Årets regattautgave i regi av Bodø seilforening gikk fra Nordskot til Kabelvåg lørdag 28. juni i flott nordøst-trekk
Etter mye om og men bestemte vi oss til slutt for å toppe mannskapet - og konsentrere oss om én båt: Agalaus. Mobiltelefonen gikk varm mens vi krangla om hente- og møteplasser, men etter at skipperen hadde turnert to fylker med bil i løpet av et par komprimerte dager (ditto sjukdom, innbruddsforsøk hjemme i Tromsø mm.) endte vi opp spredt over hele Lofoten. Vi avtalte derfor å møtes på startstreken.
Ariel ble liggende ensom igjen ved kai i Stamsund mens den flysendte lettmatrosen fra Tromsø og jeg haika med en
Gravdal-båt over til Nordskot. Kryssingen foregikk for motor i havblikk og strålende sol - med en Stamsundbåt på slep. Mens noen av oss tilbrakte
dagen med nesa langt nede i mobilen (måkeskrikene var erstatta av digitale, kvitrende ringelyder i alle varianter) var andre opptatt med å rote i ledningsalaten under dekk på leting etter loggdata. (Kjent? Mao. ønskereprisen fra forrige års Lofoten-tur...) Naturligvis helt resultatløst. Kanskje samme årsak?
Vellyst-faktoren var høy underveis - og det ble jobba mye og iherdig med væskeballansen. Alt mens fjellene rundt Nordskot grodde fram i horisonten, badet i kveldssol. Og etter noen timer på havet
kunne vi endelig snirkle oss inn mellom holmer og skjær, hive ut litt jern og posisjonere oss ved siden av Agalaus - hvor skipperen gjorde unna motor-kveldsstellet. Og etter avslutning i lag med Lofotværingene kunne vi kle på oss stikkøyene og få
noen fredelige timer på øret før start. (I mot-setning til i fjor - da fallvindene reiv og sleit i flåten hele natta og gjorde det nesten umulig å få en blund på øynene)
Halv sju var det på'nn igjen. Og i god tid før start klokka åtte hadde vi fått hivd opp duken og sjekka maks
høyde. Jevn og fin nordøstlig vind gjorde årets utgave til en ren nytelse seilmessig - ingen vindstilla ved runding Moholmen fyr, i stedet hadde vi bra trekk helt inn til moloen i Kabelvåg.
Nytt av året var også en innledende trekantbane inne i "bassenget" rett fra start - før vi tok fatt på kryssingen. (Artig variant!) Vi fikk megaåpning og hadde over fire
minutter til gode på nærmeste konkurrent da vi avslutta trekanten og la kursen rett mot
Kabelvåg. Resten av turen ble tilbrakt mer eller mindre sammenhengende på rekka i småskvalp og moderat sjø - avbrudd av smålirking og justering av fall og skjøter.
Men da seilene gikk i dekket rett før moloen i Kabelvåg var det klart: Det holdt bare til en annenplass i klassen. Vi klarte aldri helt å rive oss helt løs fra Bodø-båten Hebbe Lille, og måtte se dem foran oss på lista. Men skipperen deppa ikke... lenge. I stedet ble det sydlandske
tilstander til langt på natt i fullpakka havn (nesten hundre båter deltok med stort og smått - skjønn blanding av St.Hansbål og Tupperware) - etter at seilfolket hadde svømt halvt avsvima rundt i steiksola ut over ettermiddagen - midt oppi årets utgave av Kabelvågdagene. Bedre går det knapt an å få det - på havet.
Så får det heller være at det ikke ble noen Tromsø-seier i år: Tia Maria - som ellers ville vunnet klasse 4 - ble diska etter en klassisk styrbord-babord med Torsvåg, en annen Tromsø-båt. Surt - men om hundre år er kanskje også det glemt... Kanskje.
Se også resultatlista på Bodø seilforenings sider.
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|