Sol, sjø og stint på ski - igjen!

Friluftsfolk i Nord-Norge kjennetegnes ved et par, viktige egenskapet: Ukuelig optimisme - og dårlig hukommelse. Etter vekkesvis med drittvær skal det bare en eneste solfylt helg til før all elendigheta er glemt. - Hvis august er varm og solfylt, eksisterer plutselige ikke søkkblaute juni og juli lenger. Og sånn må det bare være. Hvis det skal bo folk nordpå.

Trikset er bare å ha gode nok klær - og mange nok hobbyer. Som dekker de fleste varianter av vind og nedbør. Sånn sett er det en stor fordel å ha både fjelliv/klatring, ski, padling og seiling i "bagasjen". Det er alltid mulig å gjøre minst en av dem - uansett vær.

Og i tillegg er det årstidene. Hvis værgudene klarer å holde orden på rekkefølgen: Vinter - vår - sommer - høst. Men det er klart: Det kan bli ganske komplisert til tider. Og det kan fort gå i surr - også for gudene. Sju-åtte plussgrader i januar, nysnø i starten av juni eller i slutten av august. Det gjelder bare å være mentalt forberedt på det meste.

Denne vinteren har ikke vært noe unntak. Med bare en snau uke - rundt juletider - med levelige forhold i lysløypa før januar var omme. Og dette på toppen av en lang, blaut og forblåst høst. Ikke rart at det var folksomt på fjellet den første penværshelga etter at sola kom tilbake - i starten av februar. Med tykk strek under folksomt!

For makan til folkevandring til toppen av Skitntind har i hvert fall ikke jeg opplevd. I overkant av femti stykker tråkka seg oppover i gåsegang på morrakvisten. For så å spre seg over hele flanken på veg ned igjen - mens de tegna lekre svinger i hele spekteret av bratthetsgrad. Forholdene varierte imidlertid mye: Mens vestflankene var nesten avberra, hadde østflankene - og lesidene - samla opp mye flott kjøresnø. Periodevis ankeldyp. Det var mange blide fjes å se - og ditto planer om nye topper.

Med et værvarsel som spår litt mer snø utover i uka er det håp om at også løypesystemet får høyst tiltrengt påfyll. Etter mildværet i januar minner en del av nedkjøringene på Tromsøya mer om bobsleig-baner enn skispor.

Og det er ikke mindre vakkert på havet - i lav februarsol. Søndagspadlinga er i full gang igjen - nå også med nystekte vafler, etter at produksjonsriggen på naustloftet i gammelnaustet er på plass. For tjue blanke kan du fylle på med kaffe og nystekte hjerter, og har du lyst til å hive deg i mekkinga, finner du alt nødvendig utstyr. Men husk å ta med vann!

Foreløpig er oppmøtet så som så. Og vaffel-gleden tar sannsynligvis ikke helt av før skiføret smelter bort i varm vårsol - og hjertene kan nytes utendørs på platten. Men tilbudet er nå der hele vinteren. Etter tolv en gang på søndagene fram til torsdagspadlinga overtar. Eller når folk måtte gidde å smi noe etanes.

For det gjør seg virkelig med noe å bite i og vedfyrt, lun varme etter en runde med overskyllinger i tiltakanes sørvest. Eller for den del: Havblikk og pastellhimmel. Det er nå bare utrolig vakkert - uansett føre og type akivitet.