Bo ombord

Det meste av teksten på denne sida stammer fra starten av 2000-tallet. Men problemstillingene er stort sett de samme i dag, sjøl om det har vært utvikling på teknologi- og komponentfronten både i båten og på kaia. Mindre problemer, samtidig som mye er byttet ut eller oppgradert, og detaljene finner du i utstyrsoversikten. Jeg anbefaler derfor den sida hvis du pusler med tanker om å bo ombord.

Som sagt: Mye fortid, men stadig aktuelt - og høvelig generelt.

I juni 2012 ble Ariel igjen tatt i bruk som hybel. Pendlerhybel denne gang, i kombinasjon med huset på Mo. Med andre ord: Ingen ‘ønskereprise’ på nær-, mellom- og fjernlager-problematikken fra forrige boperiode. (Se under) Fra mandag til torsdag er jeg ‘bag lady’, og innholdet i veske, sekk og bagasjerom blir justert og supplert i løpet av helga – med sideblikk til etterfølgende ukes tur- og/eller by-aktiviteter.

Visse justeringer og nyinvesteringer måtte midlertid gjøres for at båtlivet skulle bli enklere og mer bekvemt: Det måtte ryddes i padde- og ledningsalaten - både 12V og 230V, ny vifteovn måtte kjøpes inn, tv-en måtte oppgraderes og det måtte etterisoleres en del for å redusere kondensproblemet. Til tross for en førsteklasses Munters avfukter blir sengetøy mot uisolert skuteside allikevel fuktig, det samme gjelder uisolert, formstøpt dørken som holder sjøtemperatur – i ‘konkurranse’ med et par og tjue innegrader.

Isolasjon
Å bo i seilbåt er intet problem under varmere himmelstrøk. Men normale snømengder og vintertemperaturer i Tromsø (de fleste av disse bildene er tatt 27. desember 2000, temperatur ute -11, inne +23) setter helt andre krav til både skute og mannskap.

Største problemet er at de færreste lystbåter er isolerte - sjøl om det har skjedd en del teknologisk på støpefronten som gjør at det ikke er riktig så kaldt som i "gamle dager". Den gang det kun fantes "rå" glassfiber og polyester, og "sandwich" bare var noe du spiste.... Min Contrast 33 har for eksempel skrog och dekk i sandwich med balsa som avstandsmateriale - men der stopper det.

Så det er ennå langt fram til idealet: En helisolert vinterbåt (Helst pilothouse!) med god ventilasjon og fuktighetstransport - og med ørten forskjellige varmekilder. Det går naturligvis an å gjøre en del tilpasninger og modifiseringer i ettertid, men slik "flekk-isolering" med isolasjonsmatter o.l. blir allikevel bare halvveis - i forhold til en båt som totalisoleres før innredningen settes på plass. Men bevares: Alt hjelper! Naboen i båthavna gikk i gang med å legge matter i en 32 fots sjark, og den ble betydelig lunere!

Fukt og kondens
Båtkatalogene er fulle av finurlige varmere som går på det meste som flyter eller forflytter seg i kabler. Og med et så begrenset volum vi snakker om her er det sjeldent vanskelig å få det varmt nok.

Men det koster. For fukten slipper du ikke unna sånn uten videre. Flater som er direkte eksponerte for varme holder seg stort sett tørre og fine. Men alt "skjult" areale - under madrasser, i skap og benker ut mot skrog og dekk - her finner du kondensen.

Så det neste prosjektet mitt blir sannsynligvis å ligge på knærne og lime matter. Der det ikke synes - og av en type som ikke trekker fuktighet. Inntil videre har jeg stengt ute skrogkulda med et liggeunderlag på det mest plagsomme stedet - der jeg sover (når sofaryggen er slått opp). For øvrig har Contrasten så mye innredning som bygger avstand til skroget at det ikke er plagsomt mange isete kuldebroer.

Men du kan også velge det beste - og enkleste: Trå til og investere i en avfukter. Det finnes et utall varianter på skalaen fra ti tusen pluss - helt ned til halvannen tusen. Noen kjenninger har henta på øverste hylle og fastmontert proffe "tørkere" som funker uansett temperatur - og som transporterer ut absolutt alt av fukt. Mens naboen i båthavna og jeg har satsa på en langt billigere - men høyst funksjonell løsning: En avfukter fra Electric House som blant annet selges på Europris for snaue 1500,- Fuktigheten suges inn og skilles ut i egen beholder - eller kan tappes ut i bunnen gjennom en slange. Du bestemmer fuktighetsprosent, viftehastighet osv. Og det funker! Men ikke under 5 eller over 35 grader, da kobler den seg atomatisk ut for å unngå skader. (Med andre ord: Perfekt for nordnorske sommerforhold i båt) Ulempe: Krever 220V.

Plass
Båtliv - og spesielt seilbåtliv om vinteren, når deler av båten stenges av for å minske arealet som skal varmes opp - er minimalisme. Men også om sommeren, når det meste i utgangspunktet foregår i cockpit eller på land kan det bli trangt. Noen regnværsdager på rappen - og klaustrofobien melder seg ubønnhørlig, Et tips for å utvide "boarealet" og dempe angsten er å investere i et cockpittelt. Sjøl har jeg et som er sydd av Rössy Kapell i Smögen. Gull verdt! Ungene moillkosa sæ med kortspill og potetgull i lun oljevarme fra refleksen mens regnet trommer mot duken. Og i tillegg til at teltet utvider sesongen betydelig både i for- og bakkant, utgjør det også et hendig lager-supplement vinterstid.

Ressurser på land
I tillegg er du avhengig av "støtteapparat" på land - siden de færreste av oss har råd til et båtstørrelse og en standard som gjør at vi helt kan kutte forbindelsen til landjorda. En ting er behovet for sted(er) å lagre det "andre" du måtte ha av eiendeler - jeg har dette året opererert med 3 ulike nivåer fra "nær" til "fjern" - en annen behovet for dusj og vaskemuligheter. Noen bor i en marina med servicehus. - Sjøl er jeg så heldig at jeg har tilgang til vaskemaskin og dusj på jobb - i tillegg til badstue og solarium. Med andre ord langt over standard. Og når jeg så i tillegg kan nyte ekstra-ekstra-bonusen det er å bli bysset i søvn hver kveld til lyden av bølgeskulp... Hvem trenger nå egentlig landjorda?

Landstrøm - 220V
Landstrøm er en forutsetning for å kunne bo året rundt i en så liten seilbåt som Contrast 33. (Det er jo lov å drømme om aggregat... men...) Helst med eget landstrømanlegg ombord. Eller - som i mitt tilfelle - med et godt, oppdatert anlegg i marinaen med et uttall jordfeilbrytere. Problemet er imidlertid at disse slår ut... jeg hadde nær sagt for et godt ord. - Nå skal det erfaringsmessig mer enn ord til.... fukt er nøkkelen... Noe som innebærer at problemene sjelden oppstår når det varmt og skyfritt! Snarere tvert i mot. Dess mer plaskregn og sørpe, dess sikrere er du på en runde på knærne, fra den ene jordfeilbryteren til den neste. Jeg har ikke tall på alle de timene jeg har tilbrakt på jakt etter "syndere". Sist lille Julaften - på et tidspunkt jeg skulle pynta tre sammen med ungene. Våkna til iskald båt - så da var det bare å krabbe i klærne og begi seg ut i sørpeføret. Etter en del leting fant vi "klassikeren" - Skjøteledning fra måler på land til reodor-kobling (vanntett, hva er det?) ombord, god for en halv kopp te.... iste. Følelsen når du - etter ørten mislykkete forsøk - endelig hører bryteren kneppe på plass - uten å sprette ut igjen etter et halvt sekund - er enorm! Moral: Sørg for at landstrømmen kobles på båten slik at det ikke kommer fuktighet til i koblingen! Og ikke bruk sånn billigkabel (rød.... Jeg sier ikke mer...) som du får på tilbud på OBS! Den tæres uhyggelig fort av vær og vind, begynner å småsprekke - og dermed plinger det lystig i jordfeilbryterne!

Ovner - elektriske
Jeg har en 2000W panelovn for å holde lunk i båten mens jeg er borte. På det kaldeste (minus 5-10 grader) står den på 700W - men normalt holder det godt med 270-400W når det ligger og vipper rundt null. Når jeg oppholder meg om bord bruker jeg i tillegg en vifteovn på 1500W for kjapp oppvarming og luftsirkulasjon - og denne kombinasjonen kan lage badstu av et hvert kondisjonert hjem. Og enda har jeg drøye 1500W å gå på... En tynn sovepose til å stikke beina i ligger alltid klar, og så er det bare å rigge seg til med bok og en kopp kaffe eller te....

Lading av batteriene
Mer strøm: Batteriene skal også vedlikeholdes, for til tross for 220V til oppvarming, koking, tv osv - så er det nok av dingser som "spiser av" 12V-en også når Ariel ligger i havn: Radio/tv-antenne, radio, tenninga til kokeapparatet, SuperCool, alt av lys. En billig og enkel løsning er å kjøpe en liten, vanntett elektronisk lader som kan stå på så lenge landstrømmen er tilkoblet. Statoil selger en til et fåtall hundrelapper - og en kamerat som fikk lekkasje i båten kan bekrefte vannbestandigheten: Halve dørken sto under vann, men tjue cm under overflaten lyste det grønt i en lysdiode. Ladinga fortsatte uforstyrret - under vann!

Annet elektrisk
Landstrøm gjør også andre deler av båtlivet enklere. En hybelplate eller to, vannkoker, mikrobølgeovn (naboen min i Polarhavna har en!) korter ned tida som går med til både matlaging, ettermiddagskaffen, oppvask, renhold og personlig hygiene. (STOR poeng med vannkoker når du bor i en båt med saltvannskjølt motor - uten verken trykk- eller varmtvann... Alt er i utgangspunktet kaldt og går på fotpumper) I tillegg er det også praktisk med ladestrøm til mobilen, barbermaskina og den elektriske tannbørsten (!) - sjøl om en Genius Power DC til AD-konverter på max 300W kan løse det meste av smålading. Men det forutsetter nesten at motoren går - uten solcellepanel eller vindgenerator "i ryggen" varer ikke fritidsbatteriet lenge... (Står HØYT på ønskelista, men det er langt fram...) Og - til slutt - et MUST: En skikkelig lyskaster som kan plugges rett på 12V-anlegget! Hvis noe skal inspiseres, repareres - og du i tillegg er i lesebriller-alderen - finnes det ikke en større velsignelse!


Ovn - olje
"Hjertebarnet" er en Refleks 66MK på 1600W som får olje fra motortanken via en dagtank. Det var neppe tilsiktet, men den fungerer også som drivstoffmåler. Når hovedtanken er under 1/4 full stopper ovnen... Refleksen funker ganske dårlig under seiling. Da klarer vi oss med godt med klær - sommer som vinter. Eneste "normale" lys/varmekilde til å tine fingrene på og lete etter sokkene med under dekk er en flaggermuslykt. Men er det helt nødvendig med mer, tyr vi til Wallasen.

Men Refleksen er den gull verdt når vi vel har fått i oss ankerdrammen! I tillegg til lun og fin varme er den også - i motsetning til elektriske ovner - en super fuktighetsfjerner! "Spiser" det meste av kondens på rekordtid. Siden den ikke har noen vifte er den som sagt følsom for hva som skjer rundt pipehatten. Når genoaen samler vinden og presser den forbi hatten, kan det skje dramatiske og røykfylte ting under dekk. Fabrikanten, Refleks Olieovne i Danmark har eksperimentert litt både med tilting og ulike pipehatter.... som jeg kommer til å teste ut når økonomien er på fote igjen sånn cirka 2013.... Men inntil videre har jeg en egen vinterpipe som fungerer helt utmerket når det er kjølig ute og vær og vind skifter mye og ofte.

Komfyr/ovn - parafin
Alt av gass i båten er fjernet. Synet av en lystbåt med "løftet dekk" etter gasseksplosjon er noe du aldri glemmer, så det er deilig å slippe den stressfaktoren. ) Den gamle gasskomfyren er erstattet med en lukket, finskprodusert Wallas Safeflame ceramic 100 parafinbrenner med elektronisk tenning og keramisk topp med to "plater". (Varmeoverføring mellom dem - grovt sett - i forholdet 2:1) Til forskjell fra utgaven med "vanlige" plater kan den keramiske utgaven også brukes som varmovn (toppen blir ikke ødelagt av at det ikke står noe på den) Med andre ord ytterligere 1400W (max) å spe på med når kulda biter. Strømforbruk: Ca. 0,15A.

Vann
Det finnes båthavner (Hansnes er en av dem) som har løst vannproblematikken om vinteren ved å legge en plastslange fra telefritt og rett i sjøen. Den biten du skal fylle med - eventuelt inklusive krana - heiser du bare opp av sjøen når du trenger den. I Polarhavna ligger alt åpent - på pirene - og der tar de vannet så snart den første minusgraden melder seg om høsten. Dermed kan det bli mye bæring i løpet av vinteren. I to 20 liters dunker. Men siden det stort sett går i kaffevann, litt til poteter og oppvask, er ikke forbruket enormt. Vel ombord bruker jeg det vanlige opplegget - 70 liters plasttank i forpiggen og slanger fotpumper på toilett og i patry. Men med visse små modifikasjoner når det blir ekstra kaldt. (Det var det med isolasjonen, da. Slangen til pantry går på innsiden av skroget - uten noen isolasjon. "Kritisk" temperatur er ca. -10 over litt tid... Imidlertid er det bare å sette opp sofaryggen på styrbord side en formiddag med grunnvarmen på for å få tilbake "førligheten".

Lyskilder
Det er behagelig med rikelig med lys. Alt jeg har ombord går på 12V - men i tillegg er det deilig å spe på med parafinlamper/lykter og stearinlys. For kosen og varmens skyld. Flaggermuslykta på bildet er dessuten - som nevnt - en del av grunnoppvarminga når vi høst/vinter/vår-seiler. Og lyskasteren er nevnt allerede...

Ventilasjon
Å få ut fuktigheten er det aller viktigste når du bor på havet. Siden det dannes en god del kondens pga. manglende isolasjon holder det ikke med de originale ventilene for å få ut vinterfukten eller dampen fra potetkjelen. En ting er å sjokklufte - men det viktigste er å få til god sirkulasjon kombinert med noe som også fjerner fuktigheten. Noen sverger til kjemiske løsninger - jeg foretrekker Refleksen - kombinert med en ekstra avtrekksvifte (gammel 12V PC-vifte plassert i skottet under cockpit) som sitter så lavt at den ikke stjeler varmen fullstendig.

Kjøling - matvarer
Så lenge vi seiler i nordnorske farvann er det ikke noe problem å oppbevare matvarer med begrenset holdbarhet. Alt av oppbevaringsrom som som ligger ut mot skroget holder litt over havtemperatur. Derfor er det egentlig ikke behov for ekstra kjøling annet enn i de varmeste sommermånedene. Løsningen - hvis du som jeg - har en isolert kjøleboks fra før, er å kjøpe et Supercool ACD-RC Air-to-Air aggregat. Enkelt å montere, høy driftssikkerhet, støysvakt, lavt energiforbruk (ca 0,6-0,7A ved 6°C i boksen och 22°C utenfor) Selve kjøleprosessen skjer i et så kalt peltierelement som sitter mellom to aluminiumsprofiler med vifter. De kjøler ned inneholdet i boksen og avgir varme til omgivelsen. (Temperatursenking: ACD 28-30°C, Normal 26-28°C og Ekonomi 18-20°C under utvendig temperatur). Og - naturligvis - har du først en boks som fungerer, bruker du den hele året! Betraktlig enklere å bare å fiske opp servelaten framfor å krabbe fram i forpiggen for å hente den.

Lukt
Det er ikke alltid like lett å skille båtfolk fra andre folk - på grunnlag av utseendet... Men har du god luktesans går det ganske greit. Folk som bor i båt lukter - av båt: En blanding av kondens, gammel, skjult møkk som ligger der det er vanskelig/umulig å komme til, mugg, middag, parafin, rødsprit, stearin, diesel. You name it. Vi som bor ombord vender oss fort til det, og med en luktdreper eller to plassert på strategiske steder er lukta etter en tid nesten ikke merkbar. - Før du står der etter en badstue eller dusj på land og plutselig blir vár den umiskjennelige eimen av diesel som sitter i alt det du har hatt på deg.... Plagsomt? Jeg liker den, jeg. Men kollegaene lurer av og til på "hvem er det som har vært ute og mekka bil nå, da?" De ser imidlertid ikke anklagende ut - så de glemmer det vel like fort som jeg sier det til dem....

Lagringsplass om bord
Med årlige snørekorder på et sted mellom halvannen og to meter i løpet av en vinter sier det seg sjøl at det er vanskelig å oppbevare noe som helst direkte på dekk som ikke kan ligge der til våren eller mildværet kommer. Spesielt hvis du har tenkt å benytte sjansen til en luftetur når anledningen byr seg.

Og det skjer rett som det er. Vinterseiling i Nord-Norge er bare helt utrolig vakkert! Med temperaturer som vipper rundt null og saltdrev i lufta på Yttersia skal det ingen ting til før du ligger der på en god kryss, snø- og isfri - med 15 graders krenging - på veg mot eventyret!

Men det krever at alt av tauverk og seil slipper unna stadige mildværsperioder i båthavna: Smeltevann - etterfulgt av minus 5-10 grader og holkeføre. Hvis du skal ha håp om at noe som helst av tau kan gli gjennom mast eller vinsjer før halve turen er unnagjort.

Da er cockpitteltet - med litt billigpresenning over og støtter for å ta snøvekta godt å ha. Plutselig har du et effektivt "nærlager" for alt av utstyr som det bare er et pez å slepe til og fra "fjernlageret". Enten det dreier seg om seilutstyret eller det du trenger for å bo ombord.

Men det klart beste - men også mest "permanente" er en skikkelig, formsydd plastpresenning. Enten du kjøper materialer og lim og lager den sjøl - eller får et firma til å gjøre det. Min variant ble først grovmålt - og deretter klippet ut i papp og tapet sammen på tegninga av dekk, bom og cocpit. Før alle mål ble skalert opp og faxa til produsenten. Den kosta sine tusenlapper - men så fikk jeg da også en løsning som dekker alt fram til masta fort og effektivt. Ingen vitale tau ligger åpent for vær og vind, samtidig som lagringsplassen er betydelig utvida. Og snøen glir av på rekordtid, samtid som glidelåsen på lesida gir enkel tilgang til cockpit.

Så - om du bor ombord, skal seile en tur - eller bare tar deg en runde i båhavna for å sjekke båten og ta en kaffekopp for å nyte mørketidslyset: God tur!