|
Utsikten fra her jeg sitter - varmt og tørt og godt - likner til forveksling på et akvarium. Regnet trommer mot dekket og regnskyene henger lavt over båthavna på Finnsnes. Avfukteren durer og går - og jobber hardt for å vri uønska dråper ut av båt, klær og utstyr. Det sildrer Grieg-vårlig i oppsamlingstanken hver gang kondensatoren kvitter seg med nye centiliter. Men dagen begynte helt annerledes. Med solflekker på soveromsgardinene. Og hektisk pakking - mens bilen ble lasta til randen. Da alt var lessa av i Polarhavna var cockpiten helt full. Som det sømmer seg når alle tenkelige eventualiteter skal fanges opp: Seil- og kajakkliv, fjellturer, kafé- og festivalliv... You name it.
Ved ettida kasta jeg loss - og seig sørover for motor - med en utrulla genoa som støtte. Det var ikke vind nok til seiling, men i flækkan fikk jeg ut nesten en knop ekstra. Alt hjelper. Og da det gikk litt smått en stund før runding av Raudbergodden, ble det cockpitvask. På et tidspunkt lå det meste av treverk og duppa på Malangen i enden av en taustump - mens plasten ble dynka med ørten bøtter saltvann og skrubba etter alle kunstens regler. Været var også upåklagelig - i starten. Men ganske snart ble landskapet pakka inn i bomull, samtidig som de første, tunge regndråpene traff sprayhooden. Turen sørover Finnsnesrenna likna svært lite på padleturen nordover for tre dager siden. Medstraum var bytta ut med motstraum, solbada camplykke på Brenneset med regntåke - utsikt med (snev av) innsikt. En stakkar kan jo bli både tankefull og melankolsk av mindre... smil - Men det gryr en dag... i morra. Ny kortstokk, nye muligheter! Det var forresten på disse kanter at Ariel og vi opplevde skikkelig styrtregn sammen første gang - på slutten av nittitallet. Nærmere bestemt noen få natuiske sørover fra Finnsnes - på veg mot Tranøya. Den mørkeblå suppa rundt oss hadde gradvis blitt tjukkere - til noen plutselig snørte sekken helt igjen. Det var som å bli spylt med brannslanger. Vannet rant
Apropos luksus: Mye har skjedd med Gisund båthamn siden sist jeg var her: Skilting og oppslag på engelsk, standard internasjonale kontakter for strømtilkobling i egen lysmast - i tillegg til sikringsskapet med "norsk standard", servicebygg med alt det hjertet begjærer av sanitæranlegg - inklusive myntdusj og plenty med varmt vann. Det eneste som ikke var på stell var betalingssystemet. Ingen konvolutter å legge hundrelappen i - så nå får de i stedet et halvt kilo småmynt innpakka i avispapir... smil 
Det tar fort tid å få organisert seg så tidlig i ferien. Før håret var tørt og alt utstyret pakka på plass igjen var det blitt middag. Og vel så. Samtidig som han blåste ganske friskt opp Finnsnesrenna. Jeg kjørte defensivt i dag: To rev i storseilet og bare halve genoaen ute - i starten. Men etter passering sentrum fikk jeg han litt mer fra sida, og kunne rulle ut alt av duk. De neste timene gikk med til å krysse utover Solbergfjorden som - mot (regatta)normalt ikke lå som et speil. Snarere tvert imot. Han gikk periodevis hvit utpå, med vindstyrke rundt femten knop. Flott føre, og artig seiling! Men da jeg la sistelegget forbi løkta sør av Tranøya var jeg mett. Harstad får vente til imorra. Fem-seks timers seiling daglig er nok når du kjører
Men når du så sklir inn på vågen, får ut ankeret og setter landtau, tar fram pils og snacks setter på Himmelskip med Iver Kleive og Knut Reiersrud... Mens
St.Hansaften-feiring blir det dårligere med. For her ute er det knapt aktivitet for tida. Kun to beboere igjen, og tre ansatte som deler på døgnskiftet. Det kan gå lang tid mellom hver gang det dukker opp folk på kaia. Så sjøl om jeg har vært her noen timer allerede, har jeg ikke sett antydning til liv noe sted. Men vi var jo oppom og hilste på for bare noen dager siden, under den - etter hvert (Jada, det kommer en turberetning, sjøl om det kan ta litt tid...) ganske ofte omtalte Senja rundt-turen. Men det er ei anna soge... Nå er det middagstid: Hvalbiff avec. Junior har akkurat vært på mobilen og bekrefta at det er i orden med billett til avslutningsforestillinga lørdag som han og kompisene skal delta på. De har jobba hele uka på NUK (i ei videogruppe) og vært superkreative. Stemmen hans over nettet er ekstra kort og effektivt. De har nok å styre med, pæningan. Men ikke mer enn at han tok seg tid til å befare båthavnene i Festspillbyen og fant ut hvor det er minst drag, best liggemuligheter. Snart er det deres tur - han og en kompis - til å nyte båtlivet. I morra kveld kaster vi loss og tøffer ut til et par (forhåpentligvis litt mindre våte?) dager på loffen. Super-magnetet, Zodiacen med en firehester, henger på slep allerede og bare lengter etter ungdommelig utforskingslyst. Vi får se hvor slitne de er etter ei uke uten søvn...
Litervis med nykokt, skikkelig kaffe. God påkledning, nydelig utsikt, masse artig på radioen - hva mer kan en stakkars omstreifer ønske seg? Som det låter i sekstitallsslageren: "Det som skjeeer, det skjeeer. Jeg kan ikke si deg meeer..." Sein kveld i Harstad: - Konklusjon: Det var nettopp det som skjeeedde.... (Apropos slageren) - Ting ER sjelden, men snarere i kontinuerlig utvikling. Av og til ganske så kjapt også. Ut Solbergfjorden var alt fredelig og godt, så da jeg slapp Stonglandet ble genoaen rulla ut. Den dro en knop eller så ekstra, samtidig som jeg tyna maks høyde for å snike meg forbi Engenes. Mens vinden begynte å dreie mer vestlig og øke på ute i Vågsfjorden, lirka jeg autopiloten forsiktig etter - grad for grad. Til båten tilta 15 grader eller mer. På tide å gå over til ren seiling, siden verken motor eller oljefilter liker seg særlig lenge ute av vater. 
Resten av turen over - til jeg var i ly av Kjøtta - ble ren rodeo. Han kom ned Vågsfjorden med mye sjø og vind - til han lå steady på i overkant av 35 knop over dekk. Med andre ord mye tid med baugen under vann. Og mange lufteturer - med ditto harde landinger. I starten flott seiling, men etter hvert ble det bare veldig vått og slitsomt. To rev i storseilet og full genoa ble ganske snart redusert til et fåtall kvadratmeter duk i forstaget. (Hvordan klarte jeg meg tidligere - uten rulla?) Dessuten: Som alltid - når starten er speilhav - var ikke alt skikkelig stua bort, men jeg hadde flaks med halsen: Det som var løst og som absolutt ikke måtte få seg en svømmetur, lå fremdeles godt i sofaen på lesida også da jeg satte tampene i ei nydelig Grovfjord-skute innerst i havna i Harstad. Litt flaks må man ha. Tørkeren går for fullt for å få fuktigheten ut av båt og klær, junior og jeg har handla et kjempelass med turmat og snacks, og nå har han gått opp igjen til sine på Heggen. Mens jeg kan nyte drag og "sjøgang" (jeg er hellig overbevist om at båten ruller bare ordføreren snur seg i søvne) i en av landets dårligste båthavner - hva gjelder beskyttelse mot nordausten. Akkurat som Tranøy på Hamarøya. Her finner du ingen molo, og ergo ingen beskyttelse når han slår inn i havnebassenget. - Opp gjennom åran har vi opplevd litt av hvert her inne, inklusive sterk vind og bølger som brøyt så mye at det var umulig å bevege seg ut på pinglete flytebrygger. Til og med det å redde båten før den havna i fjærsteinan bød på store problemer. Men det gikk bra - til slutt. Hver gang. Men hvafan: LITT må jo båtfolket ofre for at strandpromenaden skal framstå vakker å attraktiv... Trygg gjestehavn - hva er det? Og: Ingen lektere i festspilltida, nei! Hold fasaden... Nå ser det ikke ut til at vindretningen blir noe problem denne gangen. Meteorologen melder om vest og nordvest - og enda kaldere i morra. Jeg takker skaperen for Senja-rundturen... smil - LITT sommer ble det i hvert fall i år! - Anker-pilsen var forøvrig nyyydelig. Og ute regner det. What's new? Det har gått noen år siden vi jobba fast her nede, men fremdeles er gatene og kafeene fulle av kjentfolk. Men alle har blitt så gamle! Merkelig.... lol - Mange hyggelige møter i alle fall, og har allerede et par avtaler om feriebesøk lenger sør i lommeboka. Spesielt hyggelig med Lemmingvær, som jeg nesten nådde fram til under den tredje kajakkrunden i fjor sommer. Gjorde imidlertid vendereis i Bliksvær på grunn av en dårlig værmeldig. Noe som sannsynligvis viste seg å være lurt. Men i år! Om et par ukers tid eller så. Og - naturligvis - Festspillregatta. Ikke verdens største oppslutning i år, men mange hyggelig gjensyn. Fikk den første kjenningen over dekket og ned gjennom luka etter åtte en gang - hadde knapt rukket å sovne etter rotete natt.
Ellers har tørkeren og vifteovnen surra og gått i hele dag. Og jeg har allerede tømt et par liter ut av oppsamlingsskuffen. Helt forunderlig hvor all fukta har gjemt seg. Men nå kjennes da også båten tørr og fin ut. Resultatene av skvalpinga fra i går er long gone, og det er t-skjorteføre under dekk på grunn av vifteovnen - til tross for at det er bare åtte-ni grader ute. Etter en lengre periode i dag med oppholdsvær og tendenser til sol, har det nå starta å regne igjen på kvelden. Himmelen over oss er massiv grå. Sein kveld: Forestillinga gikk strålanes. 150 NUK-ere med kreativt overskudd viste fram resultatene av siste ukes jobbing - og stemninga sto i taket. Deretter var det duka for gigantisk avslutningsfest - jeg fikk bare to ord med junior før han fresa av gårde etter å ha avlevert et "sees i morra i båten". Det ble båtliv på meg også til langt på natt. En Narvik-båt med kjenninger bidro med trakteringa - og det etter alle kunstens regler. Først i cockpit - og seinere under dekk, da regnværet tok til igjen. Mange gode, salte røverhistorier og mye nordnorsk seilfortid og -nåtid. Hvem, hvor - og ikke minst hva - i betydningen båttyper og størrelser. Hvem har kjøpt, solgt osv. osv. Det blir neppe slutt på historiene før havet er tomt... 
Så da har frihjulsferien starta for fullt. Først ut ble regatta med Narvik-gjengen på en Wasa 36 - avsluttende seilas. Lukta av sagmugg ble bare for fristanes. Og - i motsetning til gårsdagens to seilaser, hvor den siste ble avlyst fordi alle rauk i vindstilla - var det plenty med vind denne søndag formiddagen. Flott seiling, litt småtrøbbel med ett slag og spinakkersettinga - men ikke verre enn at det ble tredjeplass totalt.
Det ble maks høyde og skikkelig tyning (på grunn av fallvindsrossene som gjorde det mulig å bygge overhøyde, gikk det på et vis) - nesten helt til Tjeldsundbrua. Da var imidlertid vinden blitt så sterk at full genoa og storseil bare resulterte i våt og tunghåndterlig båt - og elendig framdrift. Og siden jeg ville få han midt i mot på helt til Lødingen brukte jeg ikke tid å å redusere seilføringa, men rulla inn og plukka ned - og fortsatte videre for motor. 
Jeg var ikke eneste faranes fant denne ettermiddagen. Ble innhenta blant anna av en fembøring fra Gratangen som var på veg sørover for motor for å hente mer mannskap så de kunne få seilt. Samt passert av en tysker på veg nordover som gjorde noen gode knop bare på et par små forseil. Det var ikke så vanskelig, for mens jeg stampa i motstraumen som gikk som en elv (farta var nede i halvannen knop i flækkan) kom han fresende nordover med medstraum og drøye tretti knop i ryggen. 
Det ble en veldig våt og kald kveld før jeg kunne sette tampene i gjestebrygga i Lødingen. Topp "score" for dagen var 42 knop, og ellers lå han stabilt og trygt på en god kuling midt imot - godt dandert med regnbyger og sjødrefs. Han var sikkert skikkelig saftig helt ute i Vestfjorden, og noe av tungsjøen nådde også inn i sundet. Nok til at det ble tilstrekkelig med lufteturer og magaplask-landinger. - Det var lite
Og - siden jeg nå er på veg sørover innebærer det sannsynligvis kroken på døra for den delvis planlagte Kvænangen-runden for min del - årets (uoffisielle?) kajakk-klubbtur i starten av juli. - Uten ungdommene har jeg ingen ting nordover å gjøre whatsoever - annet enn å vente på en mulig fellestur i gråvær(?), så da blir det Nordland i stedet - og seilbåt/sammenleggbar til uti august. Sorry, folkens! Ring meg hvis dere vil være med på et alternativ lenger sør... (Får forøvrig ikke lest epost nå, derfor er jeg ikke oppdatert om eventuelle endringer i planene)
|
- Men - som alltid: Da alt var ombord - stua bort i rom, skuffer og skap - var det som det aldri hadde eksistert. Sånn sett har seil- og kajakklivet mye felles. Jeg finner stadig vekk igjen ting jeg ikke huska eller ante jeg hadde... smil - For ikke snakke om årgangs-pils...
ikke over dekk - det fossa. Samtidig som avstanden mellom lynglimt og torden kunne måles i hundredeler. Jeg lurte - i den grad jeg hadde tid - på hva som ville skje hvis lynet slo ned. Men det ble med undringen. Minutter seinere sprakk himmelen opp i blått igjen - og før vi satte tampen i kaia skinte sola fra skyfri himmel.
solo - og knapt får tid til det nødvendigste. Langt mindre spise eller slappe av - så lenge seilinga er såpass intens. Jeg savner det ekstra paret med hender som kan overta rorkulten et par minutter mens jeg reorganiserer, siden autopiloten blir i overkant automatisk når det er litt berg- og dalbane. Det virker som om det innebygde kompasset har problemer med å henge med når ingen ting er i vater, og rett som det er gjør teknologien en ekstra 360 graders i forvirringa.
havet ligger der som et speil og sola skinner... Det går knapt an å få det bedre... med trusa på. - Så får det heller være at meteorologen fikk rett i dag også: Regnværet kommer siganes nå på kvellinga, uendelig langsomt - først stålgrå bomullshimmel, etterfulgt av lett yr som går over i jamn spraydusj.
I følge GPS-en er det 7H10M til jeg er framme - ingen rekordfart akkurat. Men det er deilig å sige framover med rundt fire knop. Hauet får tid nok til å henge med, sjela får fred - og jeg er for alvor skrudd over i feriemodus. 
En dag med Festspill og folkehav. Det ble årets kulturelle utbytte i Harstad. Men greit nok. Har jo sysla med andre ting i stedet, og det er enkelt å finne tilbake til FINN-engasjementet - hvis det er ønskelig. Men helst bør det bli litt volum ut av besøket, ikke bare en eneste avslutningsforestilling som i år. Rekker jo ikke å opparbeide noen vaner whatsoever. Men - bevares: Det er alltid hyggelig å komme tilbake til kremmer-byen denne hektiske uka.
Og deretter ble det ommøblering i båthavna da Grovfjordværingen kasta loss og fór hjemover. I stedet for å
bli liggende som midtskiktet i ei lagkake når regattagjengen returnerte fra førsteøkta, fant jeg en bås som stiller oss litt friere med hensyn til når vi stikker videre. Junior har jeg knapt sett i dag - han virra rastløs rundt og venta på generalprøven, og snart er det showtime for meg også. Seks i kinoen sto det på billetten.
Det ble også tid til en avskjedspils i cockpit - før begge båtene kasta loss og fór samme veg - ned Tjeldsundet. Narvikværingen for motor og jeg for seil. 
som lukta av sommer - bare en håndfull plussgrader og vær og føre som minner mye mer om høst enn om forestående fellesferie. Gud veit hvor dette skal ende.