Durmålsfjellet og ryggen videre til Gorelvtinden i sør. Vi hadde skiene på før ti - mens gradestokken viste 12-15 kalde.
Det første stykket fra snuplassen og opp mot bjørkeskogen. Hovedtoppen langt der oppe i morralyset.
Opp gjennom periodevis tett bjørkeskog. Innimellom hamre, heng og bekkefar..
Turfølget - ved to av dem. Mot morrarøden i sørøst.
Endelig oppe i mer åpent lende. Bare å legge inn automatgearet og tråkke på.
Rygg i sol, kontrasten mellom rosa morrasol og blå skygge.
På vegg opp de siste skyggeflankene, mens sola farger skyene over hauet på oss.
På veg opp flankene mot hovedtoppen. Sjekk snøkvaliteten! Klar tendens: Kantene og eggene var avberra (nå skal fellene skjæres til så stålkantene får tak på hardt underlag!) mens hovedflankene og elvefarene hadde samla mye flott kjøresnø. Utrolig nydelig og variert nedkjøring!
DS. Kontrasten egg - flanke. Avberra og isete - kontra silkeføre og noen cm nysnø.
Sola! Første, skikkelige nærkontakt på denne sida av nyttår. Tronende over et teppe av tåke og lave skyer.
Utsikten sørover, mot Tverrbotnfjellet (1299 m) og Stortinden (1320 m).
Rosa drøm! Utsikten fra toppen og vestover. I det fjerne Hamperokken i gyllen sol mot en bakgrunn av røde skyer. Vakrere går det knappast an å få det - på tur.
Fornøyde toppturfolk - foran et teppe av innkommanes skyer - gjør seg snart klar til nydelig nedkjøring. Skikkelig kombinasjon av berg- og dalbane og bobsleig på varierende underlag: Luftig, lækkert og spennanes!
|