![]() Vi bestemte oss allerede tidlig i november for å vekke til live en gammel tradisjon: Nyttårsturen på Store Blåmann. Men værgudene ville det annerledes. Da nyttårsaften nærma seg ble varselet mer og mer entydig: 31. desember skulle bli fuktig og forblåst - og lite egna til traversering av snøtunge flanker. Derimot ville dagen før - i følge de lærde - by på langt bedre forhold med skiftende skydekke og et par plussgrader i lavlandet. Med andre ord: Perfekte forhold over 3-400 meter. ![]() Det var duka for nok et klassisk, nordnorsk Carpe Diem-stunt. Sein vennemiddag ble etterfulgt av stor epost-aktivitet godt etter midnatt for å varsle potensielle turkompiser om bytte av strategi, utstyr og fjell. Og på morrakvisten var sekken pakka og klar, termosen fylt og de nye stegjernene tilpassa de gamle og blytunge - men trygge - vinterskoan. ![]() Men det ble dårlig med følge opp flankene. Bare en klarte å hive seg rundt tidsnok, og ved titida - en snau time "etter skjema" - kunne vi rulle utover Kvaløya mens vi beundra den nyfødte pastellhimmelen i sør. Vi bestemte oss for den "nye" normalvegen. Men skjønte tidlig at det kom til å bli høvelig tungt å traversere hele bandet opp mot den første skuldra. Etter å ha grynna opp til veggen i periodevis knedype fokkskavler bestemte
I stedet for å fortsette ut hylla til venstre, dreide vi svakt høyre mot et rennesystem mer eller mindre rett over hauet på oss. Etter å ha grynna til livet gjennom de siste
Med tida til hjelp gikk det helt uproblematisk å komme seg opp til den brede snøflanken som markerte slutten på den første skuldra. Sjøl om utstyret denne dagen kunne vært bedre - ismessig. For å si det sånn:
Det ble mye tung grynning videre oppover flankene mot det brattere partiet som markerer starten på topphammeren. Til tross for minusgrader bar snøen dårlig, og vi måtte bytte ofte på å tråkke spor. Men var det bare bratt nok, ble forholdene straks mye bedre: God trinnsnø iblanda litt is og klippe. Snart hadde vi bare de siste femti meterne igjen til topplatået. Men nå ble det til
![]() Vi tok oss bare tid til en kort spisepause - før vi klorte ned navnene våre i toppboka (som for øvrig lå helt åpent og eksponert i metallkassa si, med et minimum av innpakning) og tok fatt på turen ned. Vi rygga ned det første, bratteste partiet - før vi kunne snu oss og fortsette ned flankene med sjumilssteg. Til tross for at dagslyset
Dermed endte årets forsøk på å gjeninnføre en tradisjon opp som en hele seks timers ekspedisjon - på terskelen til et nytt år. Men vakkert? Bevares! Og etter at mildværet gjorde seg ferdig nyttårsaften, var det igjen duka for pastell-himmel og vindstilla. Med utsikt til mer av sorten i dagene framover. Det nye året begynner bra... Mer om Blåmann? Se også: Bratt på Store Blåmann, Vestegga-vanvidd og Vestegga på Blåmann. ![]()
|