Stormheimfjellet svøpt i et tynt skydekke
Om vinteren starer du fra parkeringsplassen på venstre hånd når du har kjørt et stykke opp i Nakkedalen. Plass til 4-8 biler, alt avhengig av kvaliteten på brøytinga.
På veg mot hovedryggen. I det fjerne hengeskavlene og flogene ned mot Nakkedalen.
Utsikten sørøstover, før vi kommer opp på sjølve ryggen. Lavangstinden (1215 meter) i det fjerne
Utsikten nordøstover, mot Breivikeidet og deler av Lyngen. Østlig del av hovedryggen kan være ganske avberra, avhengig av vindretningen. Flott å følge på veg opp, men litt for steinete for de perfekte retursvingene. Hold godt til venstre på vegen ned.
Blått morralys, på veg opp hovedryggen.
Oppe på platået. Nydelige snøforhold og fantastisk utsikt sørøstover.
Det nærmeste vi kom sola denne dagen. Rosa skyer over fjellene på nordsida av Breidvikeidet. Mens nedbøren trakk langsomt nordøstover. Akkurat passe kjøresnø til at vi kom oss ned platået ved å bruke sporet bare de siste par-tre hundre meterne før det bikka ned mot dalen igjen.
Toppen med varden innen rekkevidde. Stor takk til morrafuglen som tråkka spor til oss hele vegen.
De siste meterne opp til varden. I noe som kan minne om dagslys. Men sjekk snøkvaliteten! Slik hadde vi det hele vegen ned igjen, når vi bare holdt langt nok til venstre på ryggen. Stedvis avberra, men på vestsida var det førsteklasses kjøresnø.
Hustrig pause med mat og drikke i søratrekken.
Sekunder før: Hele bærlaget er på plass på toppen. Påkledning og skifting med "hele verden" i fugleperspektiv bak oss.
I bakgrunnen: Det høyeste punktet som ligger på 1 233 meter. Skal du helt opp, må du traversere (på beina) langs en steinete og hakkete egg.
Utsikten nordvestover, mot "byfjellan" på nordvestsida av Breidvikeidet.
Fornøyde toppturfolk etter nydelig nedkjøring i 10-20 cm nysnø.
Stormheimfjellet er et godt alternativ for dem som ikke har mye kjøreerfaring, og som trenger slakke, rene flanker å prøve seg på.
|