Jeg vurderte faktisk å kjøpe Elvenes. For noen år sida. Byselger Knut Knutsen hadde rusta opp plassen med tanke på kurs- og konferansebruk, men nedgraderte den seinere til sommerhus etter at han og familien flytta fra byen. Til slutt ble den lagt ut for salg - med alt innbo, og jeg var på befaring en vårdag, utstyrt med kamera og håndkle. Badstua bare måtte testes før det overhodet ble aktuelt å snakke med banken...
Nå stranda imidlertid prosjektet - til tross for at badstua var førsteklasses! Det var lite skingringsmonn på pris, så interessen ebba ut - samtidig som seilsesongen tok
til igjen, og hauet ble fylt opp av helt andre og saltere former for friskluft. Noen måneder seinere hørte jeg - med et snev av vemod - at den lille gården på sørsida av
Brensholmen kirke var solgt.
Gleden var derfor stor da det gikk opp for meg hvem de nye eierne var: Intet mindre Tromsøstudentenes idrettslag! Med nok av "inside" kontakter og relasjoner var nye badstuopplevelser bare en leiekontrakt unna. Og prisnivået høyst spiselig. Alle hjerter gleda seg.
Det tok imidlertid år før det neste gjensynet. En barmarkshelg i november, med lav vintersol og rødfarga klippe. Innimellom utstrakt sosialliv med ørten gitarer og
hårbørste-vokalister ble det tid til opptil flere badstubesøk og tilhøranes døpp i havet. Vi sertifiserte den for ni slanke, glatte og fartsbygde - inklusive glidemiddel og skohorn. Men
hyggelig og trivvielt? Bevares!
Jeg konstaterte dessuten at lite eller ingen ting var endra siden det første besøket: Til og med krushundan sto der de alltid hadde gjort, og kongefamilien - i porselen - holdt kontroll i penstua.
Så vi visste hva vi gikk til, vi fem gammel-pælsan som rulla utover en fredagskveld i januar. På papiret, og i terminlista var dette THPKs tradisjonelle soltur - i praksis ble det et skikkelig veteran-treff med alt tilhøranes.
Været må ta sin del av skylda: En god kuling vinterstid frister jo få nybegynnere - og ikke hadde meteorologen forespeila oss noe sol
heller. Med andre ord: Føre kun for spesielt interesserte. Trodde nok de fleste.
Men som alltid: Været arter seg veldig forskjellig sett gjennom vidusrutene i byen - og på yttersia. Mens de fleste sikkert prisa seg lykkelige for at de satt varmt og tørt med nytrakta kaffe og en bunke lørdagsaviser, gjorde vi også det samme. Men etter først å ha lekt oss noen timer på bayen og i fjordkjeften i den tiltaganes kulingen. En god del skvalp, men strøkent surfeføre. Og
ren, "seinhøstes" barmarksstart - i slutten av januar! Ut over ettermiddagen - etter at kajakkene var behørig tjora - gikk imidlertid været over til snø og haglbyger. Men da var vi allerede gjennomkokte og klare for det store etergildet.
Hun var drøy på vekta, tøtta på Eide Handel som skar av biten med entrecôte til oss. Nesten halvannet kilo fordelt på fem er nok - sjøl for velvoksne karer. Så da måltidet var forberedt, tilberedt og fortært var kulefaktoren ekstrem - på grensen til en norsk utgave av restaurant-scenen i Monty Pythons The Meaning of Life. Det tok timer før vi kom oss av sjokket - og heiv oss over mer intellektuelle sysler. Og enda seinere natt før vinneren var kåra - og vi omsider kunne køye.
Neste morgen våkna vi til full vinter igjen. Og enda mer surfevind. Mens noen av oss gikk på land tidligere og løp fjæra i et forsøk på å prøve å forevige saftige hundremeterssurfer, lå andre og lekte og støtta i gråkovet. Men artig? Sure!
For Elvenes er som skapt for kajakkliv. Den grunne bukta - Austeinvika - feller tørt på på fjære sjø. Men på halvflødd er den en perfekt lekeplass for dem som vil utforske ballanse og
støttetak for første gang. Og brukbart skjerma for det meste av vær - samtidig som det er kort veg ut til Skjåbåen, tungsjøen og perfekt bølgetrening - når bare
motet blir stort nok. Sånn sett var det mange som gikk glipp av mye denne helga. Men det skal vi kanskje ikke snakke høyt om?
Uansett: Det kommer sikkert mange flere sjanser. Godt råd: Benytt deg av dem! Enten det dreier seg om kajakk-, fot- eller skiturer. Eller rett og slett bare en tur i badstua for å lufte ut bystøvet og bearbeide væsketapet.
Mer Elvenes-stoff: Magisk i mars
| © Tekst og bilder: Bent Svinnung |
|