piltilbake Stormheimfjellet (Vuovllegáisi)

Foto: Bent Svinnung

Stormheimfjellet er et flott turmål hele året. På beina sommer og høst og på ski vinter og vår. Varden ligger på 1 222 meter, og høyden gjør at kjøresnøen ligger fin til langt ut på våren.

Stormheimfjellet ligger lett tilgjengelig, mellom Nakkedalen og Tepphaugdalen på Breivikeidet. En tur langs den moderate ryggen og til topps tar 3 - 4 timer, sommer som vinter. Alt avhengig av hvor du starter fra.

Om sommeren velger du gjerne å parkere ved Stormheimen, et stykke forbi øverst gården (Lauli) og følge stien rett opp ryggen til over skoggrensa. Mens på vinteren kjører du gjerne noen hundre meter lenger mot Sjursnes til du får en 4-8 bilers parkeringsplass på venstre side. Herfra legger du bare sporet gjennom et kort belte med småskog - før du er ute i mer åpent lende og kan fortsette oppover slakke drag mot hovedryggen.

Bildene på denne sida er tatt i midten av januar.

Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung
piltilbake
© Tekst og bilder: Bent Svinnung

Foto: Bent Svinnung

 Stormheimfjellet svøpt i et tynt skydekke

Foto: Bent Svinnung

Om vinteren starer du fra parkeringsplassen på venstre hånd når du har kjørt et stykke opp i Nakkedalen. Plass til 4-8 biler, alt avhengig av kvaliteten på brøytinga.



Foto: Bent Svinnung

 På veg mot hovedryggen. I det fjerne hengeskavlene og flogene ned mot Nakkedalen.

Foto: Bent Svinnung

Utsikten sørøstover, før vi kommer opp på sjølve ryggen. Lavangstinden (1215 meter) i det fjerne

Foto: Bent Svinnung

 Utsikten nordøstover, mot Breivikeidet og deler av Lyngen. Østlig del av hovedryggen kan være ganske avberra, avhengig av vindretningen. Flott å følge på veg opp, men litt for steinete for de perfekte retursvingene. Hold godt til venstre på vegen ned.

Foto: Bent Svinnung

Blått morralys, på veg opp hovedryggen.

Foto: Bent Svinnung

Oppe på platået. Nydelige snøforhold og fantastisk utsikt sørøstover.

Foto: Bent Svinnung

 Det nærmeste vi kom sola denne dagen. Rosa skyer over fjellene på nordsida av Breidvikeidet. Mens nedbøren trakk langsomt nordøstover. Akkurat passe kjøresnø til at vi kom oss ned platået ved å bruke sporet bare de siste par-tre hundre meterne før det bikka ned mot dalen igjen.



Foto: Bent Svinnung

 Toppen med varden innen rekkevidde. Stor takk til morrafuglen som tråkka spor til oss hele vegen.

Foto: Bent Svinnung

De siste meterne opp til varden. I noe som kan minne om dagslys. Men sjekk snøkvaliteten! Slik hadde vi det hele vegen ned igjen, når vi bare holdt langt nok til venstre på ryggen. Stedvis avberra, men på vestsida var det førsteklasses kjøresnø.

Foto: Bent Svinnung

Hustrig pause med mat og drikke i søratrekken.

Foto: Bent Svinnung

 Sekunder før: Hele bærlaget er på plass på toppen. Påkledning og skifting med "hele verden" i fugleperspektiv bak oss.

Foto: Bent Svinnung

I bakgrunnen: Det høyeste punktet som ligger på 1 233 meter. Skal du helt opp, må du traversere (på beina) langs en steinete og hakkete egg.

Foto: Bent Svinnung

 Utsikten nordvestover, mot "byfjellan" på nordvestsida av Breidvikeidet.

Foto: Bent Svinnung

Fornøyde toppturfolk etter nydelig nedkjøring i 10-20 cm nysnø.

Stormheimfjellet er et godt alternativ for dem som ikke har mye kjøreerfaring, og som trenger slakke, rene flanker å prøve seg på.

Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung Foto: Bent Svinnung