Nærkontakt med en fredelig kjempe utafor moloen i Stamsund
Noe av det triveligste med seiling og kajakk er stadig nærkontakt med dyre- og fuglelivet på yttersida. Med tykk strek under nær. - Enten det skjer i form av en oter tatt "på fersken" av stillegående kajakker midt i etinga eller - som i dette tilfellet - en halvvoksen brugde (Cetorhinus maximus) på matauk et steinkast fra Stamsund.
Skjønt - ordet halvvoksen gir kanskje gale assosiasjoner - når de fullvoksne eksemplarene av denne verdens nest største haiart (bare hvalhaien blir større) kan måle opp til 14-15 meter.
Men brugda er en fredelig kjempe som bare jakter på plankton. Den svømmer gjerne rett i havskorpa med gapende munn og siler ut krill i gjellegitteret. - Så også karen vi traff. Ubekymret sklei han rundt i blikkhavet med megamunn og etterligna en parodi på "Haisommer". Fiskere fra den britiske øya Man har da også gitt den kallenavnet big-mouth.
Brugda liker å ligge i overflata og ”sole seg”, og britene omtaler den derfor ofte som sun-fish. Det kan by på problemer. Spesielt når sommerhavet er fullt av singlettkledde machomenn i nypolert glassfiber fullstappa av hestekrefter. I løpet av kort tid opplevde vi en nesten-ulykke hvor en gutt med hår på brøstet - som var mer opptatt av å sanke beundrende blikk enn av farvannet forut - holdt på å kjøre rett over kjempen. 
(Og det med båten full av unger - resultatet kunne ha blitt et spektakulært svev...) På ryggen til karen var det da også spor etter noe som må ha vært en nærgående propell.
Brugda trekker inn mot nordlige deler av Nordsjøen og Norskehavet om våren og sommeren, og om høsten går den inn mot kysten (den vi traff var tydeligvis litt tidlig ute) før den trekker tilbake i dyphavet der den overvintrer. Forskerne vet ikke hvordan, men antar at den ligger i dvale på bunnen og tærer på leveren. Leveren utgjør 17-25% av kroppsvekten - og var hovedmålet for brugdefisket.
Brugda er ikke særlig fruktbar. Den blir kjønnsmoden som fireåring og går drektig i vel to år. Ungekullene er små - opptil seks halvannen meter lange unger. Og denne langsomme formeringen er en av grunnene til at det tidligere så omfattende fisket har gått over i historien.Vil du vite mer om brugda og fangsthistoria, finnes det et par gode artikler på fiskeri.no.
Kompisen vår tok liten notis av seilbåten og fortsatte ufortrødent med sitt. Ved et tilfelle holdt han på å svømme rett på oss - men korrigerte i siste liten, og lekte i stedet "delfin" på baugbølgen en stund. Før han - etter nesten-ulykken - syntes det ble nok nærgående propeller og trakk til havs igjen. Det siste vi så av han var snuten, ryggfinnen og halefinnen som bølget i retning av Henningsvær som tre niser med cruisingkontroll....
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|