasse, med innslag av alt hva en sliten padlegarderobe har å bidra med av hull, netting og kvikke fargekombinasjoner) før vi entra båtene og tok en halvannen times langspurt til - viste det seg - endestasjonen for ekspedisjonen, Henningsvær. Stort sett sidevind og gode padleforhold mens vi snirkla oss innimellom holmer og skjær på veg vestover.

Koselig gjensyn med folkan på Klatrekafeen etter at kajakkene var anbrakt under ei brygge ved slippen og vi hadde fått leid oss et skikkelig krushund-hus et steinkast fra kafeen. Mye sosial samrøre, god musikk og øl - ispedd korte ekspedisjoner til fots og per bil - alt mens vi lytta på værmeldinga og kikka opp Gimsøystraumen. Men håpet svant: Vinden bare tiltok, meteorologene kunne ikke love noen bedring - og å pade mot elendigheta fra nordøst var ute av frågan. Ei natt ble til to - før vi bestemte oss for å avbryte rundtur-forsøket og heller returnere til Svolvær for å ta hurtigruta nordover igjen til forberedelser av Arctic Sea og fortsettelse av seilferie. Turen gikk nok en gang langs foten av Vågakallen, men denne gangen med innlagt stopp på Rødbrygga i Kabelvåg. (På jakt etter gamle sommerminner?) Alltid en hyggelig plass å besøke.

Vi avslutta turen som vi begynte den: Med bæring. På og av hurtigruta. Det siste skjedde i styrtregn utpå natta på Stokmarknes - før vi fant oss ei drosje og kunne krype under dekk på Ariel igjen. Juli 2001 var definitivt måneden for seiling! Men det er en annen historie.