Klubbtur med kobling

En THPK-pinsetur i (meteorologisk) forandring: Mental retrett fra yttersida av Senja til fysisk basecamp på Kvaløya

Det ble mye diskusjon om dem - fellesturene - på platten i Sjølundfjæra etter TSPKs (Tromsø Sundpadleklubb... Blir du provosert? Les videre!) torsdagspadling. Som for øvrig samlet over tretti sjeler i penværet, helga etter at turen til Bjarkøy-området hadde gått av stabelen med bare tre Tromsø-deltakere. - Det viste seg at flere hadde tellet på knappene, og lurt til det siste på om de skulle hive seg med i retning av Senja. Men det stoppa på værmeldinga - og usikkerhet om de i det hele tatt hadde noe på en så ambisiøs tur å gjøre, uten spesielt mye rotsjøerfaring.

Det samme gjaldt pinseturen på yttersida av Senja. Enda mer eksponert, enda færre muligheter til å avbryte hvis det skulle vise seg å bli for tøft. Derfor var det nok en gang bare "den harde kjerne" som rulla utover mot Eidet handel for å bunkre fredag ettermiddag. Værmeldinga var mildest talt sprikende: Alle de "store" innafor meteorologi i landet meldte helt forskjellig. Vi måtte etablere lyttevakt for å få med oss de siste prognosene - mens resten av gjengen fylte opp handlevogna- med godsaker. - Etter et kort strategimøte på parkeringsplassen bestemte vi oss for å droppe Senja, til fordel for et mer moderat opplegg med basecamp på Skogli på yttersida av Kvaløya. Og plenty retrettmuligheter, alt avhengig av hva han kom med.

Dermed hadde vi landa på en variant som mange i klubben kunne deltatt på. Hvilket bringer oss tilbake til torsdagsdiskusjonen: "Felles"turer for de få - eller opplegg som kan tilpasses de fleste?

Da jeg begynte å padle var det en helt annen stil på fellesturene i THPK-regi. Ofte var målet en lett tilgjengelig strand - gjerne på yttersida av Kvaløya - med mange alternative adkomst- og transportmuligheter. For noen kanskje vel "pinglete" - mens andre fikk mer enn nok mosjon av ballanseorganene. Idéen var å etablere et felles møtested - en basecamp - hvor alle kunne samles rundt bålet om kveldene - men hvor det var opp hver enkelt å velge padlemål for dagen. De som ønsket det fikk støtteapparat - de andre levde ut anarkiet. Og alle var happy.

Det samme kunne vært gjort på årets Bjarkøy-tur. Med flere alternative transportmåter - inklusive ferge og lokalbåt - kunne vi med letthet ha etablert en hovedleir i Helløya/Meløyvær-området - og latt deltakerne gruppere seg i mindre enheter for å gjøre framstøt mot Lyngøyan og Steinavær - for å nevne et par alternativer. Dermed hadde vi hatt et opplegg som kunne tilpasses de aller ferskeste - samtidig som gammelhundene også fikk tilfredsstilt sine behov...

Men sånn ble det ikke. I stedet er årets "felles"-turliste i klubbregi en samling flotte - men eks-ponerte turer, tilpasset dem med mye erfaring. For hvem drar på turene? Jo, bare de samme entusiastene - og da er det jo rett og rimelig at de legger opp til turer som de sjøl har lyst på. Eller...?

Dette kan fort bli en "hvem kom først - høna eller egget"-diskusjon. Derfor: La fortida ligge - i stedet går utfordringen til styret: Lag heller færre, men mer skreddersydde "pakker" som kan tilpasses alle - uansett padleerfaring. (Også de som synes det er kult nok bare å kunne kjøre rundt med kajakkstativ på taket og kalle seg "padlere") Og operér heller med en datert turforslagsliste ved siden av med punkter som Bjarkøy- og Senjaturene - for dem som vil ha mer og krevende ruter å bryne seg på. Dermed sikrer vi rekrutteringa - samtidig som nivået heves over hele fjøla fordi folk tør delta.

Pinsegjengen tok til slutt løs fra Bellvika - og turen utover til Skogli gikk i nydelig kveldssol på silkehav. Vi etablerte leir på neset sør for sjølve sletta, rett opp for den gamle båtstøa. Nydelig lyngbunn - og mange muligheter til å finne ly for den kalde nordavinden som var meldt - og som kom snikende i løpet av natta. Første kvelden ble imidlertid både varm og stille, med panoramautsikt ut over øyriket i vest mens rekene gikk ned på høykant. Stemninga var høy - og praten dreide seg etter hvert mye rundt kobling. Av poser, underlag, padlere - generelt og spesielt... Kort sagt: All den vanlige mainnskit-praten - iblanda en del klubbstrategiske synspunkter.

Det ble lite padling denne Pinsen. Men desto mer fotarbeide i kupert lende. Turen opp til toppen av Kvaløya er et must, som - i tillegg til en nydelig fjelltur - også bidrar med fantastisk utsikt mot hele øyriket i sør, vest og nord. Musvær, Lyngvær, Gåsvær ligger der og glitrer med Vengs-øya tronende i sør og Ringvassøya, Rebbenesøya og Sandøya i nord. Og over oss ørna. Nok en gang fikk vi bekreftet at det er mye av sorten i år, der de lå og cruisa på en tiltakende nordavind. Mens vi luska ned og benka oss i ly med middag avec.

Resten av turen ble en blanding av solstreif og yr - iblanda mye sur vind. Vi rulla derfor etter hvert hjemover via en kaffekopp på brygga hos Nessekongen. Og var såre fornøyde med at vi ikke lå og stampa i motsjø på yttersida av Senja.