Vi motorseila vestsida av Landegode, og fikk genoaen til å stå slik at vi traff mer eller mindre rett på fyret. Men - stor nedtur: Alt var lukket og stengt, og landgangen fra flytebrygga til kaia var heist opp. Ingen solvarm reprise av fjorårets besøk med andre ord. Vi heiv oss videre i retning Kjerringøy - med et visst håp om å rekke butikken der. Alternativt ble det kiosken og ei overnatting i havna med handling påfølganes dag. 
Nok en gang ble det motorseiling på maks høyde - og det blir fort en knop ekstra hvis retninga er gunstig. Litt anpustne runda vi inn bak moloen (!) og satte tampene i gjestekaia ti på fem. Men ble beroliga av en lokal fisker som var ganske sikker på at butikken stengte først seks. Bare å slappe av, skifte og bevege seg i rolig ferietempo opp på kaia. Molo altså. For på Kjerringøy har det skjedd store forandringer siden sist jeg var innom - for to år sida? Ikke bare har de fått to molobiter mot nord: De fleste av flytebryggene er lagt om, bytta ut eller fjerna, så og si alle fastfortøyningene i sundet er fjerna - og hele vegen, på høyden bak kaiene er det bygd feriehus tett i tett. Organisert som borettslag står de der i kveldssola som indianere til hest, en del er ferdige, andre under bygging. Det er vel mildt sagt at stedet har endra karakter... Hva jeg
Vi bunkra proviant i mengder, fikk oss en kald is for å dempe overopphetinga, lempa alt i båten - og rigga oss til med underholdning mellom permer og på skjerm. Og tok oss en sein kveldstur på Handelsstedet, som lå folketomt og øde etter stengetid. 
Bøya i ly av Hjelløya var ledig - sjøl om det lå en kanin-knuser for anker et steinkast unna. Så jeg festa tampen - og konstaterte at vi hadde truffet perfekt tidsmessig: Dette var første dagen i sommer uten landstigningsforbud! Hvilken naturligvis resulterte i mye sightseeing. Vi tok zodiacen og dro på fotoraid, var innom flere av øyene og sandidyllene - deriblant Djupningen, en av de to som ikke er omfatta av landstigningsforbudet her ute i hekketida. Og jeg fikk prata kajakk med
Ellers en rolig og harmonisk sommerdag med varm lunsj, masse lesing og backgammon
Sein kveldstur langs ryggen av Hjelløya - som i motsetning til de fleste andre øyene her ute har skikkelig tett og fuktig skog. Litt jungefølelse - og ganske
Det er rart med tenåringer - eller unger generelt: Ikke særlig opptatt av soling. Snarere det motsatte - de holder seg gjerne i skyggen og nytet livet under dekk. Bare det er en pc tilgjengelig og tilstrekkelig med dvd-er. Fordelen med seilbåt er imidlertid at det er lite strøm å oppdrive utafor gjestehavnene - noe som regulerer inneaktiviteten automatisk... Vi seig sørover utpå ettermiddagen - for motor på silkehav. Og avslutta ferieuka med pizza etter at vi hadde festa tampene i tjuvlånt plass. Purra avkommet ved titida, så han skulle rekke å pakke og spise før vi spaserte opp til flyterminalen. Og etter avskjed ved gate'n var det strake vegen tilbake til sentrum, en kjapp handlerunde - og rett i båten for å klargjøre. 
Starta turen nordover ved halvto-tida, med fullt storseil og genoa. Nesten ren nordlig vind - og liten trøkk før jeg slapp de siste øyene og kunne kurse mot sørspissen av Landegode. Da var vinden plutselig oppe i gode 15-20 knop, og jeg ble nødt til å ta to rev i storseilet for å minske tilten i båten. Deretter gikk det strålanes, fin ballanse - akkurat passe seilføring. Men ikke optimal vindretning. Endte opp i Helligvær før jeg slo - så jeg skulle klare å lirke meg forbi nordspissen av Landegode på veg innover igjen. Det holdt akkurat. 
Jeg passerte rett vest for de aller ytterste skjærene i Karlsøyvær og dreide etter da vinden ble mer nordlig. Passerte et godt stykke fra Slovær - før kryssinga av Folda. Endte opp et lite stykke innafor Husøyvær og pressa høyde - og kasta skygge - mellom holmene til jeg var inne ved leia videre til Nordskott. 
Dermed var det slutt på seilinga - resten av turen nordover ble det motorseiling med storseilet som hjelpe"motor" - mens jeg beundra solnedgangen bak Måløya. I mellomtida økte nordatrekken gradvis til en liten kuling midt imot. Han blåste såpass kraftig da jeg kom fram til bøyene ved Nordskott at jeg hadde litt problemer med å få festa tampen - men med litt rå styrke løste det seg. Og resten av natta ble høvelig forblåst - men eller rolig. Siden fallvindene her inne ikke løfter noe særlig sjø, men presset båten i stabil posisjon. Inne på gjestekaia slamra det imidlertid ganske mye. Noe som forklarer cabincruiserne på veg sørover seint på kveld - rett før jeg runda siste innseilingsløkta. 
Så ble det endelig sommer igjen. Bak Lillemolla var det tilnærma havblikk - og steikvarmt. Kortbukse, lunsj i cockpit og steiking - mens Ariel gikk for motor og autopilot nordover mot Øyhellsundet. Litt finnavigering og snirkling mellom skjær og staker til jeg var forbi Molldøra, og deretter var det bare å småjustere på autopiloten mens jeg sklei nordøstover det flækkvis smale og grunne sundet. For smalt og grunt - for noen - hørte jeg på nyhetene litt seinere. En av turistbåtene, Tina som trafikkerer Trollfjorden gikk faktisk på grunn ved 16-tida, rett etter at den hadde passert meg på veg tilbake til Svolvær - men uten at jeg oppdaga det. Men det var plenty med trafikk
Trollfjorden har jeg tidligere sett under alle årstider - og fra mange forskjellige farkoster, med de nyeste hurtigrutene og kajakken som absolutte ytterpunkt. Men dette var første gangen Ariel fikk gleden av å skli under bratte flåg. Nydelig vær, moderat med trafikk (jeg tima så
Etter snarvisitten hos trollene bar det strake vegen opp Raftsundet - med nordatrekken midt imot. Hadde storseilet oppe, dro det opp i lo og skar så mye at det trakk en ekstra knop på det meste - og klarte å holde rundt 4 knops fart med moderat med gasspådrag. 
SMS-ing og avtale med turkompisen fra Senja Rundt resulterte i ei natt på Innlandet båtforenings flytebrygge på Hennes. Nydelig lita havn, godt beskyttet bak en solid molo. Gjesteplasser var det imidlertid dårlig med. Etter siste utbygginga - forlenging av flytebrygga - opererte de med "finn deg en ledig bås"-prinsippet, siden absolutt alt av plasser var solgt. Men full utrustning med både kasser og konvolutter hadde de, samt gjestepriser på bynivå. Og myntautomat på strømuttakene. Turkompisen og kjæresten tok seg pause i familiedramaet og kom syklanes seint på kvelden med en flaske vin og Leo Oterhals' Havet og havnene - om utvær og værfolk - for oss som er levvanes opptatt av levd liv på yttersia. Etter å ha forlatt molokjeften gikk jeg sørvest, nesten helt bort til holmene. Kartet sa ingenting om det, men gutan på kaia kunne fortelle om tidligere grunnstøtinger langt av land. Siden det er ganske langgrunt her - og det ligger en del store steinblokker i hele området vest for moloen. Kystverket har visstnok nylig vært og målt opp, slik at de nye kartene vil inneholde alt. Men mitt er foreløpig blankt som ei barnerumpe. Område er riktignok markert som grunne, men i følge loddet var det dybde nok - mellom steinblokkene. Noe en aluminium-franskmann også
Heiv opp fullt storseil - i håp om å få seila litt i løpet av dagen. Men enten var det helt havblikk - eller så kom vinden kom rett forfra. Som det ofte gjør i sund. Og strekninga
Men klage? No way! En fantastisk, steikanes dag i cockpit i kortbuksa - i ly for nordatrekken, med masse bøker, kaffe og mumsing. Mens jeg kunne nyte Vesterålen i turistbrosjyre-look. Idylliske småplasser, speilhav, solglitter og dypblå himmel. 
Hadde et lite håp om seilvind etter at Risøyrenna var passert - stadig vekk med nordatrekken rett i vindøyet. Men det ble bare et par slag før vinden døde ut. Med unntak av litt motorseiling de siste nautiske bort til Helløya ble denne dagen en fullblods diesel-etappe. Avslutta med den sedvanlige snirklinga inn trangleia til lagunen. Men der var det fullt, gitt - mot normalt. Allerede tre båter på plass, alle bøyer opptatt - så jeg sneik meg ut og nordover, forbi nok en samling med
Men jeg slapp å lure lenge. For plutselig kom det vind - i mengder. Å stampe rett i mot langs sørsida av Senja var helt ute av frågan, istedet kryssa jeg nordover med 5 - 8,5 knops båtfart og 15 - 25 knops vind over
Etter runding av Kjølva fikk jeg han midt imot. Han kom ut Hekkingen-sundet med opp i 35 knop, og det ble skikkelig rodeo på vegen innover. Men jeg kryssa meg fram de første timene, med to rev i storseilet og noe tilsvarende en firer. Og med båtfart på over fem knop var det høyst akseptabelt. Båten gikk som en traktor - og trødde seg gjennom motsjøen. Men - som alltid i seilbyen Tromsø: Etter passering av Malangskjeften var det slutt på det meste av vind. Og det lille som var: Varierende vindretning - en stund ren nordlig, så ren sør, deretter en 20 knops vestlig trøkk rett i ryggen... Utrolig at noen gidder å ha båt her inne - med drøye seks timers gange til yttersia for å få jevne, gode forhold - og flusst med sund, strøm, fallvær og 360-graders "værsågod, bli gæærn". Mens Bodø-folket bare trenger å bevege seg et par hundre meter forbi moloåpninga for å få skikkelig vind... Jeg huska pluselig godt hvorfor jeg samler opp så mye av seilopplevelsene i en lang ferietur... 
Men alt tar slutt - og etter 16 timers kontinuerlig jobbing kunne jeg endelig feste tampene i hjemmebåsen og krype under dekk til lufttørker, varmovn og anker-drikke. Å begynne på pakking og bilhenting, kliss gjennomvåt - i duskregn - var helt ute av frågan. Istedet ble det en siste natt i soveposen etter at jobben fikk beskjed om at første frammøte etter ferien ble avdelingsmøtet etter lunsj. Det blir sikkert nok av anledninger til å jobbe inn den mertida... smil Oppsummering av årets tur? Vel, temmelig blanda må vel være fasiten. Både vær- og begivenhetsmessig. Men med en varm, sommerlig avslutning - med unntak av siste økta. Fornøyd? Klart, sjøl om det alltid blir litt for lite tid - uansett hvor mange uker jeg klarer å rydde plass til. Dessuten: Fargerik! Setter derfor punktum med en blodrød kveldshimmel over en av holmene i Helligvær.
|
Forrige uke 
Det tar tid om morran før alle ombord våkner til liv. Nærmere tolv - for å være mer presis. Da har jeg allerede rukket x-antall kaffekopper og en halv krim. Vi hadde snakka løselig om en fjelltur kvelden før, men nå var det mer prekært med handletur - det begynte å bli sørgelig tomt for moms i matkassene. Så vi dro opp ankeret, seig de få hundre meterne ned til 
synes? Litt usikker... Kanskje like greit å samle alt - i stedet for å spre det utover i skjærgården i form av nye hytter bygget
på dispensasjon fra strandloven? Og helt sikkert fint for Kjerringøy å få så mye nytt folk på helårsbasis. For sjøl om det er mest turister som kjøper husan, er standarden fullt brukanes året rundt.
Rimelig tidlig start i båthavna - og snart tøffa jeg vestover mot Karlsøyvær med avkommet sovende under dekk. Ikke noe galt med Kjerringøy - men Karlsøyvær er så uendelig mye flottere... For oss som liker ro og fred og nydelig natur.
eks-tromsøpadlere med nybygd hus på Kjerringøy.
i cockpit - og mye bading. Tok maska og svømmeføttene og tok en skrape- og pusserunde rundt båten også, så nå er propellen høvelig rein og det meste av rur fjerna.
uvant på yttersia. Men artig avveksling - og nydelig utsikt, blant anna ned på en lekker seilbåt som lå fortøyd under oss.
Ny, fantastisk morra i cockpit med krim og solvarm kropp. Men ikke like idyllisk som i går - i den åndeløse stillheten i Karlsøyvær. For stille er det definitivt ikke i Bodø havn! Til overmål lå låneplassen vår (gammel kjenning med nyinnkjøpt stålbåt og to ukers ferie på gang - for ei uke sida) rett ved siden av dieselfyllinga. Og med en jevn strøm av båter - inklusive redningsskøyta Skomvær III med motorene i gang - på veg til og fra pumpene fikk du nesten følelsen av å være bosatt i en maritim trafikkmaskin.
Vinden roa seg i løpet av natta, og jeg våkna ved åttetida til småskvulp og sol gjennom luka. Kjapp frokost, før jeg heiv meg i klargjøringa. Og var i seilinga før halv ni. Som i går ble det to rev i storseilet og full genoa - noe som funka veldig bra etter at jeg kom meg ut i rom sjø og fikk jevn vind fra nordøst. Gikk maks høyde med båtfart på 4,5 - 6,4 knop - med kurs rett mot Skrova. En del skvalp, men jeg satt nede i cockpit, godt påkledd - og ratta etter kompasset og korte glimt av lus gjennom spryhood-vinduet. Til jeg kom i ly av Lillemolla slik at tungsjøen ga seg - og jeg igjen kunne sette meg opp uten å bli blaut.
i sundet som kunne bistå, blant annet Lofotferga - som tøffa forbi meg da jeg runda ut sundkjeften med kurs for Trollfjorden. (Så akkurat i Kveldsnytt at båten fremdeles sto på, delvis under vann - men at de ville prøve å berge den imorra.) 
jeg sørga for å være ute av fjordarmen før sørgående hurtigrute ankom. Det holdt - på minuttet! Til overmål var det en av de nye - det er vanskelig å fatte hvordan de får plass der inne...) - og første visitt med kamera. Sjøl om fjorden har krympa litt med åran - akkurat som dimensjonene i barndomsminnene - ble det en del bratte bilder. Men jeg tror jeg skal tipse ordføreren i Lyngen om han godt kunne solgt inn østsida av Lyngehalvøya som en enda mer spektakulær bratt-opplevelse. Men klart: De flågan ligger ikke i Lofoten - og får ingenting gratis turistmessig...
Det er lett å merke at høsten nærmer seg. De siste par ukene har dekket vært klissvått av kondens når jeg står opp om morran. Det tar gjerne et par timer med sol før det meste har tørka opp. Så også denne dagen. Men jeg brukte ikke mye tid i cockpit - siden maratonprosjektet skulle avsluttes i Tromsø i løpet av søndag / natt til mandag. Bare å hive seg rundt. Slapp tampene før ni og ratta nordover.
erfarte - til kjølen traff stein... - Med andre ord: Nyttig tips... 
Melbu - Risøyrenna er laaang - når du marsjer på 4 knop. Litt hjelp fikk jeg imidlertid av seilet - som dro en ekstra halv knop hvis jeg justerte etter.
fritidsbåter på sørsida av 
nordavind, men med varsel om sørvest tok jeg sjansen. Og endelig: Ankerdram og nyspretta pils i cockpit nærmere midnatt - mens gudene gikk amok med det store malerskrinet. Fantastisk himmel i vest! - Men i sørvest hadde havtåka strakt lange fingre sørover Sortlandsundet. Gradvis hadde det bygd seg opp en mørk vegg av regnbyger i løpet av dagen, på slutten kom det da også en og annen regndråpe.
Det var stille da jeg våkna ved femtida. Frykta at det ble nok en maraton-dag for motor. Men det var ennå langt igjen til Tromsø, bare å hive seg rundt. Halv seks var ankeret oppe, og kursen satt rett øst - til jeg fikk føling med vinden og kunne bestemme meg for yttersia av Senja - eller Finnsnesrenna. Jeg valgte det siste i utgangspunktet, siden det ble speilhav-start. Men gammal motsjø som var akkurat så krapp av båten stoppa fullstendig gjorde framdrifta minimal - og jeg vurderte å sige nordover istedet, til tross for at det er lenger...
dekk. Silketur! Men vått. Utrolig vått. Det regna eller yra absolutt hele dagen, i perioder lå nedbøren vannrett. Noe den gamle bærbare på kartbordet ikke likte spesielt godt. Plutselig ga den bare opp, så jeg måtte ligge utafor Hamn og rigge til reservemaskina mens han blåste hunder og katter - og båten lå og slamra i vindøyet. Snart var vi "på nett" igjen - men konfigureringa av nymaskina kunne vært bedre - kartmessig. Ikke skikkelig testa med andre ord... Men det holdt.