Røssholmen (Røsholmen)

Beliggenhet
Ca. en times padling sørvest for Vengsøya/Jøssøya, nord for Håja og Bjørnøya

Posisjoner
69° 47.563' N  18° 08.415' E  Ankringsplass v/fastfortøyninger
69° 47.432' N  18° 08.703' E  Stranda ved huset/moloen
69° 47.520' N  18° 08.863' E  Nordstranda (Kajakkstranda)

Beskrivelse
Min første, store kjærlighet på yttersida. En liten klynge holmer og skjær, hvorav den største har vært åsted for en lang og broket fiskerihistorie. Rundt bukta på østsida finner du rester etter kaianlegg, jernbaneskinner og flere hustufter. Inntil for få år siden sto det flere hus på holmen, men i dag er det kun ett igjen. (Se også turberetningene (Nesten) Sommer og sjokoladekake, Omstreiferliv - før og nå, Visitt i paradis og Seinsommerstreif)

Adkomst
"Alle veger fører til Rom". Til Røssholmen kan du komme både fra Bellvika, Grøtfjorden og Ersfjorden, i tillegg til at øyriket er et velegnet overnattingssted på alle type turer nord-sør/sør-nord.

Utsikt/sol/klima
Røssholmen har ALT: 360 grader sol, utsikt - og alle avskygginger av vær: Fra havblikk, overgrodd idyll og blomsterhav - til vestavær som suger bukta nedafor det som er igjen av bebyggelse tom og roter opp støvelhavet utafor til et inferno.

Landingsforhold
Det er to landingssteder på Røssholmen, avhengig av vær og vindretning: På nordvestsida en lekker sandstrand med ditto teltplasser, på sørøst-sida den lille bukta med ei lita sandstrand og overgrodde rester etter tidligere tider.

Ankringsforhold
På vestsida av hovedholmen ligger det en kjetting med blåse tvers over et lite, grunt nord-sør sund. På samme sted (holmen til venstre) finner du gode fastbolter for landtau. Den perfekte plassen å ligge på norda/østavær: En kopp morrakaffe i solsteiken i cockpit!

Telting
Gode teltplasser ved sandstranda på nordvestsida og på den gamle vegen (et få titalls meter fra huset) i bukta på sørøstsida (Det nærmeste å bære. Du finner også plasser litt høyre opp på øya, men du må lete litt etter helt flatt underlag)

Vann
Ta med alt av mat/drikkevann: Det er en gammel brønn rett nord for restene av bebyggelse, men dette myrvannet er ikke brukelig til noe som helst ut over håndvask.

Brendsel
Litt gammelt virke og rekve gir nok til kaffebål.

Vernebestemmelser
Røssholmen er en del av Håja - Røssholmen landskapsvernområde med dyrelivsfredning. I tidsrommet 1. mai til 15. juli er ilandstignings- og ferdselsforbud på alle holmer og skjær i området Vadholmen - Røssholmen, med unntak av sjølve Røssholmen

Turmuligheter
Holmen er vel verdt en rundtur. Frodig og lekker! Det nærmeste du kommer edens hage.

Fiske/fangst
Mange gode fiskegrunner på vestsida av Røssholmen, et stykke utover i havet.

Navnet
"Etter Rygh kan navnets gamle form være Rudsholm av rydning, eller Raudsholmr av mannsnavnet Raudr."

Historie
Også Røsholmen er eldgammel som "rorvær". Når Hillesøypresten Johan Arnt Mejer forteller om trollskapen som huserte på stedet i 1730-årene, sies det også at mange fiskerfolk drev høstfiske der ute. Da så seinøtene kom i bruk, hadde mange "notabaser" sommerstasjon der. Fiskerne hadde sine rorgammer og buer her og der på holmene.

Omkring 1893 oppførte så firma J.A.Killengreen & Søn, Tromsø, fiskesalteri med tilbehør for landhandel samt noe senere rorbuer for de fremmede fiskerne. Disse buene hadde ikke navn, men var nummerert. I alt var det stasjonert 12-15 båter år om annet.
Ole Hansen, Rekvik, som en tid hadde hatt noe handel hjemme hos seg for firmaet som nyss nevnt, ble ansatt som bestyrer av forretningen i Røsholm. Men fra 1903 var Ole Nilsen, Vangsvik, bestyrer til i 1906 eller -7, da Ludvik Skatvik overtok. Senere var Lorentzen, Brøstadbotn, den som ivaretok forretningens anleggender samt Slrensen, Kårvik i Tromsøysund. I krigsårene, Nik. Nilsen, Lauklines.

Killengreen avviklet så i 1918-19, først ved en prøveauksjon uten approbasjon av høyeste bud, men siden ble forretningen kjøpt av Oskar Nilsen på stedet.
For Røsholmen er det godt fiskehav forholdsvis nært til, og seilasen hva leier angår ganske god, når det er tale om seilbåter. I nesten alt rimelig vær kunne Arholmleia befares med stående seil i landvindsvær. (Dette er ikke Arholmeleia ute ved Auvær). Var det grovt med havsjø, måtte dog Tverleia brukes. Den var vrang for seilbåtene da den går i flukt med utfallsvinden. I motoralderen spiller jo dette liten rolle.
Omkring århundreskiftet og utover, drev 15-20 båter vinterfiske fra Røsholmen. Keila var imidlertid temmelig trang for båtene, og dertil var det svært variabelt med vannforsyningen. Dette siste ble det bedring i da den svenskfødte "gråsteinsmurer" Ole Johannesson omkring 1902, bygde en brønn på stedet. Den hadde et rominnhold på omkring 65 hl, hvilket hjalp godt hva vannforsyning angikk. Men båtantallet tok til, så det lyktes gjennom kommune og fylke å oppnå at staten i 1913 bygde en brønn med en kapasitet på 770 hl.

Røssholmen kirke
... av hvilke denne er den en vet minst om. Og skjønt det ikke på holmen fins en tomt eller tue, i hvilket navnet "kirke" forekommer, er dog tufta etter den påvist og synlig nok. Den ligger litt i skråningen av den i sin tid av havet dannede tverrbakke mellom keila og vika på nordsiden. På høgste bakken er det dessuten en bemerkelsesverdig rundhaug.

Når presten Hohan Arnt Meyer kan fortelle omn spøkerier han var med til å iaktta på stedet må det ha vært i samhøve med kirken der at hanbesøkte Røsholemn. Preten Gunnar Berg skriver ett og annet om kapellet der, men dets byggetid er ikke klarlagt.
Det har vært antatt at heromhandlede hus ble nedlagt omkring samme tid som kirkene i Øyfjord, Baltestad (og Melvik), altså mellom årene 1712 og 1751.
...Til Røsholmen kirke kunne trolig folket fra Hersøy, Bjørnøy, Håja og Sesspy sogne.
Carl Bertheussen/Jens Solvang: Kulturbilder fra gamle Hillesøy, Lenvik bygdemuseum, Finnsnes 1988

Les mer om gårdshistoria i Bind II, side 140-146.