I utgangspunktet ligger disse veggene bare noen bøttefløtt i luftlinje fra bunnen av fjorden. Men de drøyt åtte-ni hundre høydemeterne og et tråkk bestående av alt fra lyngkledd skogsbunn - via grus, stein og storur - til avslutning på snø fungerer som en høyst effektiv barriere for alle uten bratte tilbøyeligheter og/eller ditto behov.

For når du runder skaret etter 2-3 timers gange - alt etter fart og oppakning - så er du virkelig på fjellet. Omgivelsene rundt hytta i brekanten er i beste fall alpine, med steile klippevegger som reiser seg majestetiske rett opp fra et teppe av hvit sommersnø.

Er du riktig heldig med været og timer avgangen godt, kan du få sjansen til å oppleve fire årstider på veg opp lia. Fra kortbuksestart ved bilen, bare noen meter over flomålet - til du setter sluddvåte sko på dørterskelen etter å ha rista nysnøen av sekken.

Så store sprang i temperatur og vær er naturligvis ikke dagligkost - men det skjer. På samme måten som det faktisk også har hendt at sola har greid å presse kvikksølvsøylen på veggtermometeret langt forbi skalaen fra -20 til +50.

Så varmt er det imidlertid ikke denne julidagen, men allikevel tilstrekkelig til at det blir lettelse i antrekket etter at bilen er parkert innerst i Grøtfjorden.

Stien mot skaret begynner ca. 100 meter tilbake mot Tromsø, etter at du har parkert i lomma et par-tre hundre meter før svingen.

Lekker start i solsteiken de første hundre høydemeterne, med Grøtfjorden som et speil i bakgrunnen.

Vel oppe av bjørkeskogen og midtveis oppe i småura som starter rett over den sandete bekkesletta. I bakgrunnen Store Hollenderen.

Til tross for sommertilstander er det ferske kjørespor langs venstresida av toppflanken. Noen med sans for laaaang skisesong har benytta seg av penværet, og båret tungt og høyt... Skrytebilder i lokalavisa noen dager seinere bekrefter observasjonen.

Siste åpne vann'hull' før hytta. Bekken renner over kanten av mellomplattået og ned mot sandsletta - mens vi kan nyte friske munnfuller - og fylle opp drikkeflaskene.

Første møte med snøen. Etter et brattere parti med stor- og småur og jord/grus er det godt å sette sålene på kram sommersnø. Og tusle rolig bortover ryggen mot skaret.

De siste meterne opp mot skaret. Stadig like godt og varmt - før kaldtrekken over kanten lager gåsehud på bare legger.

Noen få, titalls høydemeter fra skaret og ned - og så er vi framme. Nytt, hyggelig gjensyn med en gammel, god kjenning av tre. Og etter hvert flere - på to (bein). Halve veterangjengen i Tromsø klatreklubb har tydeligvis funnet vegen til hytta og Baugen denne helga. Men vi misser flere av dem, siden vi setter kursen mer eller mindre rett mot Styrmannstind etter å ha plassert utstyret innendørs.

På veg opp ryggen mot toppen av Styrmannstind (til venstre i bakgrunnen på bilde 2) i lav, varm kveldssol. I bakgrunnen et utsnitt av Hollenderan.

Egga videre mot Melketind. Som også utgjør en del av Ersfjordtraversen. Stedvis bratt, eksponert klyving - men spennanes! Anbefales.

Om noen år kommer vi til å flire godt av denne posituren: En moderne digitalfotograf med utstrakt dokumentasjonsbehov - og kompaktkamera uten søker. Det er imidlertid ingen ting å si på omgivelsene og utsikten... smil

Et glimt rett nordover og ut Grøtfjorden - over fortoppen. I det fjerne Jøssøya og en snipp av Vengsøya.

Pause ved toppvarden. I ly for nordatrekken er det svært så behagelig. Og med ryggen mot solvarm klippe - med jakka som hodepute - blir 'et par minutter' fort til en times lur.

Etter en kveld i godt selskap - og en god natts søvn kan vi rigge oss til på skuldra under Vårrusen og studere to taulag på veg opp mot innsteget til de østligste av Baugen-rutene.

Dessverre ble telelinsa igjen hjemme (noe måtte ofres på vekt-alteret) så utsnittet er høvelig stort. Men med litt fantasi klarer du å skimte minst to av klatrerne.

Ringen er slutta - og turen over. På veg ned gjennom bjørkeskogen igjen. Fjernt i bakgrunnen toppen av skaret under Zapffetoppen.

Frister turen? Klatrehytta står alltid åpen - og kan brukes av alle - medlemmer og ikke-medlemmer. Bare prisen er litt forskjellig: Mens medlemmene slipper unna med en femtilapp for natta må 'svartklatrerne' og andre utenforstående ut med det dobbelte. Men det er uansett jett førr pængan - for ei natt i himmelsk alpinisme...