|
Det meste (og litt til) er pakket og klart, og bare alt multimedia/allaktivitetsutstyret aleine kommer til å fylle halve båten. Begrensningens kunst er noe jeg aldri har vært i nærheten av å mestre. Verken vekt- eller volummessig. Godt det er mange stuerom ombord. Og nå er det bare en time igjen til skyssen står klar utafor. Sein kveld. Ting Tar Tid. Utrolig mye tid. Og plass. Som ved et under klarte vi faktisk å presse all bagasjen til tre personer inn i en liten Toyota, men da var det til gjengjeld stappa - ikke stabla. Før alt var plassert i båten, og lass med bæreposer fra Rema 1000 hadde funnet sin plass i stikkøyer og stuerom i forpiggen var klokka blitt drøyt fire. Og før vi
Som sagt, så gjort. Vi seilte det meste av tida, men måtte la Volvo Pentaen gjøre det meste av jobben fra sørspissen av Tromsøya og til vi kom ut i vestatrekken ved Rya. Deretter kryssa vi oss opp Rystraumen (omtrent på straumstilla) til vi fikk klar sikt til vestspissen av Ryøya - og kunne slå for siste gang. Vi lensa forbi nesset -
For en gangs skyld lå det allerede en Tromsø-båt ved flytebrygga. Så vi fikk god hjelp med tampene før vi trakk under dekk til kveldsmat og stearinlys. Etterpå fordelte alle seg i køyene. Snart kunne du bare høre klukkingen rundt skroget, putringen i oljeovnen, boksider som ble bladd i feriekrimen - og svake snorkelyder fra forpiggen, akkompagnert av knasing i potetgull. Dag en går mot natt... Vi hadde han midt imot til vi runda Rødbergodden. Det ble mye kryssing og mange slag (kjøring i sikk-sakk i følge landkrabbene) - og alle varianter av regn (vannrett, loddrett, store og små dråper, dusk og plask) og vind som varierte fra nesten havblikk til 18-19 knop. Vi fikk god trening i å ratte etter alle skiftningene i retning og styrke - mens vi tråkla oss mellom hurtigbåter, hurtigrute og containerskip. 
Vestaværet holdt seg til vi begynte på Gisundet. Men da bestemte han seg for å komme rett opp sundet, og sløring ble fort til kryss på maks høyde igjen. Rett ut for Gibostad fikk vi til overmål en kavring av en liten kuling-kjenning som ga oss vann nesten helt opp på vinduene, og som resulterte i at
Resten av turen ned til gjestebrygga i Evenskjer båthavn gikk for motor. Mens vi pakka seil og rydda i tauverk, vinsjehåndtak og en anseelig mengde lausøre som hadde vært på
Ankerpils i cockpit - mens sola varma skikkelig i ansiktet- og kokka gjorde ferdig en skikkelig høydare av en middag: Tandoorkylling med salat, pasta og aoili - etterfulgt av kaffe og fyrstekake. Så nå er det skikkelig hightech i båten, mens bygene plasker mot dekket innimellom solstreifene. Med tilkobla landstrøm er det mye som surrer og går under dekk: Ladere, pc-er, lufttørker, vannkoker, vifteovn. You name it. Og lampebruken grenser til ren sløsing - sammenliknet med strømgjerrigheten etter dager på svai uten kontakt med 220 volt. Det er begrenset hva solcellepanelet klarer å bidra med i løpet av døgnet. Sjøl med midnattsol. Dette ble den store shoppedagen. Etter et streif gjennom Finnsnes returnerte vi med tre ganger mer enn det som opprinnelig sto på handlelista. Og vi fant alt vi trengte - og mer til. Nok en kubikkmeter stæsj ble stua under dekk og fordelt etter beste evne. Og nå begynner båtlivet å minne mistenkelig om luksus... smil - Og etter at hele mannskapet hadde vært igjennom en dusjrunde i servicebygget var stemninga velduftanes og lettere euforisk. 
Det ble seint - nærmere fire - før vi endelig begynte å gjøre oss klar til neste legg. Etter en formiddag med til dels mye vind i bygene tøffa vi nordover og ut moloåpningen etter å ha fylt diesel og vann - og fant bare spredte rester av noe som kunne minne om seilvind. Kun 5-7 knop medvind - som etter hvert dreide mer vestlig. Vi sklei greit sørover med duk som sto, men uten støttemotor hadde vi nok ligget der ute og daska ennå. Da vi runda ut i Solbergfjorden fikk vi imidlertid god seilvind - så lenge det varte. Opp mot 19-20 knop vestlig - vi kjørte overhøyde for å få ut litt av trøkken i fullt storseil og ener, og gjorde et godt slag nesten helt bort til Dyrøybrua - før vinden døde ut igjen. Men vi holdt fremdeles 4,5-5,5 knops fart i lett, 9-11 knops vind. Før vi åkte i helt i vindstilla utafor Vangsvik. 
Men nok en gang plukka vi opp litt strøvind - som dreide vestlig igjen da vi hadde rukket å henge oss på. Og nå sklei vi videre på 7-8 knops vind, og gjorde drøye fire knop - med kurs rett mot Tranøy. Som - etter en sjekk av klokka - ble plukka ut som kveldens mål. Helløya var det bare å glemme, for nå lå Solbergfjorden som et speil. Vi gjorde unna de siste par-tre nautiske for motor, mens seilene ble pakka og fotoapparatene gikk varme. Vel framme på vågen heiv vi ut Bruce'n og satte landtau - før vi krøp under dekk, fyra i Reflexen - og heiv oss i ankerpilsing og middagslaging. Pasta avec og salat denne gang. Toppa med ny runde kaffe og fyrstekake. Et tospann som har etablert seg som en fast vinner på sommerturene. Og mens sola bada landskapet i varmt lys senka freden seg i salongen. Bare brummingen fra Reflexen, varm kaffeslurping og blading i bøker brøt stillheten. Og humring fra skipperen over sinnsyke kommentarer i Fjesboka. Før natta ble også Fjesbokstatusen oppdatert: ligger for anker ved kaia på Tranøy, Sør-Senja. Ikke en skydott, solbada, frodig idyll og sterkt parfymeluktende landskap. Bønsjen under dekk, stappmette, horisontale, krimsugne. I morra satser vi på solbada frokost i cockpit med egg og bacon... smil 
Det tok imidlertid lang tid før jeg fikk selskap. Mannskapet sov godt - og tungt. Først flere kapitler uti årets første sommerkrim - og nærmere elleve - ble det liv under dekk, og det første trøtte trynet viste seg i luka. Det var tid for sommerens første, skikkelige egg og bacon-frokost i cockpit. Og med boksprimus i passe arbeidshøyde ble måltidet tilbredt i sin helhet i friluft. Som det sømmer seg folk på rek... Deretter rigga vi oss til med liggeunderlag og puter. Og en lesehest var med ett blitt til tre. Mens sola baka, svetten rant - og lukten av solbadolje lå som en dis over cockpit. - Og slik gikk flere timer i stillhet, bare avbrutt av 'vil du ha litt mer kaffe', 'en kjeks kanskje?' Badetemperaturmåleren ble hivd på havet - og returnerte 12 kalde grader. Men nå var det så varmt bak spryhoodduken at flere seriøst vurderte en kjapp dukkert fra badetrappa. Uten at noen klarte å ta steget. Årsaken: I det du reiste deg - og kom inn i østatrekken (som hadde gått over uendelige kvadratkilometer med snøkledde fjell før den traff oss) rant inspirasjonen av deg fortere
Men følgende status ble lagt inn på Fjesboka: Skal ikke vri kniven rundt i såret til jobbefolket - MEN: På Tranøy er det mer enn bacon og egg som steikes i cockpit. Snart er det - av HELT nødvendige grunner - klart for årets første sommerbad. Om omgivelsene? Vi tar en tur opp til kjerka for å sette ord på det om noen strakser... smil. - Noe som resulterte i klare meldinger fra dem som ikke tilhørte de priviligerte: Og der satt vi jobbfolket akkurat en skuddpremie på Bent..., Nu nærme du dæ svartelisting her på facebook..., Smil, du liksom! 
Men vi trengte en pause, så vi fylte opp sekken med vindtette klær og kamera, rodde i land - og begynte rundturen med et kirkebesøk. Til et klenodium som akkurat i disse dager blir stelt og kost med av en gjeng med frivillige dugnadsfolk. Mens riksantikvaren er 'mer opptatt av hva vi ikke kan gjøre enn å skaffe oss penger til vedlikehold' heiv idealistene seg rundt og skrapte, pussa og malte. Og tross begrensa midler så vi allerede store forbedringer i forhold til tilstandene under siste besøk - for to år siden. Sjøl om behovet nok er langt mer gjennomgripende restaurering så resulterer i hvert fall innsatsen i at prosesser utsettes - og i beste fall stoppes. Stor honnør! Etter litt kjenningprat tok vi den sedvanlige runden langs fjæra og over lyngmoer og moltemyrer. Før vi returnerte til båten - og middagsstell. Fisk hadde vi allerede fått av et par av de entusiastiske fiskerne på gården - så menyen denne dagen var stekt sei, ris og salat. Et herremåltid som ble behørig observert av en 'busslast' med måker som sto laina opp på steinene i fjæra. Men - i motsetning til bymåsen - hadde de oppdragelse. Og venta til restene var hivd på havet. 
Etter å ha sjaina det nødvendigste og tatt en siste kopp kaffe begynte vi på turen nedover til Harstad. I god nordøstrekk. Allerede etter runding av sørvestspissen av Tranøy sløra vi avgårde i 15 knops vind mens vi gjorde over 6 knop. Og slik fortsatte det til vi var rett nord av Harstad: Vindstyrke mellom 11 og 24 knop, båtfart mellom 5 og 7,5 knop - og med den en god del sidesjø og halvsurfer. Mannskapet bytta på å være sjusjuke - men ikke verre enn at begge berga seg greit igjennom de timene turen tok. Vi starta ved åttetida om kvelden og var i båsen i gjestehavna før to. Etter å ha slitt med rulling og vindstilla - med etterfølgende motorgange - den siste timen. Og nok en gang kunne vi konstatere at gjestebryggene til Troms' andre største by må være Nord-Europas dårligste hva gjelder skjerming/bølgebryting. Sjøl mikroskopiske etterdønninger etter nordøstlig vind kan nesten få båtene til å
Men vi var heldige denne gangen. Et svakt drag ut havna tok luven av småskvalpet - og utpå morrakvisten hadde alt roa seg. Vi brukte imidlertid litt tid etter ankomst på å få rigga oss til med x-antall tamper og spring for å sikre oss - i tilfelle. Og da vi tørna inn var det tre timer igjen til avkommet skulle vekkes for å rekke å pakke og gjøre seg istand til hjemreisen. 
Og så kunne gamlingene igjen rigge seg til i cockpit i varm morrasol. Litt rigging av duk lagde også perfekt ly i cockpit sjøl om vindretninga ikke var den gunstigste. Og utstyrt med rundstykker, tubeost, kaffe og krim kunne en ny dag starte. Bare et fåtall timer etter at den forrige ble avsluttet. Nå blir det byliv til i tretida, da neste to mannskap ankommer med bussen fra Nordkjosbotn. Og deretter går turen strake vegen nordover til lagunen på Helløya. Vi handler oss ferdig før de kommer, og resten av tida blir nok tilbrakt i cockpit. I steikende sol - og i ly for nordatrekken. Kort, hyggelig besøk i cockpit av gammal NRK-kollega ble det også. Takket være Fjesboka. Praktisk innimellom... no doubt. Men med ikke fullt så hyggelige nyheter. Jeg ble oppdatert på klatreulykka på Hollenderan - og skjønte plutselig litt mer av krise-meldingen på uit.no da jeg logga på i morres. 
Skikkelig steikedag i cockpit - og nye kapittel i sommerkrimen. Rorkvinnen fór på land ved ettida for å handle, og var ikke tilbake før halv fire - i følge med de to neste på mannskapslista. Nye mengder med bæreposer, sekker og bager på stua på plass under dekk mens vi gjorde klar til utvidet brønsj i cockpit. Og midtveis i måltidet fikk vi besøk at ytterligere familie med unger - og en bærepose full med is. Nå var vi plutselig seks voksne og to under i cockpit - og fremdeles kunne vi trøkt inn et par til. Tida går fort i godt selskap, og klokka var seks før vi omsider hadde fått alt på stell, kledd oss - og sklidd utover havnebassenget på en passe sterk nordatrekk. Rundt 10 knops vind som ga en båtfart på 3-4 knop. Nærmere Kjøtta døde vinden imidlertid ut, så vi droppa planen om å sige opp mellom øyene. Vi la oss litt lavere til vi hadde passert Kjøtta - og sikta i stedet ut i Andfjorden, hvor vi dreide opp og seilte videre på maks høyde - med kurs for Skrolsvik. Vindstyrken hadde økt en del - og nå sklei vi godt i 12-18 knops vind mens loggen viste gode fem knop. Vinden dreide gradvis mer nordvest, slik at vi kunne gå høyere - og til slutt var vi så nær Helløya at vi måtte bestemme oss - Fuglefjellet eller nordsida. Vi endte opp
Tross sol så var vinden høvelig sur. Og Reflexen surra og gikk omtrent før vi hadde fått festa tampen. Resten av kvelden - hvis elleve til tolv kan karakteriseres som en kveld - ble tilbrakt under dekk med middagsstell, kortspell og lesing. En trøtt men fornøyd seilergjeng mer eller mindre kollapsa på sofaene - og hadde sin fulle hyre med å finne vegen ned i køyene... I stedet ble det krimlesing i ly av spryhooden, mens nordatrekken rista skikkelig i riggen. Over 25 knop hadde vi over dekk i de verste takan, iskalde knop. Da hjelper det lite med knallblå himmel. Ungdommene tørna seint ut - og forsvant med zodiacen for å utforske øya - mens vi andre fylte på med kaffe og kjeks - til det ved femtida ble så hustrig at vi trakk under dekk. Vekk fra sola - men samtidig i ly for (det som føltes som) kuldegradene. Ungdommene gjorde mine til å ville begynne på retretten, men siden rokunnskapene var på et lavmål og sjøen nesten gikk hvit helt inne i lagunen fikk de beskjed om å legge seg på været - og vente til vinden løya. De tok det bokstavelig - og begynte å se seg om etter egna nødbivuakk - før vi klarte å lokke dem tilbake fra andre sida av øya med tåkeluren. Til en escape som besto av to landtau og to tomme parafinkanner. Hele riggen ble fløta/blåst rettvegen med vinden - og lå og venta på dem i fjæra da de returnerte. Det tok bare sekunder å dra inn zodiacen med skum rundt baugen. Resten av kvelden under dekk med middag, spilling - og en motstridig, sotende Reflex som ikke var fornøyd med vindstryrken. Ovnen blåste rett og slett ut - og temperaturen var lang ifra fullsommer. Men vi sto han av. Vi var derfor i rattinga ut av lagunen og forbi fuglefjellet allerede ved ettida - før vi brøt av sørover og sklei forbi Bjarkøy på en - i beste fall - flau bris. Det gikk ikke fort. Før vi kom oss fri av Grytøya og kunne speede opp i en tiltakende nordvest. I det vi passerte 10-tallet på vindinstrumentet så vi sekstallet på
Da vi passerte Harstad sentrum lå vi derfor allerede så langt foran skjemaet at vi tok oss tida til å fortsetter ytterligere noen nautiske sørover for å inspisere liggeforholdene utafor nyhuset til slekta til styrmannen. Rett forbi Ruggevika til Jektholtet. Hvor endte opp i Kilahamn, en liten ankringsbukt full av småbåter, bare et steinkast fra trammen til slekta. Vi lånte oss ei bøye et par timer - og fikk oss litt kaffe avec - før jeg fikk med husfaren på turen tilbake til Harstadbotn og slippsetting. 
Vi var framme noen minutter før avtalt tid - og ble løfta ganske umiddelbart. 'Den første seilbåten vi har løfta i land her' var dårlig trøst mens stroppene ble plassert - og en stille bønn ble bedt for vindex og vindgiver i toppen av masta. I løpet av de fire gangene Ariel har vært oppe siden jeg overtok henne, har vindexen blitt ødelagt av krana to... Men løftet gikk fort og smertefritt - og snart sto vi tørt i spesialbygd krybbe. Og kunne dra ut høyttrykkspyleren og begynne på regjøringen. (Dvs. skipperen dirigerte og inspiserte, mens husfaren slava med rotorhodet.) Bunnstoffet fra Svolvær for to år sida hadde klart seg utrolig bra - nesten ikke rur å se se - og lite groing. Og sjøl etter spylinga så båten nesten nysmurt ut. Mens zinken som vanlig var godt tært. Vi avslutta etter spylinga, og ble henta hjem til lasagnemiddag og øl. Og til en natt i skikkelig stillestående seng - for første gang på ei uke.
|
Avreisedag - og det bøtter ned. Helt uvanlig Tromsøvær. Vanligvis er det grått, med lavt skydekke - men uten de store nedbørsmengdene. Så vi får håpe at værgudene gjør seg ferdige nå på formiddagen, slik at vi kan skli avgårde mot sommerens ferieeventyr uten å drukne på første legget... smil
hadde kasta loss og heist seilene i nordvesten var det gått ytterligere en time. Ambisjonene for dag en ble kjapt nedjustert. Finnsnes var definitivt uaktuelt så seint på dagen, vi satsa i stedet på 
som førr anledninga var fylt opp med store ullberg. Moskusen hadde trukket helt ned i flomålet, men ensa oss knapt der vi kom skliende på en god bris. Det ble tatt mange bilder, men på litt for lang avstand til at de kunne betegnes som blinkskudd.
akkompagnert av mye slamring i riggen og risting i båten begynte vi å hyre oss for en våt og forblåst dagsetappe mot Finnsnes. Alt av klær ble funnet fram - og til slutt så alle tre ut som stappa pingviner. Armene sto rett ut! I det minste på det kvinnelige innslaget ombord. Vi begynte dagen defensivt - med to rev i storseilet.
storseilet (som var rista ut bare en halvtime før mens vi lensa søver i strålende sol og nesten vindstilla) måtte reves maks og genoaen rulles inn til en 3-er. Slik seilte vi i noen minutter - til vi kunne se Finnsnes - og vinden døde helt ut igjen.
vandring i løpet av dagen. Slik det fort blir når ting helst skal skje for et minutt siden - og ting tenderer til å stå på skeiva. Men alt av utstyr overlevde, og dekksvinsjene som periodevis hadde sett ut som juletrær, oversådd med kamera og kikkerter - ble lettet for 'stasen'. Og vi kunne se igjennom dagens motivfangst. Hvor det var mange, dramatiske skyformasjoner gjennomboret av tindrende solskinn, regnbuer i alle størrelser og varianter og solflekka landskap. Kort sagt: Minner fra en dag på havet som inneholdt det meste!
Til tross for mange solstreif innimellom bygene var det lite som minnet om sommer i cockpit - i hverfall temperaturmessig. Så vi pusla videre nede i minimalismen utover formiddagen - med lesing og pc. Jeg bearbeidet rapporten hjemmefra om romfordelinga til avdelinga etter flytting med x-antall kopper sterk kaffe, og en første gløtt på stilling ledig-annonser. Ut over dette råda imidlertid harmonien. Ingen ting skal klare å ødelegge feriestemninga!
enn varmt meierismør i teflonpanne. Det ble med tanken.
hoppe i fortøyningene - så ille er det i flækkan. Og vi har mang en gang måtte rømme i hui og hast midt på natta for å berge skuta. 
med det siste - gikk så langt vi turde i retning av grunnene sør for Krøttøya - før vi slo og sklei ned sundet til det ikke var dybde under båte mer. Rulla inn duken - og brukte de siste minuttene av seildagen til å ratte oss inn de trange sundene og passasjene til 
En lang, sløv dag på Helløya, uten at det ble dratt i annet enn gummibåttau. Vi våkna først ved ellevetida, til det som tilsynelatende skulle bli en varm, solfylt dag i paradis. Men en skikkelig sur nordavind satte punktum for strandplanene allerede før de var tenkt ferdig.
Om lørdagen var forblåst og blå så var søndag morra vindstille og grå. Enkelte snev av yr i flækkan, men også perioder med sol. Som under cockpitfrokosten før avgang. Vi beregna god tid på hjemvegen, siden løfteavtalen med verkstedet innerst i Harstadpollen hadde lite skingringsmonn. Skulle vi ha opp båten, måtte det skje søndag kveld klokka 2200. Med andre ord: Høysesong og nok å gjøre i båtbransjen.
loggen for første gang denne dagen. Og bedre skulle det bli.