De spøkte med det rundt bålet: Hvis noe har skjedd mer enn en gang i Fjellsportgruppa, blir det umiddelbart forfremma til tradisjon,. Så også den - etterhvert - årlige juleavslutningen i skauen bak ungeparadiset Charlottenlund, på toppen av Tromsøya. Bålkos avec - og en hyggelig avrunding av en lang tursesong før folket sprer seg over hele landet for å redefinere "hjem". Uansett alder, fast (eller mer løselig) eiendom og mengde opparbeida egenkapital og krushunda: I jula er det bare en plass som får lov til å bære tittelen - sjøl blant de av oss som kjepphøye prediker at "røttene tar jeg med meg når jeg flytter". Det finnes unntak - for alt... og alle. Neste gang de fleste av oss treffes, skriver vi 2006. Forhåpentligvis med nok en meter nysnø og optimale pudder- og kjøreforhold. Sjøl om det allerede nå er tilstrekkelige (så vidt det er) mengder både på fjellet og i lysløypene. Og - i fall du trenger inspirasjon: Den første euforiske og poetiske Løypetelefon-meldinga kan nå høres på den automatiske svareren til Tromsø kommune. Men slik været har vært de siste dagene, holder det å stikke hauet ut og suge inn kald og tørr vinterluft. Under lysløyperundene - før og etter bål, pølse og x-antall snophauger på cirk - spilte naturen på stororgelet: Fra pastellhimmel i sør som gradvis bevega seg fra rødt til dypblått, oversådd med stjernedryss og trolsk månelys - til hele himmelkula fylt av nordlys som tydeligvis hadde henta inspirasjon fra flammende bål. Med arne i vest kasta det tunger fra horisont til horisont. Et mer verdig punktum går det knapt an å få. God jul og et godt nytt år til dere alle!
|