![]() Sommerlige streiftog under seil - Tromsø-Stamsund tur/retur - samt et par utvalgte svisker... Sommerplanene var omfattende: Med drøyt to måneder til disposisjon var lista lagt høyt. Til og med klatreselen ble pakka med - hvis anledninga skulle by seg til litt luft under
![]() Men sommereventyret startet lenge før dette: Allerede midt i juni kasta vi loss i Polarhavna med kurs mot yttersida - mannskapet og jeg. Passe med vind, bra vær og sol - men med en værmelding i bakhuet som varsla om våtere mainnskit fra nord. Derfor tok vi en maraton-variant - og valgte å gå "på direkten": Yttersia av Senja og Andøya - og rett til Skipnes i Vesterålen. Uten stopp. - Avgang fra Tromsø en gang etter sju om kvelden - og ankomst Skipnes neste ettermiddag ved femtida forteller om godt lenseføre hele vegen - og om en natt
![]() Det viste seg å være et veldig lurt trekk. Etter at etappen Skipnes-Stamsund (via de sedvanlige fallvindene i Gimsøystraumen) var unnagjort, rakk vi akkurat å sette tampene i flytebrygga på Skjæret før de første, tunge regndråpene traff spryhooden. Mannskapet fikk en snau halvtime på seg før hurtigruta tok dem nordover igjen. Taiming er ordet! Så var det duket for en sommer med mange prosjekter - inklusive båtmekking. Eimen av epoxy lå tett i cockpit - mens det ble skjært, sveisa, plastra og pynta på konsoll, gearspak, ankervippe og nye brønnluker. Nye steg på forvandlingen fra regatta til mer single- og turrigg. ![]() Men tid til noen seilturer ble det også. Innimellom nettjobbing, snekring og padleturer, blant annet rundt Vestvågøy og Moskenesøy. - Først en kortere luftetur over til Henningsvær med innlagt klatrekafé-aften - etterfulgt av helgestreif langs Hamarøy. Første stopp ble lagt til
![]() ![]() Gode ankringsforhold (sand) i alle buktene helt inn til den lille bekken som renner ned fra vannet, men vær obs på et par steiner i den nordligste av de to innseilingsleiene. Og for kajakkfolket er stranda (rett rundt hjørnet mot sør etter at du har runda inn i lagunen) det beste alternativet. Den har ikke fått tilnavnet "paradis" uten grunn - men som originalen har også denne sin slange... Eller rettere: Snabler. Husk myggmiddel! Dessuten: Det er lite igjen av sanda når han er full flo... Lettmatrosen fikk lufta seg mens forstagsprofilen ble renska for plastrester som hadde satt seg på tvers - før ferden gikk videre nordover (denne gang for motor - etter at seilasen over dagen før hadde bydd på maks høyde, ener og fullt storseil).
Men det plaga ikke oss - denne gang. Vi lå som konger, og etter en galleri- og sightseeingrunde - inklusive påspandert middag - kunne vi nyte stabilt kailigge mens duskregnet rislet over dekket. Returen foregikk for motor med eneren som støtteseil - til vi traff nordavinden rett vest av Henningsvær og måtte pine høyde mens vi snitta over 7,5 knop - og det bare på forseilet. Friskt er ordet. ![]() Sørsida av Lofoten består stort sett av stein - og det er (for bortskjemte Tromsøværinger) lenger mellom sandidyllene - samtidig som det til tider er ganske overbefolket i de få som finnes. Rekorden i sommer på Æsøya var 3 seilbåter, 2 cabincruisere, 1 sjark og 3 åpne plastbåter av varierende størrelse - samtidig. Så tett at det var vanskelig å komme seg inn og ut av den trange lagunen. ![]() Da er det godt å kunne puste ut i en av de andre, fåtallige oasene som skjærer seg inn i steile vegger. På sørvestsida av Nappstraumen ligger en av dem: Buktene på innersia av Straumsøya. Godt beskyttet for det meste av vær, gode ankringsforhold - og til dels så brådypt at du kan gå med baugen helt inntil berget og sette tampene. Med fast jern foran og anker bak ligger du som en konge. Også kajakkfolket har det enkelt her. Helt innerst i den vestlige bukta er det gode sand/leirelandinger, mengder av rennende vann og flotte teltplasser. En plass å bli glad i. Så var sommereventyret definitivt over. I slutten av august ble baugen vendt nordover og Gimsøystraumen forsert for motor. Han økte på slik at vi kunne
Men Melbu er ikke plassen for dieselfylling. Båthavna har flott automat og flytebrygge, men den krever et helt eget og sært kort. Redninga vår ble en av gammelgutan - som fylte oss opp med sitt kort mot oppgjør kæsjkontant. Stor takk! ![]() Neste stopp på seilturen nordover ble Skipnes - nok en gang. Det gikk for motor helt til vi hadde passert Åsandfjorden - men deretter fikk vi vind (15-20 knop) og frisk seilas på maks høyde til vi runda inn og kunne sette tampene i samme
Dette var første gang jeg var her etter at gamlingen gikk bort. Det var rart ikke å se han komme gående mot oss på kaia da vi la til, få den sedvanlige omvisningen i butikken - bla gjennom minnehaugen på kontoret. Istedet ble det en nostalgisk rundtur på en
Han lå på ganske frisk nordøst da vi runda ut forbi fyret, så vi måtte krysse oss hele vegen videre nordover. Planen om å gå for motor langs yttersida av Skogsøya ble forkasta. I stedet ble det flott seilas med fullt storseil og ener - til vi runda inn i
Det hadde skjedd store forandringer siden jeg var her første gang - under en Arctic Sea Kayak Race-rundtur midt på nittitallet. Ingen mannevond tysker som rula midt i en ruinhaug, og ville ha seg frabedt at kajakkfolket brukte hans flytebrygge (for øvrig den
![]() Så var det duket for sommerens manndomsprøve. Om morran diskuterte vi to ulike alternativer: Enten å forsette å krysse nordover forbi Andenes - eller å runde Vesterålen, sløre ned langs Andøya og ta Risøyrenna/innersia helt hjem. - Vi gikk for den første varianten - siden føret virka lovende. 15-25 knops vind, et rev i storseilet og en treer - ballansen i båten var flott. Vi hadde kommet oss halvveis opp yttersida av Andøya da han ble gradvis verre. Vinden dreide mer nordlig, (slik at vi måtte dreie etter, og etter hvert havna veldig langt til havs) samtidig som en snau knops medstrøm gjorde at bølgene begynte å reise seg. Da han hadde stabilisert seg et sted mellom stiv og sterk kuling - og vindmåleren lå og dansa oppunder førti knop gjennomgikk Ariel en forvandling: Fra å være "vanlig" seilbåt ble vi transformert til en krysning mellom Den flyvende hollender og ubåt - alt etter om vi "tok av" på en bølgetopp - eller prøvde å trø oss gjennom en av veggene som reiste seg foran baugen. At alt under dekk fremdeles satt godt fast da vi omsider var framme i Da hjalp det godt å våkne til solskinn neste morra. Alt ble hengt eller lagt ut til tørk (ingen ventiler eller halvgamle sikaflex-reparasjoner er absolutt tette når noen kubikk grønn sjø blir trødd over båten på sekunder - men det hadde sikkert hjulpet å huske å stenge alle ventilene...) - Det er i det hele tatt utrolig hvor mange plasser vannet kommer seg inn når det først svinger skikkelig. Så: Stor takk til konstruktør Magnusson som utstyrte Contrasten med et romslig kjølsvin! Lensepumpa gikk lenge... Etter rolig oppstart med litt forsiktig spesialdiett for å få systemet i gang igjen, spasertur og sightseeing i nydelig vær - var vi utpå kveldssida klare til å bevege oss videre nordover - for motor. Nok en gang med helt tørr båt.
En lang, behagelig frokost - etterfulgt av en kort spasertur mellom folketomme hus i nydelig seinsommervær. Før vi tok fatt på den siste etappen mot Tromsø. Nydelig slørevind det meste av turen - avbrutt av en kort etappe for motor forbi Rya. Idyll på dekk - og god tid til småpusling. Kajakken var plastra og reparert før vi kunne sette tampene i båsen i Polarhavna etter drøye to måneders fravær. Forslaget til salgsannonse gikk i søpla. Huet begynte igjen å pusle med rullesystemer - og nye turplaner. Det er nå ikke helt sant det de sier: "En båteier har bare to lykkelige øyeblikk: Når han kjøper - og når han selger båten". - Jeg kan ramse opp et par-tre andre - bare fra denne sesongen... ![]()
|