piltilbake

pilopp Forrige uke


pilopp 06.07 Bliksvær - Myken (Utseilt: 58 Nm)
Ny dag - mer sur vind. Nordatrekken var sterkere og kaldere enn i går da vi våkna. Og det frista ikke særlig å gå ut. Varmen nede i salongen var lun og behagelig, på andre siden av plexiglasset hang alt av tau og svingte i vinden. Det ble frokost under dekk, mot alle prinsipper.

Men blå himmel og god temperatur i sola trakk oss etter hvert opp - ut på kaia - og på oppdagelsestur til det indre av Bliksvær. Vi gikk vegen til endes, plukka blomsterbukett til båten og nøt varmen straks vi fikk ly for surtrekken. Sånn sett visste de godt hva de gjorde, forfedrene og -mødrene som slo seg til her ute. Det meste av bebyggelse ligger godt i ly for alt av vær. Som det ellers kan være mye av når vinterstormene herjer.

Men vi skulle videre. Og ved halv tre tida heiste vi storseilet ved kai og slapp tampene. Dvs. baugtampen slapp - litt for tidlig og av seg sjøl. Så det ble en smule hektisk før aktertampen løsna og vi kunne seile sørover leia med god fart i 12-14 knops vind.

Loggen passerte seks knop før vi hadde kommet oss ut i rom sjø og fikk kursa opp slik at genoaen fyltes. Og deretter så vi bare sjutallet og over - til vi klappa til skutesida til Josefine i Myken.

Men før den tid skjedde det mye. Det meste euforisk, men med innslag av drama - og tragedie.

Vi diskuterte over oversiktskartet kvelden før hvor ferden skulle gå. Rimelig dagsetappe kunne være ned til Støtt, via Sørfugløya. Et annet alternativ Bolga. I alle fall måtte vi nå klare å tutle oss et stykke sørover, skulle for eksempel Trænafestivalen til helga være et aktuelt stopp. Verkstedet i Harstad hadde allerede spist noen av transportdagene.

Men da vi våkna til god seilvind ble ambisjonene justert opp. Hvorfor ikke ta turen helt ned til Myken i en jafs? Og som sagt - så gjort. Vi la kursen på yttersia av absolutt alt av holmer og skjær - rett mot Myken fyr. Og fikk en helt uforglemmelig tur - på alle måter.

Harde fakta: 58 utseilte nautiske mil på drøye seks timer betyr snittfart på over 9 knop. Med vinden i ryggen - til dels mye vind (det meste av tida blåste han god over tjue knop, av og til trakk han pusten ned i 14-15 - mens observert maks på vindinstrumentet denne dagen var 32 knop) - og 3-4 meters bølger ble det mye og heftig surfing etter hvert som vi nærma oss målet. 14,1 knop var dagens 'pers' - ikke dårlig for ei gammal dame!

Men en nautisk eller to før innseilinga gikk det galt. Etter en ufrivillig jibb som sendte et par av spilene rundt en av mastestagene for en stund fikk vi oss en skikkelig brottsjø bakfra som sendte mye vann i cockpit - og zodiacen opp i lufta. Før den landa opp-ned, sugde seg fast - og lå sånn noen tiendedels sekund - før de to solide nylontauene ble røska av som hyssing. (Det var dem - eller badetrappa.) Men - vi kunne ikke gjøre stort i en stiv til sterk kuling når vi ikke fikk ned storseilet og kunne vende opp - og måtte bare se gummibåten forsvinne i skummet bak oss. Foran oss nærmet brottene rundt innseilingsleia seg kjapt.

Da vi endelig hadde sklidd inn i ly av holmene og blitt kvitt tungsjøen gikk det greit å vende opp, få blåst storseilet flatt igjen - og få det ned. Men ved gjestebrygga var det allerede fullt, og ingen folk å praie. Så vi rigga tau og fendre for å legge oss utapå Colin Archeren Josefine til vi hadde fått mer oversikt - og fått gjort noen avtaler.

Men før vi kom så langt, var skipperen allerede på veg ned trappene - og vi fikk god hjelp til å fortøye. Og en skikkelig trivelig gjensynsprat da vi omsider hadde fått av oss så mye av klærne at han kunne konstantere at det var kjentfolk. Og endelig ble det dusj! Akkompagnert av hvitvin og kjenningprat. Det har skjedd mye på/rundt Myken siden siste besøk - vi måtte jo være oppdaterte før vi gikk på kafeen... smil

Men før det tok skipperen og jeg oss en tur opp på brinken med kikkerten for å se om vi kunne få øye på zodiacen. Å sette ut i skjærgårdsjeepen uten en helt sikker observasjon var totalt meningsløst.

Men til tross for at det bare hadde gått en drøy time og vind- og bølgeretningen var gunstig var det et håpløst prosjekt. Å tro at vi skulle kunne se en blå og grå båt - sannsynligvis(?) enda opp-ned - i et kov av brytende bølger og stiv til sterk kuling var helt på høyde med det beste fra bibelfortellingstimene i småskolen. Men vi sto nå og kikka en stund - for vi rusla ned til varmen og folkan på kafeen.

Mot normalt var det bare passe mange i stua - et tjuetall. Og ved hjelp av vedkassene var det sitteplasser til alle. Det ble naturligvis masse kjenningprat og gjensidig oppdatering helt til vi ble 'kasta ut'. Og da vi en stund seinere kom ned etter nok en tur på brinken for å se etter sundreven gummi, ble vi ropt inn av naboer til ytterligere hvitvinsglass og sosiale timer i veldig trivelig lag. Først halv fem om morran traff hauet puta i forpiggen.


pilopp 07.07 Myken
På Myken liker de ikke dagturister. Så her blir du bare minst et døgn - av prinsipp. Skipperen på Josefine er 'far' til begrepet kaninknuser - som jeg adopterte for mange år sia - og har brukt støtt og stadig her på turliv.no. Blankstilla her ute innebærer to plager: Først kommer det skyer med knott - og rett etter konvoier av cabincruisere med dårlig tid. De er så livredde for at det skal blåse opp at de løper fram og tilbake gjennom bygda - før de igjen freser innover - og i sikkerhet.

Så også nå. Ikke en eneste kaninknuser å se - bare tre seilbåter som visstnok har ligget 'værfaste' noen dager. Som vi gjorde det i 2006. Jeg vet nå ikke riktig hvo mye jeg skal tro på den meteorologiske delen av begrepet... Ett er i alle fall sikkert: Myken er en plass det er vanskelig å forlate.

Det var sol på benkene utafor butikken. Og tett av bekjente fra tidligere besøk. Sjølve handlinga gikk fort, men pratinga, ispinnene og kaffekoppene i solveggen etterpå tok tid. Mye tid. Så skipperen måtte mer eller mindre hente meg slik at han og lettmatrosen på to år kunne komme seg løs med Josefine og seile på jobb. Vinden økte på akkurat i rett tid, slik at han fikk god bør innover

Vi overtok flytebrygga - og ligger som konger. Om så fram til han kommer tilbake om ei ukes tid. Eller kanskje ikke... Men det går jo an å dra videre - og stikke innom på returen. Men nå går ferden bort til en nabo med høyhastighetsnett. Jeg trenger å grave fram nummeret til forsikringsselskapet slik at jeg får sjekka egenandelen på zodiacen. Samt sjekke epost, meldinger osv. Det er rart med det: Den digitale hverdagen henger over oss også i ferdietider. Synd ikke Netcom har oppdaga kystnorge i like stor grad som Telenor.

Det ble en lang kveld på kafeen med middag og stinn brakke - som vanlig. Alt det var mulig å sitte på ble tatt i bruk, og stemninga er helt upåklagelig. Og det trakk ikke akkurat ned at vertinna kunne fortelle at Vulkana - Troms og Nordland badebåt var på veg til Myken med Trænafestivalfunksjonærer, -musikere og -gjester. De, det vil si The Whitest Boy Alive og Erlend Øye skulle også holde konsert på kaia neste formiddag. Noe som utløste hysteriske reaksjoner ute på kjøkkenet. Ungjentene satte tydeligvis stor pris på besøket.

Dermed var det duket for nok et Myken-stunt. Erlend Øye holdt spontankonsert i kafeen - og etterpå dro en større gjeng på midnattsoltur. Og ungjentene fikk fotfølge (bokstavelig talt) heltene fra knaus til knaus. Mens vi andre gikk amok med kameraene. Det var mange flotte, rosa kalendermotiver denne natta.



pilopp 08.07 Myken
Nordatrekken holder seg, og det krever litt rigging å holde varmen i cockpit på formiddagen. Midt i rigginga oppdaga jeg noe helt usannsynlig: I enden av kaia hang det en punktert Zodiac i straumen. Og på brygga lå dørk, avstivere, en åre, et blad. Noen hadde funnet restene av lettbåten etter at vi hadde lagt oss om natta, og hadde bare parkert dem fem meter fra baugen vår!

Forklaringa kom kort tid etter. naboen og leieboeren hadde sittet og kikka ut etter kafebesøket, og hadde sett noe komme drivende bak stormoloen. Kikkerten avslørte ikke hva det var, men de tenkte nå sitt. Og heiv seg i skjærgårdsjeepen etter å ha 'bomma' bensin i nabonaustet. Og fant altså zodiacen flytende, helt uten luft, men med det aller meste av deler innabords. Helt utrolig.

Men det er neppe noe å reparere på. Første inspeksjonen avslørte et femtitalls hull, og sjøl om de fleste er i dørken (ittno trykk) så blir det en maraton tålmodighetsjobb å få 'liv' i den. Med egenandel på 2000 kroner og en fremdeles noen ukers ferie foran oss gir svaret seg sjøl. Men båten er nå pakka ned og plassert ombord, og vi prøver å finne oss en ny så snart vi klarer å komme innafor rekkevidde av en velutstyrt båtbutikk.

Og: Det er jo fremdeles en TING vi snakker om. Sånn sett greit å erstatte - mot litt kronasje og papirmølle. Og snart var The Whitest Boy Alive i rigginga og prøvinga ved Westernkaia. Og vi fikk andre ting å tenke på. Da klokka nærma seg tolv rusla vi bort for å slå oss i lag med resten av bygda på kaikanten.


Det ble en uforgremmelig konsert. Gutan ga alt, og mot slutten sto hele kaia og dansa. Trampeklappen resulterte i ett ekstranummer, og da Vulkana la fra kai sto Myken-folken på rekke og tok bølgen. Gang på gang. Ikke rart at folk har lyst til å komme tilbake hit...

Før Vulkana la fra kai fikk vi også sjansen til å ta fasilitetene ombord i øyesyn. 'Troms og Nordland badebåt' forplikter, og innholdet falt absolutt i smak. Både badstu, romerbad, avslappingsområder...

Spasertur til sørløkta ble det også, i solskinn men med iskald nordatrekk i ryggen. Og denne gangen ble det både navn og adresse i boka. Jeg vil ikke gå glipp av diplom rundt juletider en gang til!

Da vi kom tilbake ble vi ropt opp til naboen på haugen. Og resten av kvelden tilbrakte vi i solsteiken på verandaen hennes - i ly for kaldtrekken, i ei fantastisk jettegrytefjære øst på øya hvor jeg lekte undervannsfotograf - over vann - og fikk foreviga noen vakre sjøanemoner, på 'historisk vandring' i Myken sentrum - inklusive 'Gjør døren høy' på tråkkeorgel i samfunnshuset og til slutt rundt middagsbordet med fersk og lettsalta torsk og alt tilhøranes. Det ble en laaang og veldig hyggelig kveld - før vi satte på luka i båten sånn etter to-halvtre. For gud veit hvilken gang på Myken.


pilopp 09.07 Myken - Træna (Utseilt: 20 Nm
Vi var forholdsvis tidlig oppe, og ferdigpakka og klargjort sånn nærmere elleve. Vi var tomme for fludium, så vi bestemte oss for å vente til butikken åpna klokka tolv. I mellomtida tok vi en tur opp til naboen hvor vi fikk dusja, fylt vann, drukket kaffe og tatt en siste prat før vi slapp tampene.

Det skjedde for øvrig i to runder. Først heiste vi storseilet - men fasongen var så.... merkelig? Da så jeg at storseilbommen lå på dekk. Bolten hadde jobba seg ut gjennom 15 lag med tape, og hadde til slutt blitt med bommen i dørken. Så vi måtte legge til kai igjen, få bolten på plass, tape på nytt - og heise seilet for annen gang. Og nå gikk alt smertefritt. Før vi i det hele tatt hadde begynt å tenke på genoaen var vi ute av kanalen og i rom sjø. Mens loggen viste 6,5 knop.

Vi seilte stort sett platt lens på kun storseilet de tre timene det tok å komme seg til Træna. Og mens vinden varierte mellom 11 og 20 knop gjorde vi god båtfart: 6-9 knop det det meste av tida. Og da vi sløra inn innseilinga med genoaen ute klarte vi å passere 10.5 knop før vi runda ned sundet, tok parademarsjen forbi sentrum, og plukka ned duk før vi bega oss inn i kanalene i retning av Teknisk etat-kaia. Som hadde mange ledige plasser.

Så nå ligger vi her, litt tilbaketrukket - med strøm, vann, internettforbindelse, tilgang til dusj og toilett osv. Flytebryggene som lå her tidligere er flyttet lengre sør, til en nabovik. Hvor kommunen investerer mye for tida for å få til et godt og velfungeranes anlegg. Fremdeles er det veldig mye infrastruktur som gjenstår på servicesida, men det kommer garantert på plass. I mellomtida vet folk å ta betongbryggene i bruk. Det er allerede flusst med hagemøblement og griller.

Og - ingen flytebrygger her hvor vi ligger betyr færre konkurrenter i dusjkøen utafor rødbuaog - mindre/ nesten ikke partyståk og flatfyll. Nærmeste nabo da vi kom var fembøringen Salarøy, også de fra Tromsø. Så det var kjentfolk som tok tampene mens vi rigga oss til med lange tamper og spring rett inntil kaia. Nok en gang kongelige forhold på tur!

Riktignok tetner det seg til rundt oss. I løpet av de siste par timene har alle kaimeterne blitt fylt opp av fartøyer i alle fasonger. Og vi har allerede fått en vestlandsseiler utapå oss. Flere kommer vel til i løpet av kvelden/dagen imorra.

Vi kledde på oss fullt vinterhyre da vi dro på sightseeing. Ullstilongs, vintett og hua ned i auan. Noe som var høyst påkrevet - han var kald på småfingran. Og surtrekken hadde du rett forfra - uansett hvor på Husøya du befant deg. Vi tok en runde forbi butikken og fergekaia - før vi passerte festivalområdet og endte opp i teltleiren. Hvor det allerede var kommet mye folk. Tok turen over haugen og passerte gjennom teltleiren fra sørsida - før vi returnerte samme veg. 'Hjemme' ved kaia drev folk og avslutta for kvelden. Salarøygjengen var i tannpussinga, og sjøl avrunda vi med nattmat - før vi skalka lukene.


pilopp 10.07 Træna
Vi avlutta gårsdagen med strømjakt. Landstrømmen forsvant midt i nattfilmen, og det var ingen sikringsskap å se noe sted. Men i morges surra og gikk tørkeren igjen. Teknisk etat på Træna var kommet på jobb. Småkjølig i cockpit, men det var fjære, og kaikanten skjerma godt mot nordatrekken. Havfolket-vimplene smeller i vinden, mens her nede er det Nordaførr på radioen og varm kaffe i koppen.

Vestlendingen utafor oss hadde sett nok i går, og stakk videre nordover for en halvtime siden. Vi anbefalte et stopp på Myken. Så får vi se om de følger rådet. Avventer rapport fra kafeen...

Og før de stakk måtte vi ned og hilse på husdyret ombord, en medbrakt undulat som tilbrakte lange legg helt oppunder taket, tjora fast i et sinnrikt system av lange strikker som dempa de verste bevegelsene på buret.

En litt grå morgen med tendenser til duskregn tørka gradvis opp ut over formiddagen. Nordatrekken hadde også avtatt i løpet av natta, og det begynte å bli levelig utendørs - sjøl uten stilongsen. Det var tid for nok et streif gjennom sentrum.

Ved fergekaia gikk vi på nok en kjenning, jekta Gjertrud av Rana som jeg traff på Støtt i 2006. Førr anledninga 'bygd om' til lystig musikkpub.

Vi tok et par halvlitere - delvis under presenning - mens vi venta at siste regnbygen for dagen skulle passere. Før vi gikk i retning av festivalområdet sammen med en kjenning med gode forbindelser. Så gode at vi klarte å skrike oss til en frivillig-vakt som ble inngangsbilletten (bokstavelig talt) til resten av Trænafestivalen.

Dermed tok vi oss av serveringa i frivillig-teltet fra ni til ett, og fikk med oss alt av brukbar musikk - enten 'direkte' eller som en massiv lydmur som ikke lot seg stoppe av verken gjerder eller duk. Kort sagt: Vi befant oss midt i smørøyet. Samtidig som jobben var skikkelig underholdende. En jevn strøm av tørste og sultne funksjonærer var innom og fikk påfyll. Og kaffetraktere og suppekjeler gikk kontinuerlig til duken ble senka godt etter midnatt. Mange takknemlige og slitne folk som bukka seg ut etter en tallerken med oppblanda Toro-suppe.

Ved teknisk etat-kaia var det - om mulig - blitt enda fullere da vi kom hjem sånn utpå natta. Nå lå vi godt inneklemt, med båter på alle kanter. Og i løpet av lørdagen skulle det bli enda trangere. Samtidig som feststemninga til gjengen i kaninknuseren ytterst økte proporsjonalt med ustødigheten. Når de prøvde å ta seg ned fra kaia, og over sammenleggbar kajakk og to seilbåtdekk. Det lå katastrofe i lufta.


pilopp 11.07 Træna
Starten på lørdagen var den beste. Da vi tørna ut var det noe som var merkbart annerledes: Kaldsnoen fra tidligere var bytta ut med en lun, nesten omfavnende varme. Vi opplevde vår første, skikkelige sommerdag i år. Så lenge det varte.

Det ble frokost i cockpit - før vi begynte å gjøre oss klar for årets 'must' opplevelse, utendørskonserten med Sivert Høyem i Kirkehelleren på Sanna.

Jeg pakka med ullongs, lue og vindtett av gammel vane. Noe som virka fullstendig overkill da vi rusla innover mot fergekaia og skyssbåtene. Men som kom veldig godt med seinere på dagen.

Da vi rusla av båten etter den korte turen over, var det rent shortsføre. Steikende varme, strendene fyllt opp av badende. Forvandlingen var komplett.

Vi gikk gjennom bygda i retning av 'kjærlighetstunnelen' - opp til toppen og radaren. Men vi var litt for tidlig ute, og fikk jobben med å tenne fakler på vegen oppover. Så opplevelsen ble en smule amputert - redusert til en kald og trekkfull opplevelse, akkompagnert av fakkelbokser og musikk fra vogna med lys og sjampanje som ble dytta opp til toppen. Det var utrolig deilig å komme ut i varmen igjen noen hundre metre lenger oppe.

De siste svingene før toppen er helt fantastiske. Utsikten er upåklagelig - og blomsterhavet er som en miniutgave av Edens hage. Det bugner og skinner i alle regnbuens farger. En plass du ikke blir fort mett av.



Turen ned kabelstien gikk fort i solsteiken. Og vi fant oss en luftig orkesterplass utafor Kirkehelleren allerede et par timer før konserten. Og kunne ligge på rygg i lyngen å nyte bakende sommervarme til lyden av prøvene inne i hula.

Men det varte ikke lenge. Tunge skyer kom drivende fra innlandet, og før konserten hadde begynt var sol blitt til surt regn. Folk prøvde å dekke seg til som best de kunne, men mange hadde dratt over bare i shorts og singlett. Det var mye gåsehud å se. Og de første trakk nedover til kaia rimelig tidlig.

Sjøl fikk vi med oss det aller meste før vi tusla nedover. Og kom oss smertefritt over til Husøya igjen med en av de 17 båtene som gikk i skytteltrafikk.

Men til tross for imponerende logistikk tok det tid å få alle transportert over. Først uti andre pilsen vår på Gjertrud av Rana begynte det å bli tynnere mellom båtene som lossa konsertlaster på kaier og flytebrygger.

Hjemme i havna ble det stokking. Etter en time med festhyling og tramping/ramling på dekk var vi lei - og kommanderte flytting av båter.

Den festlige kaninknuseren på vår rekke ble stappa innerst, mot kai. Deretter lå vi - og ytterst en Tromsøseiler som hadde flykta fra neste rekke, og som allerede var i skuringa av rødvinsflekker på dekk. Det ble betydeligere fredeligere.

Vi tok oss også en siste tur til festplassen, men der var det bare uinteressant musikk, slitne folk - og regn. Vi avslutta konsertdagen hjemme i båten, under dekk med tv og te.


pilopp 12.07 Træna - Lovund (Utseilt: 12 Nm)
Vi våkna til hylene fra de mest standhaftige festdeltakerne på nabobåten. De avsluttet med bading - før de kasta tampene og fór utover mot nye eventyr. Skyene er på vikende front, så om en stund har vi forhåpentligvis fått sommeren tilbake.

Kveld: Vi ligger ved kai bak nymoloen på Lovund. Etter en steikende dag på havet med masse sol og solkrem - men langt mindre vind. Vi tok løs fra Træna litt utpå ettermiddagen - med ambisjoner om frisk seilas i retning av Nordfjorden innafor Rødøy.

Men det lille av strøvind som vi seilte på så lenge vi var inne mellom øyene øst av Husøya forsvant så snart vi var ute i rom sjø. I flækkan var båtfarten under 0,5 knop. Målet for dagen ble endret - til Lovund, noen bøttefløtt sørøstover. Men vi beholdt seilene oppe, lot motoren tusle mer eller mindre på tomgang slik at vi holdt kursen. Og brukte tida til soling, spede fiskeforsøk - og sideblikk på Arctandriaes Salarøy som gikk for motor i retning Åsværet. De dro kjapt fra oss på sin ferd sørover.

Men så kom vinden - en sped nordøst som økte gradvis på - til vi lå og sløra rett mot Lovund med 5-6 knops fart. Mens Salarøy forsvant bak oss. Til og med sjutallet fikk vi se før vi runda inn i sikk-sakken forbi sentrum - på veg mot nymoloene.

I båthavna var det lite seilere da vi kom. Kun vestledningen fra Træna som hadde dratt over på morrakvisten - og som til og med hadde rukket toppturen. Som var målet vårt for morradagen. Men før vi hadde festa tampene kom den ene båten etter den andre skliende. Og før kvelden var omme var vi plutselig sju med mast. Derav flere kjenninger fra Harstad, Myken og Træna.

Vi rakk en kort sightseeing gjennom 'sentrum' før vi måtte skyndte oss hjemover. I sørøst kom blåveggen kjapt nærmere, og vi hadde ikke vært mange minutter under dekk da det begynte å plaske ned. Utsøkt middag ble toppa med kaffe avec og Den perfekte stormen - førsteklasses underholdningsfilm for alle med respekt for havet... smil


pilopp Tilbake pilopp Neste uke

© Tekst og bilder: Bent Svinnung