Potetgull og panorama

Høstlig fellestur til Gammen på Ringvassøya i slutten av september

Etter en tropisk etterslenger av en seinsommer i starten av september var det plutselig slutt for en stund. I ly av et par uker med regnbyger og noen snaue plussgrader i lavlandet hadde snøen krøpet umerkelig nedover fjellsidene - for så å bli stoppet (midlertidig) på 3-400 meter av nok en periode med varme mot slutten av måneden. - Og da sola om sider titta fram igjen hadde naturen foretatt et hamskifte fra grønt til brunt. Det var umiskjennelig og ugjenkallelig høst.

Så også i Skarsfjorden en blank(stilla) lørdag formiddag. Hvor vi pakka i kajakkene på veg til Gammen. Værgudene hadde velsigna oss med lett skydekke og tilstrekkelig med varme for at sevjen nok en gang kunne stige i tørre greiner - latteren satt løst og tilfreds nynning kunne høres mens førstereis-jenta (debutant i kajakk på yttersia av Tromsø) kunne runde Klokkarholmen for første gang og skli sørover mot Øra på silkehavet - mot en bakgrunn av tidlig høst-pastellhimmel.

Sjelden begivenhet: Smildende portrett av undertegnete! Og det bare for å få dokumentert sommerens nyinnkjøp: (Et av dem) En skitdyr Kokatat padlejakke, resultatet av hauelaus impuls-shopping på kaia på Skipnes under Arctic Sea Kayak Race i sommer. Rett i forkant av nok en solo-tur, denne gang Langøya rundt . (Jada, den turen - og resten av de fire ukene med padling i sommer skal etter hvert dokumenteres her... Det tar bare litt tid.... Men lange vinterkvelder setter forhåpentligvis fart i skrivelysten.)

Årets høstlige Gamme-tur samla et titalls entusiaster, godt fordelt mellom Trulle- og THPK-medlemmer. Og mens tussmørket senka seg over øl, potetgull og panorama, bobla det lystig i får-i-kål og potetgrytene. Fellesmåltidet ble inntatt utendørs, i lyset fra et stort og assortert utvalg hodelykter og stearinlys, alt mens Lysmesteren dryssa et lite knippe stjerner gjennom glipper i skydekket. Løtens bidrag til alkoholmangfoldet gikk på omgang, før selskapet løste seg gradvis opp i ulike, nattlige sosiale settinger. Alle moillkosa sæ skikkelig...

Det var ikke noe mindre vakkert å våkne opp til blåstripe i vest neste morra. Utendørs frokost, skravling akkompagnert av mengder med kaffe, rolig opprydding, oppvask og spede tilløp til vedsjau. Mens vi venta på floa og maksforhold - og himmelen gradvis sprakk opp i helblått. Så var det ugjenkallelig slutt - selskapet løste seg opp i flere mindre turgrupper som spredte seg i vifteform ut fra Øra, på veg mot ytterligere seinhøst-orgasmer...

Sola varma skikkelig i ansiktet de halvannen timene på veg tilbake til bilen, og den siste tekoppen i fjæra etter opplasting ble ekstra lang. Det er vanskelig å rive seg løs når værgudene forbarmer seg over oss med slike etterslengere av noen høstdager. Vitamininnsprøyting før en ny, lang vinter...