Men deretter ble det seiling, mye seiling. Langs sørøstsia av øya - helt til gjestebrygga i Sørhavn på Nordarnøy. 10-14 knops vind ble omsatt i over sju knops båtfart. Det ble litt trangt rett utafor Sørarnøy, mens vi sloss om plassen med både hurtigrute, hurtigbåt og ferge. Men ingen vant - for å si det sånn. Vi kilte oss forbi hverandre, og snart var det godt med plass rundt oss igjen. 
Etter brønsj ble det kort spasertur bort til gamle kjente, hvor det ble kaffe avec, masse kjenningprat - og kjøkkenhage-
Vi starta turen videre per seil, men måtte gi opp utafor nordspissen av Nordarnøy - og gikk for motor til vi hadde kommet
Det var utrolig godt og varmt inne i havna etter mange sure timer på havet. Kortbukseføre og bakende varme, sjøl om det var seint på kveld. Vi fylte diesel og rigga oss på en av plassene ved en av gjestebryggene som er reservert for yrkesfiskerne vinterstid. Og moillkosa oss i varmen i cockpit til langt på natt. 
Tyskerne i seilbåten foran oss på brygga skulle hjem en tur. Og lemna båten - men ikke maten. Da vi returnerte fra dusj og klesvask fikk vi overlevert diverse matvarer som de ikke orka å dra med seg på flyet. Så stuerommet i forpiggen ble ganske så fullt. Vi slapp tampene først utpå ettermiddagen. Gjorde forsøk på å seile, men det gikk høvelig dårlig. Seilene sto noen minutter, for så å bli hengende. Vi klarte å komme oss til nordspissen av Landegode før vi ga opp, slapp duken og starta motoren. Resten av turen opp til Karsløyvær gikk for motor, mens vi hadde juksa ute innimellom for å sjekke forholdene. Styrmannen hadde lyst på fisk til middag. 
Rett før vi var inne i været ga fishtracken indikasjon på noe på ca 120 meter. Vi slapp ut, og dro opp en skikkelig stabbsei - som ble omsatt i fire måltider før det var tomt. Dermed var styrmannen fornøyd, og det ble ikke f'lere fiskeønsker på noen dager. Vi hadde tenkt å teste en ny uthavn lenger sør i Karlsøyvær, men da vi ankom lå det allereder en cabincruiser der. Så vi fortsatte til gammelplassen 'vår' ved Hjelløya - hvor bøya var ledig. Festa tampene og moillkosa oss i et nydelig varmt og
Og stadig knipsing for å forevige herlighetene. Samt en oterunge som spaserte fjæra bare noen meter unna oss. Og som ga fullstendig blaffen i at vi omtrent kunne ta på han. I stedet ble han stående lenge og kikke på oss - før han lunta videre og forsvant bak en stein. Da sola forsvant bak de ytterste holmene trakk vi under dekk til avslutning med te, kjeks, stearinlys og radio. 
Det ble seiling på maks høyde (og vel så) med god trøkk og mye krenging - til vi var ute av labyrinten av holmer, grunner og skjær - kunne slippe ut duk og lense nordover. Vi spridde i starten, men etter hvert som vi dreide mer nordlig, og fikk vi geoaen til å stå uten 'hjelp'. Til vi gikk i vindstilla. Resten av turen inn på bayen i ly av Vetøya skjedde for motor, til vi hadde sluppet jern og rigga oss til for en dag på stranda. 
Det blåste en del ute på bukta, men på stranda, i ly av vegetasjon og stein var det varmt og nydelig. Vi fikk selskap av en lokal båt, men ellers så vi lite til
Det ble ettermiddag før vi klarte å rive oss løs fra idyllen. Og tøffe innerleia videre i retning av Nordskot. Men før vi kom så langt fulgte vi intuisjonen: La kursen hardt babord - og tøffa utover langs ytterleia forbi Måløya. 
Etter en times tid slapp vi jern rett utafor sørveststranda - på fire meters dybde - og rigga oss til i kveldssola med liggeunderlag, puter, masse mat og snop - og full ankerdrampakke. Og med verdens nydeligste utsikt vestover, mot Lofotveggen. 
Stranda ligger høvelig åpent og eksponert, så¨dette er ikke plassen du ankrer opp hvis det er meldt vestavær og mye vind. Men på dager med havblikk og bare antydning til krus på vannet er dette drømmeplassen. 
Og vi moillkosa oss i sola, mer eller mindre i nettoen. Mens det grodde opp en grå kant i havet i vest. Først forsvant Lofoten, noen minutter seinere de store båtene som gikk leia nordover - og brått var alt gråsuppe. Skikkelig. Sikten var nede i under femti meter, og vi var lykkelige for at vi lå stille. Og ikke skulle forflytte oss en meter. ¨Tåkva var tett og ugjennomtrengelig. Noe de kunne fortelle, de vi seinere traff som hadde vært underveis da de ble pakka inn. Tåkelurene ble pakka ut - for første gang for manges del - og turen til kai/bøye skjedde ved hjelp av kartplotter og radar. På saaakte fart. Men vi lå godt, pakka bare sammen alt i cockpit og rigga oss til under land med sterarinlys og lykter i fleng. Og radio. Det ble sein ettermiddag før vi returnerte til båten, pakka ned - og rusla sakte nordvestover for motor. Målet for kvelden var moderat: Gjestebrygga på Nordskot. Behovet for nyinnkjøp av diverse var stort, så vi la kursen utafor alle grunner - og var framme sånn rimelig kjapt. Etter å ha tråkla oss gjennom havneområdet med alle grunnene og skjærene. Ingen muligheter for snarveger her, gitt. Vi har sett mang en seilbåt 'hoppe' på sandgrunnene midt i Nordskot-bassenget. (Nyplotterens kart var for øvrig mye tydeligere på hva som var hva. Mye lettere å navigere etter enn C-mapen.) Rolig avrunding med middag, ankerpils/dram avec - og radio. Planen var at vi skulle sige rolig videre nordover i retning av Tranøy, og besøk i det nye Hamsunsenteret. Men vinden ville det annerledes. Da vi var fri av de rare vindene rundt Skottind var han blitt nordvestlig. Hvilket ville bety to slag for å nå helt fram og opp: Et langt et ut i Vestfjorden, etterfulgt av et enda lengre - på utsia av 'alt'. Med andre ord: Lite turistvennlig. 
Reportasjene på radioen fra Natur og ungdoms olje-arrangement i Kabelvåg ble tunga på vektskålen. Vi reduserte to slag til ett - og satte rett over Vestfjorden på maks høyde. Sklei avgårde på vind rundt 6-10 knop, og gjorde drøyt fire knops båtfart i snitt. Litt krongling (lækksa førr) rett før Moholmen, men etter at den hadde rota en stund, bestemte vinden seg for å gi oss god pæising nesten helt i havn. Det ble bare en snau time med motorkjøring før vi kunne feste
Det meste av det formelle programmet var over, men folkan var der. Så det ble mye kjenningprat, mannskorsang og sosial oppdatering i varm sommerkveld utafor Rødbrygga. Før vi krøyp under dekk ved totida. Det plaska godt på dekket ut over natta. Skikkelige regnbyger á la Lofoten, slik jeg husker dem fra (uendelig lange) somre med venting på klatrevær. Vi ble henta vet ettida, til bacon og egg-frokost hos gammal Stamsund-kjenning som har et lite, søtt hus på Ørsnes. Det
Vi køya rimelig tidlig, men fikk ikke sove før gjengen med rautende gjester hadde forlatt klatrekafeen ved halv fire tida. Nok et innlegg i totalavholddebatten. Og dritings voksne som knuser ølflasker mot dekket står ikke særlig høyt i kurs.Vi plukka mange glasskår på veg ut vågen dagen etter. Vi hadde god trøkk i båten opp Gimsøystraumen. 10-20 knops vind og mye sjø ga båtfart på godt over sju knop. Dagsbeste ble nesten 10 knop - en halvsurf midtveis oppe i sundet. Vi traff også høvelig godt i forhold til straumen. Passerte omtrent på straumskifte - og fikk med en knop ekstra ut i Hadselfjorden. Hvor vi småsurfa og rulla innover i retning Melbu. 
Vi vurderte i utgangspunktet å gå yttersia av Vesterålen. Men etter en time med siderulling var styrmannen helt klar for litt medsjø. Og sånn ble det. 
Men ankomsten til Melbu ble litt spesiell. For da vi nærma oss - og hadde lagt kursen rett inn moloåpningen, så var det ingen åpning! I stedet fant vi en ny, solid molo som gikk helt fra land til nye innseilingsløkter drøyt hundre meter lenger ut. Og da vi runda inn bak nymoloen så var også landskapet her helt forandra. Ny molo var bygd nordvest for den gamle båthavna, og der det tidligere var fast land, var det nå hav. Vi passerte over land et par-tre ganger - i følge plotteren. Så her har det vært brukt mye dynamitt. Problemet er at nyhavna er under oppbygging, og rokkeringer internt har resultert i at gjestebrygga er midlertidig fjernet/på vandring. Så - etter av vi hadde hatt en forgjeves leterunde med svett ratting innerst i havna i mye
Ettermiddagsmat under dekk, akkompagnert av mye fyring for å kompensere for en ny, sur dag på havet. Men fin seiling!
Det ble også inspeksjon av den sentrumsnære gjestekaia, hvor vi kunne beundre en katamaran på nært hold. Før vi rusla hjem til båten og krimlesing under dekk ut i de små timer.
|
Forrige uke 
Vi tok frokosten i cockpit - før vi begynte å gjøre oss klar til ny etappe nordover. Første del - til vi hadde rundet sørøstspissen av Sørfugløya gikk for motor.
og galleribesøk. Vi fikk med en hel bærepose med godsaker som ble omsatt i velsmakende salater de nærmeste dagene.
oss fri av land - og fikk jamnere, mer definert vind. Dermed var det duka for mer seiling, på en god nordøst som dro oss helt inn i 
vindstille sommervær ut over kvelden. Med middag (stekt sei, løk og salat fra Nordarnøy) avec og radio.
En kald sno gjorde cockpitlivet høvelig hustrig på morrakvisten. Så vi bestemte oss tidlig for å forflytte oss til en plass med mer ly. Frokosten ble skip'a - vi hyra oss, slapp tampen - og heiste storseilet med det samme vi var ute i leia videre vestover.
andre turister. Et par cabincruisere la seg på ei bøye utafor nordøststranda, men kom aldri i land. Og forsvant fort. Det var surt i vinden.
det av liv på puddersanda. Kvaliteten her ute er spesielt fin: Lys og lekker, med stort innslag av glitrende 'diamanter'. Unik.
Det ble rolig start ved gjestebrygga på Norskot. Mens vi venta på at butikken skulle åpne. Det ble bunkring og fulle bæreposer, før vi endte opp i cockpiten til en hyggelig Bavaria fra Lofoten. Konklusjonen - etter et besøk under dekk: 50 fot er betydelig mer enn 33... Hva heter den igjen, fobien for store, åpne plasser? smil
tampene på nesten tom gjestebrygge.
Regnbygene fortsatte ut over formiddagen. Plaskende regn - avløst av kortere perioder med fuktig oppholdsvær. Men varmt! For ikke å snakke om hvor rent og lekkert det ble overalt etter spylingen.
ble mye mat, mange kopper med kaffe, dusj og klesvask før vi kom oss videre utpå ettermiddagen.
Det regna heftig på morrakvisten, men da vi krabba ut av dyna ved titida var det allerede gløtt av blå himmel. Etter kjapp frokost gjorde vi oss klar til ferden videre nordover. Tøffa ut fra havna, beundra den nye generasjonen turistboliger, runda første neset,lirka oss ut den vestlige leia og heiste storseilet i mye vind og sjø. Skikkelig svingstang - til vi hadde fått opp alt og kunne kurse nordvestover.
sidevind - ble vi anbefalt å legge oss ved dieselfyllinga. Så vi lirka oss inn en siste gang, snudde på et frimerke på innsia (med dybde ned i 2.1 meter) og fikk dratt båten på plass på lesia. Før vi festa tamper og spring - og kobla oss til kronesautomaten for strøm.
Klesvasken fra i går ble endelig hengt opp - og styrmannen fikk sovet ettermiddagsluren sin. Før vi fikk skyss inn til sentrum og tok en runde gjennom folketomme gater og forbi stengte kafeer.