Ersfjordtraversen

Et skikkelig elendig påskevær fører også noe godt med seg: Ikke bare lunt inneliv og liten snøskredfare, men og tid - god tid. Til blant annet scanning av gamle lysbilder fra over førti år på fjellet. Deriblant et stort knippe klassikere, både på klippe og snø. Først ut - i nettside-sammenheng - er en av Kvaløyas flotteste fotturer - Erfjordtraversen.

Nesten 3500 lysbilder ble digitalisert i løpet av noen påskedager. Og med en scannetid på i overkant av 2 minutter per stykk - pluss mappehåndtering, justering og vurdering - sier det seg sjøl at det ikke ble mye tid igjen til søvn. Men gukko arti! Og periodevis også en skikkelig mental maraton, med masse glimt av lykke: Orgasmeturer, glemte folk og begivenheter, nostalgi og hukommelses-shots. Bildene på denne sida er henta fra et knippe turer i det aktuelle området i perioden 1985-1989

Normalen - i fall det finnes en slik - er å starte Erfjordtraversen helt på yttersia av Kvaløya, i Rekvika. Fra parkeringsplassen ved enden av vegen følger du bare snøbakkene - alternativt dragene opp gjennom glissen bjørkeskog, rygger og steinur - mot toppen av Skamtind. Alt avhengig av værforholdene kan du nyte utsikten over øyrikene i vest. I dette tilfellet en snøkledd Vengsøya i mars.

Tidsforbruket på hele traversen - som vanligvis regnes fra Skamtind til Blåmannen - varierer naturligvis mye med vær og føre. Under gode sommerforhold kan de sprekeste gjøre unna hele strekninga på en lang dag - mens vinterturene fort ender med to overnattinger. Hvorav den siste i Tromsø klatreklubbs hytte på breen under Hollenderne.

Fra vestveggen på Skamtind fortsetter du traversen østover langs tinderekka på nordsida av Ersfjorden: I retning Storstolpan, Store Hollendaren, Revbergtind og Melketind. Her får du to varianter du kan følge videre: Enten østover over Rautind og Buren og ned til Susannajord eller Ersfjordbotn - eller først nordover over Styrmannstind, Zapffe-toppen (Hollenderan) og deretter østover langs vestegga på Blåmannen og ned normalvegen til Lille Blåmannsvika.

Det er ikke enkelt å si noe generelt om vanskelig-hetsgrad eller utstyrsvalg. Alt avhengig av hva slags klatreerfaring du har, hvor mye bratt tinderangling du har bedrevet tidligere, vær- og føreforhold - så vil traversen kunne oppleves veldig forskjellig.

Eller for å sitere førstetraversør Frode Guldal (ca 1980): "Eg brukte ikkje taug, men ein må ha det med".

Med andre ord: Ta med i det minste et mentalt tau på turen. Som du kan bruke - også fysisk - etter behov. Mange av klyve- og klatrepassasjene på traversen kan omgåes enkelt, så hvis du velger minste motstands veg, vil du høyst sannsynlig bare trenge tauet på et fåtall plasser: Rapellen (se de to bildene til høyre) på egga rett øst for Skamtind, punkt(er) i veggene opp fra skaret mot Zapffetoppen (hvis du går den nordligste varianten fra Melketind) og kanskje et par steder på vestegga mot Blåmann. Men - alt avhenger av hvor trygg du er i bratte og eksponerte omgivelser! Til tider er det høvelig luftig - høyderedde bør velge en annen tur...

Ersfjordtraversen er en flott opplevelse - uansett årstid. Vinterstid finner du nydelige snøflanker, bratte stegjern- og isøksrenner, sommerstid artig og variert eggklyving, ispedd solepauser - og til og med et bad hvis smeltedammene ennå ikke har fordampet. Men vær forberedt: Det er helt ubeskrivelig kaldt når bretunga går i vannet et par meter fra naken hud!

Men - uansett hvilken variant du velger: En natt på klatrehytta anbefales. Er du heldig, tilbringer du kvelden i hyggelig lag, hytta er mye brukt sommerstid. Men ramler du inn en vinterdag kan du også godt slumpe til å finne klatrere i middagsmekkinga.

Vestegga på Blåmannen er en verdig avslutning på en stor tur - hvis du velger denne varianten. Et par opptak, en liten sva/risspassasje (bildet til høyre) - det er alt. Men luftig og spektatulært, spesielt når du nærmer deg hovedtoppen. Og med en helt fantastisk utsikt i alle himmelretninger. Bedre får du det knapt - på fjellet.

Du finner også en grundig og detaljert gjennomgang av Ersfjordtraversen med en mengde varianter på Tromsø klatreklubbs hjemmeside. Anbefales!