Beliggenhet
I kjeften mellom Eggum og Sandøya, på nordvestsida av Vestvågøy.
Beskrivelse
Et mylder av holmer skjær, grunner og båer. Et kajakkparadis, kort og greit! I likhet med resten av dette bassenget - som også er fullpakka med flotte opplevelser for dem uten motorstamme og kjøl. Men vær obs på at mye - mer enn du tror - feller tørt på fjære sjø.
Rester etter tidligere bosetting finner du flere steder på sjølve Borga, blant anna oppe ved sandstranda i Makkelvågen. Men det som står igjen av bebyggelse befinner seg på sørøstsida av øya. (Se også turbeskrivelsen Ydmyk på Yttersia)
Adkomst
Enkleste adkomst m/kajakk er å kjøre til Yttersia og ta løs fra enten Sandøya, Vestersand, Borgvåg eller Eggum. For å nevne noen... Velegna både til kjappe ettermiddagsturer - og som et av mange stopp på en lengre rundtur.
Utsikt/sol/klima
Borgvær er et solparadis på en varm sommerdag. 360 grader panoramautsikt bare du kommer deg noen få meter opp (været stikker bare et titalls meter opp av havet) - og 24 soltimer midtsommers.
Landingsforhold
Været er en labyrint av trange passasjer, sandrygger, tangbelter. ALT innafor et komprimert område. Som skapt for kajakk, siden dybden på halvflødd mange steder er slik at du nesten kan gå armgang over grunnene.
Alle varianter av landinger: Sand, tang stein. Og inne i labyrinten er du helt beskyttet for drag. Bare å stoppe hvor som helst og trekke farkosten tørt.
Beste sandlandingen finner du imidlertid vest i Makkelvågen, rett ned for en gammel grunnmur som gir god ly når lunsjen skal inntas. Men også stranda rett sør for husan er godt brukanes.
Ankringsforhold
Leia rundt Borgvær er godt staket, (sjøl om det er plenty med grunner og store steiner. Les kartet nøye!) og det er rikelig med fyr og lykter. Gode ankringsforhold både i Borgværhamn og på sørøst- og sørvestsida. Sand/leirebunn.
Telting/overnatting
Rikelig med teltplasser - bare å forsyne seg! Området rundt Makkelvågen er mest brukt, siden du har gode "tomter" rett i bakkant av sandstranda. Men du kan i prinsippet finne brukbare plasser overalt i dette øyriket.
Vann
Hit må du ta med deg alt du trenger av vann. Husan i sørøst har sannsynligvis en gammel brønn, men den har jeg aldri utforska.
Brendsel
Lite rekved å finne - her er trafikken så stor at det meste som havner på land også havner i et pølsebål før sesongen er over. Baser deg på primusen.
Vernebestemmelser
Borgværet er naturreservat, og formålet med fredningen er å ivareta et verdifullt kystområde, med naturlig tilknyttet plante- og dyreliv. Spesiell verdi knytter seg til området som hekke- og overvintringsområde for sjøfugl. I tiden f.o.m. 15. april t.o.m. 31. juli er det forbud mot ferdsel på land i verneområdet. Se hele forskriften her.
I Borgvær finner du kystfugler som storskarv, ærfugl, måker, terner og teist, og i de fuktige strandområdene en rekke vadefugler og hekkende grågjess.
Turmuligheter
Kan ikke få sagt det nok ganger: En kveldstur rundt i labyrintsystemet og rundt holmer og skjær er et MUST! Verken mer eller mindre. Etterfulgt av en tur over til husan for å kikke - før de ramler ned / eventuelt blir satt i stand. Borgvær har fått nye eiere sørfra som sikkert tenker sitt om utviklinga av stedet. Og inntil videre virker det som hyttelandsby-planene til den forrige eieren er lagt på is...
Historie
Det gamle egg- og dunværet Borgvær er det sørligst kjente stedet med pomorhandel. På Bøstad.no gikk det i 2005 en diskusjon om Borgværs tidligere eiere, og konklusjonen ble: Kirken eide Borgvær fram til 1824, da sogneprest Henning J Irgens kjøpte handelsstedet til sin sønn Leonard C Irgens. De tidligere gjestgiverne Nils Christensen og Christian Alexandersen (Røvar- Alexander) var bare leilendinger.
Siden da har Borgvær hatt følgende eiere:
- 1824:
|
Kirken
|
1824 - 1830:
|
Leonard C Irgens
|
1830 - 1877:
|
Henrik Irgens (broren)
|
1877 - 1894:
|
Johan Eliachim Tegnell Irgens (sønn av Henrik)
|
1894 - 1914:
|
Ellen Irgens (enken av Johan E T I)
|
1914 - 1925:
|
Emil Lind (den nye mannen til Ellen kjøpte det på tvangssalg)
|
1925 - 1967:
|
Johan Irgens jr. (sønn av Johan E T I)
|
1967 - 1994:
|
Grafiker Svallaug Svalastoga og politimester Rolf Waldahl
|
1994 - 2004:
|
Henry Val
|
Nåværende eiere trenger jeg tips om. (To pengesterke folk sørfra - i følge lokal kjentmann på Vestersand).
Og- apropos "Røvar- Alexander": Du finner mer om Christian Alexandersen – en eventyrer på hav og land på Sandtorgsidene:
Hvordan gikk det så med kaptein Christian Alexandersen som hadde mistet skip og last, og følgelig skulle være ille ute?
Jo, han synes å ha kommet godt ut av det han også, for tre år senere finnes han på Borgvær i Lofoten. Det er ikke helt klart når han kom til Lofoten, men han fikk bygselbrev på 1 våg i gården Borgvær 15. juli 1814, og 10 juli 1816 bevilling som gjestgiver på stedet. Borgvær ligger på nordvestsida av Vestvågøya, utafor Vestersand. Det er ei større øy, og 14 andre gressvokste mindre øyer og holmer. Her er urent farvann utafor som krever god lokalkunnskap for å ta seg fram med litt større båter. Borgvær var såkalt mensalgods (prestebordsgods). Det var jordeiendom som lå til et presteembete, i dette tilfelle soknepresten til Borge.
Alexandersen var øyensynlig en fargerik person som det seinere ble spunnet mange historier omkring. Han er blitt tillagt smugling av forskjellig slag, innførsel av mel og malt fra Russland foran nesen på engelskmennene, og vidløftig handel og vandel av forskjellig slag. Han synes å ha vært en geskjeftig kar som hadde mange jern i ilden, og i begynnelsen i alle fall, ble de ikke så varme at han brente seg. Det var vanskelige tider nå, men man må gå ut fra at Alexandersens transaksjoner i en viss grad kom lokalbefolkningen på og rundt Borgvær til gode.
Og ønsker du enda mer litteratur, er «Røvar-Alexander» og barken «Patriot» tilgjengelig på et lite Leknes-forlag, i lag med mer nett-info om Borgvær, blant annet et gammel bilde av bebyggelsen på slutten av 1800-tallet.
Ellers er det mye god slektslektyre på nett for de som er opptatt av sånt. Bare søk på "Borgvær" på Google. Og vil du lese flere anekdoter og fortellinger fra Lofoten, prøv Lofotboka - årbok for Lofoten.
© Tekst og bilder: Bent Svinnung
|
|
|