En gammel kollega meldte seg via innkurven i Outlooken seinhøstes. Han var i byen og ville ha turfølge på Tromsdalstind.

Dessverre kolliderte den aktuelle datoen med en kjapptur sørover, derfor måtte jeg begrense meg til et fåtall tips, samt henvisning til noen tidligere Tind-turer.

Siden nysnøen dessuten hadde rukket og krabbe en god del lenger ned enn på dette september-bildet gikk diskusjonen varmt om vegvalg: Sommer- eller vinterruta?

Velger du å gå inn hele Tromsdalen før du gjør valget, er ikke forskjellen mellom de to rutevalgene så stor, med hensyn til kilo- og høydemeter.

Sommerruta opp nordvestryggen er brattere - men til gjengjeld kortere, og går mer rett på hovedtoppen. Mens vinterruta - opp fra Tromsdalen, via Djupdalen og Røde kors-hytta eller Salen og videre opp langs sørryggen er noe lengre og slakkere.

Men ikke nødvendigvis mer gå- eller skivennlig av den grunn: Det blir fort steinhardt og avberra langs ryggen - og det er periodevis ganske bratt på begge sider. Derfor er det alltid lurt å ta med noe med pigg/skarpe kanter, både på overgangs- og vinterføre.

Denne bildeserien er imidlertid tatt en (nesten) barmarksettermiddag i midten av september, på langrunden fra parkeringen ved Fjellheisen i Tromsdalen, opp flanken til Fløya, over Bønntuva, Rødryggen, opp sørryggen til topps - og retur ned sommerruta.

Utsikten opp lia er upåklagelig. Et utsnitt av Tromsøya. I bakgrunnen: Blåmann, Hollenderan og deler av Ersfjordtraversen.

På veg opp på Fløya. I bakgrunnen: Fjellheisen og utsikten nordover.

Varden på Fløya (671 meter)

Tromsdalstinden med et tynt lag av september-melis.

Slakke rygger videre sørøstover, over Bønntuva (776 meter) mot Rødryggen.

På Bønntuva (Itnavárri). Utsikten vestover, ned i Djupdalen med Røde kors hytta og Pikevatnet. Bak: Rødryggen (776 meter)

Motlysstudie av myrull og vann ved Pikevatnet. Turen langs ryggen og ned til vannet plusser ytterligere høydemeter til regnskapet, slik at totalt antall motbakke-meter på runden kommer opp i ca. 1700.

Rødryggen, Salen og ryggen videre mot toppen. Den 'normale' vinterruta kommer opp flanken fra Tromsdalen, omtrent i hakket der toppryggen møter Salen.

Nordflanken på Rødryggen: Mørk, fuktig og løs - men grei gåanes hele året.

Utsikten mot Hamperokken og Bjørnskardtind.

Salen - og ryggen videre mot toppen.

Avberra stein. Vinden har renska og sandblåst underlaget langs nederste del av ryggen.

Utsikten nordvestover, ned Tromsdalen.

Et stykke oppe på ryggen. Utsikten sørover. I bakgrunnen: Ramfjorden.

Stein-studie, utsnitt av den brattere sørsida av toppryggen.

Snøen begynner på ca. 1000 meter.

Dra-villig bikkje langs toppryggen

Utsikten sørvestover, med Balsfjorden.

Siste biten av toppryggen: I flækkan er snødybden neste halvmeteren.

De siste meterne til toppvarden.

Et glimt bakover - sørover toppryggen.

Solnedgang ved toppvarden.

Starten på hjemturen. Mørket senker seg før skoggrensa, men det er allikevel lett gåanes uten lykt de få kilometerne ned - og ut Tromsdalen.