For tromsøværinger er Tromsdalstinden (Sálašoaivi) med sine 1238 meter sjølve byfjellet. Kjent og kjært landemerke og turmål for store deler av befolkninga, ikke minst på grunn av beliggenheten - bare noen bøttefløtt sørøst for sentrum.

Dessuten gammelt samisk hellig fjell og inspirasjonskilde for diverse kunstnere. Deriblant fotografen Arvid Sveen som i 2006 kom med boka Tinden portretter/portraits - kronologisk ordnete bilder av Tindens mange "ansikter" tatt gjennom fire årstider. Samt masse fortellinger fra eller om fjellet fra 1840 og fram til i dag som favner det meste: Natur, historie, fakta og følelser.

Tromsdalstinden brukes hyppig som turmål både sommer og vinter, og rutevalget endrer seg - grovt sett - med årstidene. Sommerruta - opp lia rett mot nordvestryggen og bratt opp fra tindfoten - blir foretrukket av de fleste etter at snøen har smeltet. Mens den noe lengre vinterruta - opp Tromsdalen mot Salen og videre opp sørøstryggen mot toppen - er skifolkets favoritt. Ofte hard og avberra, men like fullt en fantastisk tur til langt ut i mai.

Les også mer om geologien i området, og se nattbilder av Tromsdalstind.

Til slutt: En advarsel - og et apropos - om at forholdene på Tinden kan variere mye, både vær- og føremessig. Trafikken er stor, og det har vært flere ulykker, både fallulykker som følge av hengeskavler, tåke og dårlig sikt - samt utglidninger på hardt eller isete underlag. Ikke gjør den feilen å undervurdere fjellet - uansett vær.

Bildene på denne sida er i hovedsak tatt i slutten av august.

 Tromsdalstinden svøpt i et tynt skydekke

Sommerruta starter et stykke oppe i Tromsdalen. Følg kjerreveien til du treffer på stien som tar av mot venstre. Se etter en stein merket 'Tinden'. Deretter krysser du elva og fortsetter opp lia.

Stor slitasje på stien gjennom børkeskogen. Trafikken er betydelig sommerstid, og svartfluene har gode dager. Forbered deg på en mulig dag i "skyen" langt ut i august.

 Utsikten sørover langs tindfoten.

 Følg stien til tindfoten, hvor den deler seg i en tydelig merket 'Y'. Følg stien til høyre, rett mot nordvestryggen. Sommerruta fortsetter ganske bratt rett opp midten av ryggen. Høvelig luftig, men godt gåanes under normale forhold. Men vinterstid kan den være isete og vanskelig. Stegjern og isøks er et must.

 Over det bratteste. Utsikten nordvestover fra midtveis oppe på nordegga. I det fjerne: Tromsøsundet, Kvalsundet og Ringvassøya

Utsikten vestover mot Tromsø sentrum og Kvaløya. I forgrunnen toppen av nordvestskuldra.

 Hamperokken i det fjerne. Utsikten rett østover fra egga.

Ds. blikk ned nordveggen, med siste rest av snøflekker

 Nesten oppe. Utsikten nordover mot vidda rundt Skarvassbu.

 Et blikk opp og sørøstover. Topphammeren i sikte.

Nordveggen fortsetter rett opp i topphammeren. Bildet er tatt helt ute på eggen, med noen hundre meter luft under baken.

 Toppvarden. I bakgrunnen Tromsøsundet og øyriket nordvestover

De siste hundre meterne av nordegga. Toppvarden har akkurat dukka opp av steinørkenen.

Toppvarden, målet er nådd

 Merkingen som ble satt opp etter en del hengeskavl-ulykker noen år tibake i tid. I vestavær vinterstid bygger han skikkelige lepper over østveggen.

Ti på topp-koden og "skrinet" som inneholder toppboka.

 Utsikten sørover toppryggen. I det fjerne: Balsfjorden

Se også bilder fra en høsttur på fersk nysnø, Vinterruta på barmark og Trasig sikt på Tind (Skitur i slutten av april).