Tidligere turer til toppen har foregått på mye kaldere tidspunkt av året. Mens hovedrenna har vært breddfull av snø og svaplata på toppegga dekket av fast og fin blomkål.

Sånn sett bød bararma-forholdene på tampen av vinteren på helt nye utfordringer og spenningsmomenter. Du blir aldri for gammal til å lære noe nytt.

Og siden den klissvåte turgjengen nøyde seg med toppegga og 'First step' denne gangen, er beretningen supplert med et par tidlig åttitallsbilder fra toppen. Som sier litt om varierende forhold - og en annen generasjon turfolk og -utstyr. Den gang de unge var (betydelig) yngre...

Fra parkering og pakking av sekk og ski ved kirka i Lakselvbukt gikk turen opp bjørkelia i retning av rennesystemene som skjærer seg gjennom Lakselvtindane.

Det ble mye bæring. Først etter fem hundre høydemeter med bjørkestammer og til dels bratt og løs ur traff vi på den første, sammenhengende snøen. Og deretter fortsatte vi på/i/mellom restene/grøftene etter våtsnøras til vi sto øverst i renna og kunne se ned på Himmelske freds plass.

Det ble en våt dag på fjellet. Dryppende våt. Og en lang en. Men trekløveret var synlig fornøyde da vi returnerte til bilen etter tosifra antall timer på tur. Sesongens siste?