(Helstekt) Lam i Lyngen

Høstdugnaden på Jægervasshytta til Troms Turlag har blitt en tradisjon. Tidlig i oktober - forhåpentligvis før snøen faller - er det tid for den årlige sjainingen av den lille rødmalte stua rett opp for Jægervatnet som har vært i foreningas eie siden 1990-tallet.

Årets utgave ble dessuten velsigna med et alldeles nydelig høstvær - så lenge det varte. Med det var lenge nok til at dugnadsarbeidet og grillinga av lammet kunne foregå under blå himmel og lav høstsol, innramma av de siste restene av gult høstløv. Bedre går det knapt an å ha det i lyngen - i Lyngen.

En gjeng - under ledelse av Oppsynet - snubla (og padla) seg innover langs østsida av vannet i stupmørke fredag kveld, mens andre av oss heller satsa på lavere søvnbehov (les: alderstillegg) - og grytidlig start fra byen lørdag morra. Vi rakk ferga med god margin - og ankom frokostbordet akkurat i tide til andre kaffekjelen, etter en kjapp spasertur de snaue tre kilometerne langs delvis kloppa sti.

Skjønt: Diskusjonen gikk høyt i arbeidslaget om hva det egentlig heter - det å legge gangplanker over våte deler av stien. I følge Bokmålsordboka er en klopp det samme som en liten gangbru, mens Nynorskordboka er litt mer utførlig: Klopp er "ei lita gangbru av stokkar (eller stein) over bekk, elv eller våtlende".

Men ingen av ordbøkene har kommet opp med et verb som beskriver aktiviteten, så her har nok turfolket tatt seg litt språklig til rette. Uten at det plaga oss det spor - der vi bar, målte, sagde og hamra oss gjennom en lang lørdag.

Det var mange kilo og løpemeter materialer som ble fraktet fra enden av vegen og en snau kilometer langs delvis leirete og fuktig sti - før den ble kappa opp og spikra sammen til autostrada for fotfolket. Ikke å undres over at Jægervasshytta er så populær blant de mer makelig anlagte - og småbarnsforeldrene. Kort og grei anmarsj sommerstid - og enda bedre på vinteren, bare strake vegen over vannet på isen.

Tidligere har det også vært mulig å benytte den lille spissa som hørte til hytta. Men etter at den sprakk, har den blitt solgt og skal heretter friste "pensjonisttilværelsen" i saltvann, på Berg. Men rammen rundt de siste åretakene på Jægervatnet kunne ikke vært flottere. Og snart kommer det en moderne og mer lettstelt arvtaker til gards...

Tilgjengeligheten gjør at det også til tider er ganske så fullt i hytta. Med bare fire senger, et par sofaer og en hems med madrasser blir det fort trangt om plassen, og tøft for dem med begrensa sosial radar... smil - Her gjelder det med andre ord å legge igjen intoleranse og følsomhet hjemme - skal alt gå fredelig for seg en lang vinterhelg. Alternativt går det an å ta med seg telt for å opprettholde et skinn av privatliv. Det er plenty med gode og slette tomter rett i nærheten av hytta.

Siden vi var tjue stykker denne helga, ble teltleiren rimelig stor. Jeg overså glatt værmeldinga som varsla nordvest kuling og sluddbyger fra søndag formiddag - og kunne til gjengjeld nyte panoramautsikten over Jægervannet, mot Ullstind som lå og strålte i høstsola, ikledd skimrende vinterhatt. Har jeg kjøpt uværstelt så får det pinadø tåle litt vær også! Testing-testing.....

Mens noen snekra, drev andre med skogsrydding, innvendig vasking og rydding - og grilling av kveldens hovedrett: Helstekt Lyngen-lam. Som var klart akkurat i tide. Mens skumringen falt på, rydda vi kjapt sammen all redskapen og rigga oss til rundt bålet - og rakk akkurat første bordsetting før tunge regndråper traff presenningen. For folket hadde naturligvis hørt værmeldinga - og rigga til stativet av bjørk rundt sittebenken i god tid før det begynte å hope seg opp med skyer i sør.

Mens bygene passerte i rask rekkefølge, hadde vi valget mellom å bli våte eller røykforgifta - og mange valgte "ja, takk - begge deler". Enten av ren nød - eller ut fra valg av sitteplass i forhold til velbrukt og lekk duk. Uten at det så ut til å gå ut over humøret på noen måte. Sauen gikk med, likeså et assortert utvalg av medbrakte kaker. Og søndagens bursdagsbarn ble feira med både sang og lys - før folket krøp i posene. De siste rundt ett-halvtotida.

Søndagen ble våt og forblåst. Så høstlig og hustrig som det sømmer seg en skikkelig dårlig oktoberdag. Men sovehjertet var det ikke noe å si på! Jeg klarte nesten hele elleve timer på øret før jeg ble purra av morrafuglene - og rakk bare så vidt å hive i meg litt føde før hjemturen. På veg langs stien oppdaga vi at det mangla veldig mange klopper - hvis vi også skal ta høyde for dager med ekstra mye nedbør. Det hadde danna seg små innsjøer flere steder midt i stien, så neste års strategi bør nok være grøfting - framfor mer klopper.

Men årets dugnad var slutt - og mens vi venta på ferga, grodde vinduene på bilen igjen på grunn av all fuktigheta fra gjennomvåte veteraner - på veg hjem til varm dusj. Konklusjon: Værmessig timing er en kunst - og denne gangen traff vi!