Kort fortalt: Det ble en lang sjutimers dag på havet, med mye lirking for å vinne høyde. Og med 26 utseilte Nm, til tross for at strekninga i luftlinje kanskje bare er halvparten? Sakte gikk det også. Sjøl om båtfarten i den lette vinden (5-8 knop) var over fire knop så sørga strømmen og alle slagene for at framdrifta ble minimal. Det var lite som likna på 90 graders slag. 
Vi brøt derfor av i høyde med Sortland, dro hardt babord og la oss til ved den kommunale flytebrygga midt i sentrum. Overprisa - med lavt servicenivå. Vi følte oss veldig hjemme. Dette var nesten som gjestebryggene i Tromsø. (Nå sier ryktene at det har skjedd en liten forbedring også på Tromsøya i det siste. Hvor 'inngangsbilletten' har blitt betydelig redusert, og begynner å nærme seg 200? På Sortland var den 'bare' 150 spenn - tilsynelatende. Men i tillegg skulle de ha moms! Slik at totalregninga nærma seg 180 kroner.) Det ble ankerdram og krim i lav kvelssol, før vi tusla under dekk til middag, kaffe og mer krim. Nyinnkjøpene fra diverse kiosker og bokhandler får bein å gå på. Men etter passering av den siste løkta døde vinden ut igjen - og resten av turen opp til gjestebrygga på Meløyvær gikk for motor - i et skikkelig grått regnvær. Det formelig fløyt over i cockpit da vi endelig runda inn på vågen og satte tampene i
Og - stor overraskelse: Det var både vann og strøm på kaia. Det siste var ganske så praktisk, i og med at det meste av klær var gjennomvåte etter noen timer i regn. Prat på kaia med den nye 'havnesjefen' som ga et raskt resumme av de siste årenes begivenheter i været, folk, hus og historie. Før vi trakk oss tilbake til viftovnvarme og lesing under dekk. Dette var definitivt ikke kvelden for cockpitliv og bararma. Ferden gikk nordover for fulle seil. God vind, 12-18 knop dytta oss framover med god 7 knops fart. Vi sneia gjennom Steinavær, passerta Holmenvær med god margin - og la oss godt ut i fjorden for å gå klar av grunnene utafor Bergsfjorden. Vinden varierte, mot slutten gikk det litt i rykk og napp til vi hadde Runda Oksen - og kunne skli innover Malangen i fallvindsrosser. Vi seilte høvelig flatt mot slutten, og gjorde sju knop bare på storseilet. 
Hele dagen hadde vi seilt i sol og blandavær ute i havet - og sett heftige regnbyger gå inne i fjordene på Senja. Men nå ble vi slukt av en av dem, rett før vi passerte Mefjordvær. Det bøtta ned, regnen formelig rant over dekk i bekker. Og da vi tøffa inn i havna på Senjehopen i kveldsmørket var det meste av klær og utstyr vått igjen. Det ble kjapp pakking av seil, og sammenrasking av det nødvendigste, før vi ble skyssa til vennan - og oppvarma baccalao som nattmat. De hadde venta med å spise til vi om - du snakker om utholdenhet! Klokka var over to før vi var i hus, halv tre før vi hadde dusja. Og halv fire før vi kunne legge oss i rent sengetøy, nystrigla og stappmette. Mens regnet plaska ned. Først da vi slapp trangleia forbi Hekkingen ble det litt trøkk i vinden, og vi kunne krysse på maks høyde østover. Slagene var langt ifra vinkelrette, og vi tapte en del høyde på motstraum og dårlig framdrift. Men holdt ut helt til vi kunne se sørover mot Malangen. 
Deretter ble det motorgange med støtteseil til vi var forbi Rya, kunne pakke sammen duken - og gå de siste nautiske til Polarhavna for motor. Vi var inne ved halv ti tida, seig inn i båsen, festa tampene - og kobla oss på nye strømuttak som har blitt montert i løpet av sommeren. Høvelig avansert i forhold til gammelanlegget, og en forbedring jeg har venta på lenge. For å si det sånn: Overvintring i båt når jordfeilsbryteren slår ut kontinuerlig, og det er femten minus utafor er i beste fall kjedelig... Vi brukte en time på å grovpakke og rydde båten. Og godt før midnatt var alt kjørt hjem til respektive heimer, og hjemkostpilsen spretta. Og slik endte sommereventyret 2009 - med beina høyt og god musikk, mens vaskemaskina gikk og gikk og....
|
Forrige uke 
Vi våkna til en grå dag - og på nytt var den sure nordavinden tilbake. Ikke så sterk som tidligere i sommer, og litt mer østlig. Men ikke nok til at vi unngikk en masse slag oppover Sortlandsundet.
Vi hadde ambisjoner om å få seilt litt. Men det tok tid før vi kom i gang. Etter avgang fra Sortland gikk turen nordover - for motor. Til vi var rett sør av Risøyvær. Da fikk vi plutselig seilvind - og ganske mye av sorten. Så ferden gjennom Risøyrenna gikk rimelig kjapt, mens vi sløra avgårde i 10-15 knops vind.
tre flytebrygga som er lagt ut i forlengelsen av den tidligere forsvarskaia.
Vi våkna til overraskende flott vær - og etter frokost og klargjøring fikk styrmannen trumfa igjennom en kort tur på land før avgang. Det viste seg å ta tid. Mye tid. Men så omfatta besøket masse hyggelig sightseeing i diverse hus, det gamle jerngruveområdet, to flasker champagne før stor lunsj. Og prat - i mengder. Vi 'fant tonen' til de grader, og moillkosa oss til sein ettermiddag. Først ved sekstida klarte vi å komme oss av gårde.
Ny regnværsdag - med en intensitet i bygene som vi sjelden ser i Tromsø. Mens skodda hang mer eller mindre rett over hauet på oss. Det ble en lang, rolig dag med inneliv, mye god mat, mengder med kaffe - og bare sporadiske turer ut - per bil. Handling, fotballkamp i plasthallen osv. Vi moillkosa oss - og overlot båten til seg sjøl - og spillvannet fra fiskeindustrien inne i vågen. Og fikk nok en natt innendørs, i rene sengeklær.
havna for motor. Vi gjorde små forsøk på å få seilene til å stå på veg nordover til runding av nordvestspissen av Senja, men for det meste hang duken uvirksom.