Suicidal på sykkel?

Noen tanker om bjørn, moltebær, snøscootere, sykler og viagra-trengende bilister.

Siste: Bussene til Tromsbuss seiler opp som de nye verstingene i trafikkbildet i Tromsø! - Les også reaksjonene på artikkelen da den ble lagt ut på www.blogging.no for en tid tilbake.

Dette er egentlig en helt misvisende overskrift - kun brukt for å fange interessen din... smil - Helårssyklister flest er nemlig langt ifra dødshigere - og aktiviteten hører da normalt heller ikke inn under risikosport. Sjøl om det finnes nok av unntak. - Som svartkledde supermenn med bremseløse stunt i utforbakker, midt i snøføyka - uten antydning til lys eller respekt for kryssende trafikk. For disse hadde sannsynligvis det enkleste vært exit Tromsøbrua. Så ble de ferdig med det - kjapt og effektivt.

Men kamikaze-syklistene er langt fra normalen. De fleste av oss bruker nå hauet til noe helt anna enn gutan i Crash Test Dummies. Og velger utstyr - og ferdes - etter forholdene. Sjøl bytter jeg ikke bare dekk - men hele sykkelen med årstidene. Kjapp og stiv hybrid sommerstid, lite off-road pinnsvin med lavt tyngdepunkt vinterstid. Og med hotteste utgaven av Nokian piggdekk.

Tidligere var vi et folk av syklister. Det meste av transport skjedde på to (alternativt tre) hjul. Men i dag har bilen overtatt arenaen fullstendig, samtidig som økningen i biltettheten fremdeles er formidabel. Bare de siste ti årene har den vært på 100%.

Og vi bruker bilen stadig oftere. I den siste reisevaneundersøkelsen viste det seg at to av tre bruker bil hvis de skal 3 km av gårde, halvparten hvis strekningen er 1 km - mens 20% av oss bruke den hvis vi skal kortere enn 500 meter! Er det rart at vi dør i vår egen fedme?

Så innehar da også Norge jumboplassen. Mens 12% av all transport i Sverige skjer med sykkel, er de tilsvarende tallene for Danmark 17% og Nederland 28%. Mens vi kan skilte med fattigslige 4%. - Sammenliknet med den nederlandske byen Groningen blir forskjellen formidabel. Sjøl om de fleste også her har bil, foregår 65% av all transport per sykkel! - Jada, det er flatt. Men den store forskjellen handler om planlegging: Bilister, syklister og gående er fullstendig skilt fysisk, og regelverket er entydig. (Syklister har forkjørsrett, kort og godt) - Og antallet sykkelveger? Tenk på et tall - et høyt tall...

Men tilbake til norske tilstander: En hver sesong har sine faste gjengangere i leserspaltene i lokalavisene. Sommerstid er det været, om høsten moltebær og bjørneobservasjoner, mens vinteren er forbeholdt snøscooter-debatten. Jaktsesongen på syklister har imidlertid blitt en helårsaktivitet de siste årene. Det er ikke mange dagene siden sist jeg leste et harmdirrende innlegg fra en "bilist" som ville ha seg frabedt syklister i kjørebanen!

Jeg skal prøve å skjære unna den vanlige utvekslingen av skjellord bilister og syklister imellom - bare konstatere at et er brotne kar i begge leire - at ingen er perfekte. Et fåtall syklister er villmenn - et fåtall bilister er bøller. Imidlertid blir styrkeforholdet ganske skjeivt. Halvannet tonn stål er et langt mer slåanes argument - uansett hvor rett syklisten måtte ha.

Risikoen for å dø i trafikken er tre ganger høyere per kilometer veglengde for syklisten enn for bilisten. Statistikken viser imidlertid også et interessant forhold mellom risiko og mengden syklister: Hvis antallet øker, stuper dødskurven. Og det skyldes ikke bare at risikoen fordeles på flere. Også bilistene blir flinkere til å ta hensyn (de bare må) - samtidig som planleggerne skjønner at tilrettelegging kanskje er et poeng...

Standarden på Tromsøbilistene har bedret seg radikalt i løpet av de over tretti årene jeg har trafikkert vintervegene på to hjul. Fra utelukkende hoderystende hornbruk har de aller, aller fleste nå nådd et akseptabelt nivå av forståelse, kjørekultur - og innsikt i regelverket. Med nødvendighet - siden sykkeltettheten er mangedobla. Vi er kommet for å bli...

Det hjelper også godt på at så mange av oss "bytter hatter" og setter oss bak rattet innimellom. Dermed vet vi utmerket godt at snittkjøring vinterstid kan bli litt i snaueste laget... marginmessig.

Like fullt er det en del bilførere som må ha sovet godt i timen da regelverket ble gjennomgått. - "Hensyn til myke trafikkanter" er fremmedord, og verken "fart etter forholdene" eller normale forbikjøringsregler blir overholdt. - De aller verste er "automat-spøkelsene" (stort sett kvinnelige bilister - skjerp dere, jenter!) som kjører etter prinsippet "hvis jeg bare fortsetter å gjøre det jeg allerede gjør, går det sikkert bra". - Hvis du tar du igjen en syklist, må du for all del ikke sakke farten eller svinge ut for å gli plass - bare fortsette rett fram.... lækksa førr. Det har ofte vært helt på hekta... Et visst hår kløyvd på langs og delt i fire...

Og så har vi testosteron-bombene, da. Kåte, lapp-ferske tjueåringer med kun to hastighetsinnstillinger - og med sine egne, høyst private fortolkninger av vegtrafikkloven. Som at syklister skal sykle på fortauet i bakker, holde seg kun på sykkel- og gangveg hvis det finnes sånne osv. Jeg har opp gjennom åran laga ufrivillig midtskill på et par av dem som har prøvd å lære meg trafikkultur... - Eksemplene på "lokale tilpasninger" er mange - like mange som sykkelturen fra Kvaløysletta til byen er kronglete og lang.

Apropos: Min daglige tur langs Kvaløyvegen for noen år siden var mer en "nær-døden"-opplevelse enn en grei måte å komme til jobb på. Takket være Vår Herre, noen kubikk snø - og et par-tre morgengretne, lokale "helter". Som mente at de var i sin fulle rett når de gikk til offentlig avstraffelse av egenrådige syklister...

Jeg orker ikke å gå inn på vedlikeholds- og brøytestandarden på sykkel- og gangvegene i byen, ei heller kommunens/underentrepenørenes og Mestas ustoppelige konkurranse om hvem som klarer å kaste snøen lengst og oftest - ut i vegbanen eller opp på sykkel- og gangvegen. - Eller grave de største og dypeste hullene - som i ettertid bare blir klattet igjen med litt asfalt. Uansett blir resultatet det samme: Uframkommelighet. Når det ligger 10-20 cm snø eller 5 cm grus, småstein og glasskår på gangvegen har i alle fall ikke jeg noe valg: Jeg må ut i kjørebanen - uansett hvor mye jeg hater det.

Og - for å slå det fast med en gang: Syklistene har akkurat samme rett til å bruke vegbanen som bilistene - med mindre det er skiltet spesielt med gjeldende forbudsskilt. Ergo er det kun tunnelene i Tromsø kommune som er "unntatt" syklende. Vi kan med andre ord sjøl velge hvor vi vil oppholde oss, i vegbanen eller på sykkel- og gangvegene. For de fleste av oss er valget veldig enkelt.

Og vegbanen betyr i denne sammenheng hele høyre felt - som et hvilket som helst annet kjøretøy. Ikke en smal, skrånende hjulsporkant med finkorna snø på, akkurat passe bratt til plutselig å kunne sende oss sidelengs inn i et passerende busshjul... Så når vi - som andre - bruker hjulsporet er det også delvis av hensyn til deg. At du skal slippe å plukke oss av panseret eller få riper i lakken.

Og - siste tips: Den som kjører forbi har ansvaret for at "vegen er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning framover". I praksis betyr dette at bilisten skal gi syklisten tilstrekkelig plass for å kunne kompensere for alle hinder som måtte befinne seg i forbikjøringssonen: Kumlokk, parkerte biler osv. Med andre ord: Passering uten marginer og uten å vri på rattet hører ingen steds hjemme. Tviler du, sjekk trafikkreglene.

Derfor: Når du legger deg på hornet (§14.1: "Unødvendig og hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt.") og kliner deg forbi oss i sytti - med centimeters klaring - i et forsøk på å "lære oss noe", er du med andre ord helt på jordet. - Jeg tviler dessuten på at en slik privat vendetta dekkes under det juridiske begrepet "uaktsomhet". En issvull, en liten sleng - og du kan sannsynligvis se fram til et lengre "hotell"opphold på Statens regning...

Til alle dere bilister (meg selv inklusive) som dette ikke angår (99%) - beklager jeg misforholdet mellom overskrift og innhold. Men jeg oppnådde hensikten, gjorde jeg ikke? Du leste alt sammen?

Bussene - de nye "verstingene"?

(Åpent brev til ledelsen i Tromsbuss)

"Vi søker flere presise sjåfører" - i betydningen "treffsikre"?

Dramsvegen i dag, torsdag 22. mars 2007 ca. kl. 0800:

Buss nr. SR-70870? foretar en forbikjøring på høyde med Myreng, halvannet stopp før kiosken/butikken. Grunnen til at det gikk bra denne gangen var den fjerde rekken med pigger i sykkelhjulan, samt at friksjonen på den bratte hjulsporkanten (som var alt jeg fikk å boltre meg på mellom brøytekanten og busshjulan) var akkurat tilstrekkelig for å unnå at jeg sklei sidelengs og under bussen. - Men det sjåføren deres manglet i kjøreferdigheter tok han igjen i fullt monn på holdeplassen. Non conflict, "smilekurs"-varianten uten blikkontakt - uten temperament. Nøytral. Der kunne han jobben sin.

Men akkurat det hjelper meg lite den dagen han lykkes med å kjøre meg ned. Og han er ikke aleine om å forsøke. Lista med buss-incidenter blir bare lengre. Kan det ha noe med at ruteplanen skal holdes - uansett? Jamfør egenreklamen/annonsen på nettsidene?

Jeg har bare helårssyklet i Tromsø siden -79 så jeg har ikke full kontroll på alle parameterne. Og "verstingene" har skiftet opp gjennom åran - sjøl om hovedtendensen har vært klar: Stadig større aksept for at det finnes også tohjulinger i trafikkbildet. I dag er det lite eller ingen unødvendig horn-bruk, de fleste bilistene skjønner at det er nødvendig å svinge LITT ut for å gi plass - og drosjenæringen har gått fra å være bøllene til å bli sikre, forutsigbare - med en myk kjørestil som gjør at du knapt merker dem. Eksemplarisk - med veldig få unntak.

Men så er det bussene, da….

Tidligere var dere "flinkeste gutten i klassen" - og utmerket dere med en kjørestil lik den jeg berømmer drosjene for. Men det var tidligere.

Jeg sykler 2-3 mil hver dag - inklusive Mellomvegen/Dramsvegen tur/retur - og har sett litt av hvert fra bussnæringen den siste tida. Her er et lite knippe bare fra den siste halvannen uka:

Flere "knipetang"-forbikjøringer: Bussen starter en forbikjøring uten at det er plass nok til å komme forbi. Resultat: For å unngå møtende trafikk blir syklisten "ofra" - bussen legger seg ut til høyresida igjen halvveis i manøvren - MENS den er på høyde med syklisten. Et under at det har gått bra. Som vitne - rett bak syklistene i frågan - har jeg nesten ikke trodd at det var mulig å komme helskinnet fra opplevelsen. Men det har holdt - på et visst hår kløyvd på langs og i fire. So far.

Et annet eksempel, litt lenger nord på Dramsvegen: En buss kjører forbi en syklist i det han - og bussen - ankommer holdeplassen. Sjåføren rekker akkurat å åpne døra - rett i synet på syklisten. Begge overlevde.

Slike holdeplass-varianter er det stadig flere av: Forbikjøringer rett før holdeplass, med bråbrems som resultat - og vi som kommer bak får busshekken rett i fleisen. LITT mykere kjørestil og 3 sekunder ekstra hadde løst "konflikten" på en eksemplarisk måte.

Det er ikke mange veger i Tromsø som er så smale og vanskelige som Dramsvegen. Bønnen til Tromsbuss er derfor: Legg til 2 minutter til sammen på strekningen så unngår vi kanskje en dødsulykke pga. tidspress. For jeg betviler at det i utgangspunktet er kjørekunnskapene det skorter på…?

Til slutt: Litt mer om regelverk - av den konkrete typen som kan gå ut over armer og bein hvis nærkontakten med bilene blir for inngåanes. - Sjøl om det er foreslått en del tillempinger av trafikkreglene opp gjennom åran med hensyn til vikeplikt, sykling mot enveiskjøring osv - så er det lite som er banka og vedtatt. So far. Men et par ting er det greit å merke seg:

• Du kan sykle på fortau eller gangvei, men bare når gangtrafikken er liten og syklingen ikke skremmer vettet av gamlingan. Når du passerer gående skal det skje med god avstand og i tilnærmet gangfart. Noen som føler seg truffet?
• På kombinerte gang- og sykkelveier ferdes fotgjengere og syklister derimot på samme vilkår og må vise hensyn til hverandre.
• Det er ikke tillatt å sykle mot enveiskjøring. Forbudet gjelder ikke ved sykling på fortauet. Men hva hvis det ikke er fortau? Sykling i gangfart på venstre side = tilnærma trilling = fotgjenger? Mye rom for fortolkninger her...
• Til slutt - aller viktigst: Sykler du på sykkelvei, har du vikeplikt for all trafikk på kryssende veier. Vikeplikten gjelder imidlertid ikke for trafikk fra avkjørsler (bensinstasjoner, parkeringsplasser, privatveier o.l.). - Men her er det duka for mange skrubbsår hvis du treffer en prinsippiell bilist, og det skjer. Imidlertid tror "alle" at det kommer til å skje en tillemping her. Ikke bare i praksis (der fungerer det høvelig godt allerede, siden mange bilister tar hensyn sjøl om de kan trøkke gassen i bånn) - men også i regelverket.

Har du lyst på mer snacks? På Syklistene landsforenings nettsider finner du en artikkel om Farlige trafikkregler - med en del eksempler og fortolkninger. Og - mens vi snakker om nettsider: I fall du ikke har registrert sykkelen din i Sykkelregisteret ennå...

Og hvis det skulle gå så ille at Onkel Politi tar deg "på fersken" - så kan du trøste deg med at sykkelsyndere bøtelegges høvelig menneskelig - i henhold til Lovdata: Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker, § 1 nr. 11.