Det hadde vært en håpløs høst - turmessig. I motsetning til fjorårets - som hadde vært dominert av speilhav og pastellhimmel til langt uti desember. Den ene mainnskit-helga avløste den andre - og plutselig lå vi og fløt i ribbefettet. Og influensaene. Det ville seg liksom ikke.
Sea Hunteren slo rot i hagen. Bokstavelig talt. Da den omsider ble gravd fram i anledning helgas yttersie-tur (og frelst fra et uverdig liv som avansert kattetoilett) var den ene sida omgjort til tett og fin gressplen. Kompisens
var enda mer overgrodd - og kunne i tillegg skilte med et tynt lag mosepels på dekket. - Det går nedover med de gamle gudene...
Det hastet med å få brakt fartøyene tilbake til sitt rette element før de begynte å få agronomiske tendenser. Mens meteolologene spådde svingstang (alle varianter av vintervær og vindretninger) ble bilene pakka, og tre rustne herrer - pluss tre nesten like "rustne" kajakker - kunne rulle utover mot Skarsfjorden i lette snøbyger. Båtene havna på havet i første isfrie fjære, bilene ble måkt passe langt inn i brøytekanten - og deretter bar det nordover Skagesundet for autopilot.
Optimale vinterforhold med havblikk, en håndfull minusgrader og pastellhimmel med innslag av stjerner og en gryende fullmåne som lå og pressa bak fjellet. Målet var hytta i Grundfjorden, en av de bedre vinter"havnene" her ute. Etter et par timers padling og maks treff i forhold til flo og fjære kunne vi dra kajakkene opp i fjæra og ta fatt på bæringa. Alt mens snøbygene dryssa et tynt melislag over et tyst landskap.
Som vanlig ble det mye trivelig inneliv. Etter at råveden hadde gitt opp, og ovnen sto rød og brummende, ble det sedvanlig middagsstell Gigante - avec. Som ble toppa med en livsnødvendig luftetur innover i fjorden. Og et hyggelig besøk hos naboen, den eneste fastboende som er igjen her inne. Anektodene var mange.
Hjemturen ble litt mindre bekvem enn turen oppover. Tett snøvær klistra seg til alt. - Nok en gang hadde vi beregna strømmen god, men hadde ikke like mye flaks med orienteringa da omsider vi slapp nesset... Noen grader av kurs og en kort "æresrunde" - før vi fikk landkjenning og tok oss pent inn.
Det hadde snødd ganske tett hele dagen, så vi var litt bekymra for om vi kom oss velberga over skaret. Men frykten var ubegrunna: To firehjulstrekkere hadde allerede brøyta veg, i tillegg til at vindretninga var gunstig. Og dusjen etter hjemkost? Ubeskrivelig!
Skarsfjorden - Grundfjorden: 7,8 nautiske og ca. 2 timers padling
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|