Det er sjeldent uttalt i klartekst, men kan av og til leses mellom linjene eller presses ut av noen kilo sammensanket undertekst når deler av båtfolket diskuterer sommerens turopplevelser: Yttersida er vår - for vi oppdaga den! Underforstått: Har vi først funnet fram til drømmeplassene, vil vi helst beholde dem for oss sjøl - i hvert fall ikke fortelle uinnvidde om dem. Båtfolk imellom - no problem! Men resten? - Med andre ord: Det maritime svaret på mitt hemmelige kantarellsted. Det få vet om - og ingen snakker om. Sporløs ferdsel i praksis...
Men hva er definisjonen? I Allemannsretten: (blant annet tuftet på Lov om friluftsliv) står følgende: Ved ferdsel i naturen bør prinsippet om sporløst ferdsel gjelde. Når du er på tur i skogen, ved sjøen eller på fjellet bør du forlate stedet mest mulig uberørt. På denne måten kan også de som kommer etter deg oppleve gleden av å møte den uberørte naturen.
Eller - som det også står på de prangende skiltene som Tromsø klatreklubb fikk satt opp i Lyngen på åttitallet: Leave nothing but footprints. - Nå var det budskapet mest rettet mot (utenlandske) turister/grupper som ikke klarte å ta med seg søppel og skrot ut av området når de forlot det. Men samtidig raste det også flere debatter i klubbmiljøet rundt andre varianter av "spor": Kalk, faste rapellfester, borrebolter. - De mest ekstreme var til og med imot rutebeskrivelser - fordi de mente at de i for stor grad tilrettela for økt trafikk og tok fra klatrerne førstegangsopplevelsen: Kicket over å bevege seg i helt ukjent og jomfruelig landskap.
Så hva menes med spor? Uberørt natur -i betydningen fritt for søppel sier seg sjøl. Skadeverk på - og endring av terreng og vegetasjon likeså. Men hva med tilrettelegging? Gangbruer over myrområdet, (som ellers ville blitt ødelagt av trafikk - jamfør diskusjonen rundt gammelstien til Blåmann) rekkverk, varding? Turistforeningas røde T-er? Eller - som på disse sidene - digitale spor i form av turberetninger og stedsbeskrivelser? Er det å fortelle om paradisene på Yttersia på nettsider det samme som å bryte med sporløs ferdsel?
Ballansegangen mellom tilgjengelighet og nødvendig vern er naturligvis også hårfin. Som de opplevde - byråkratene som ville tre sørnorske vernestandarder ned over Yttersia i forbindelse med Verneplan for kystregionen i Tromsø fylke som ble vedtatt i statsråd 4. juni 2004. I utgangspunktet var det foreslått omfattende begrensninger på ferdsel i de aktuelle verneområdene. Men etter en langt og omfattende høringsrunde - hvor blant annet kajakk-, motorbåt- og seilfolket deltok - endte man opp med et mer moderat vern. Spiselig for de fleste - men fremdeles overkill for dem som ikke ser faren i ettsifra besøk på årsbasis i strandsonen. For å si det sånn: Det er fremdeles et stykke igjen til det blir overfylt på Yttersia - sjøl om ikke konfliktene uteblir av den grunn...
Meningene er mange. Og jeg får naturligvis ikke høre noe fra dere som synes at sandeldoradoene skal være forbeholdt dem som klarer å finne fram på egenhånd. Bare fra alle dere som har sett, lest - og blitt inspirert. Som har sittet hjemme og printet ut sider og planlagt sommer-raid, eller som har streifa innom en stedsbeskrivelse - og i etterkant sendt meg lokalhistorie på epost. Alle slike henvendelser er like morsomme - hver gang. Siden det er hele vitsen med turliv.no: Spre kunnskap om herlighetene - og få (vettuge) folk til å bruke Yttersia for det den er verdt.
Skimter du noen men her? - Klart, hvis informasjonen misbrukes av folk med liten respekt for naturen, eller som er ute i faunakriminelt ærend. Men sjansen er sannsynligvis liten - like liten som å møte på andre i det hele tatt! - Sjøl i de mest befolka delene av Nord-Norge skal du være bra heldig hvis du "må" dele ei intimstrand med andre båtfolk - nesten uansett - fellesferie eller penvær. Eneste unntakene jeg har opplevd til nå har vært plasser tett på bebyggelse - for eksempel på Innersia av Lofoten. Plasser som blir mye brukt av lokalbefolkninga. - Men selskap rundt kaffebålet om kvelden er nesten alltid hyggelig - det blir ensomt nok på havet under lange seil- eller padleøkter.
Så får dere heller tilgi meg - dere som vil ha alt for dere sjøl. Jeg ser uansett på turliv.no som potensielle muligheter - et slags digitalt skattekart. Og hva du finner ved reisens slutt - vel, det er helt opp til deg sjøl. God tur!
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|