Fra nett-noia til nirvana

Fellestur i THPK-regi til gammen på Øra i oktober 2002

Egentlig er det helt utrolig: Bare en drøy halvtimes kjøring fra urbant kafe-liv ligger yttersida der og lokker med kvaliteter som ville kostet flerfoldige tusenlapper på et internasjonalt turistmarked. Spesielt når utgangspunktet for en helgetur er det verst tenkelige: Total nett-noia og teknologisk gangsperre - hva er vel bedre medisin enn nesten religiøs opphøyethet under en uendelig stjernehimmel på Øra?

Som sagt: Utgangspunktet - og behovet - fredag ettermiddag kunne leses som lønnsoppgjøret: NHO (Nettbasert, Helteknologisk Omgang... med skyggene i nettjungelen) versus LO (Lavteknologisk Omgang... med nære venna) Jeg var helt klar for å legge meg skinnflat - uten forhandlinger! Et lettelsens sukk da første avtale var gjort - og pastellhelg i eventyrland var innen rekkevidde.

Padlektiviteten de siste årene har vel ikke vært den største. I klubb-regi, that is. Opptellingen etter en fellestur kunne godt oppsummeres som et anfall av schizofreni (jeg, meg, meg og meg) Overraskelsen var derfor ekstra stor da vi ankom Sjølundfjæra lørdag formiddag og fant vegkanten og busslomma full av biler og kajakker. Da vi rullet ut fra butikken på Kvaløysletta viste en kjapp opptelling at vi var femten båter og seksten padlere som var på veg mot Skarsfjorden. Og medregnet de som padlet utover i stupmørket kvelden før, ble vi i overkant av tjue alt i alt. Ikke verst for en oktoberhelg. Mange ferskinger hadde også slengt seg med på en skikkelig yttersidatur - det lover godt for framtida til THPK!

Skarsfjorden lå som et speil da vi lesset av kajakker og utstyr. Og minutter senere sklei vi utover i skarp, tindrende høstluft med kurs mot Risvær. Skagesundet var i godhjørnet, orket knapt å snu på seg mens vi kilte han på magen. Kryssingen ut til Risøya foregikk også i total havblikk. - Men at sommeren er over, merka vi godt da vi tok en pause på sandstranda rett nord av husene. På med full vinterhyre - til tross for stålende sol. Men vakkert! Bevares. - Stø kurs for Øra mens sola begynte å dyppe fotan i havet bak oss. Vi satte beina på stranda samtidig med solnedgangen - og kunne dra opp kajakkene omtrent uten å være nær stein. Med andre ord: God beregning. Han var full flo. - En siste bæreøkt før parabolene kom på plass (Børge med sin gule, nyinnkjøpte. Flott vindu, Børge! SÅ fint!) - og den første turpilsen kunne sprettes, akkompagnert av en nydelig himmel i vest. Alt mens resten av Skarsfjord-gjengen kom sigende rundt nesset samtidig med fredagsgjengen og et Grøtøya-bærlag.

Mens folket kastet seg over primusene og middagsstellet, forsvant klubbpyromanene bort i nabovika - hvor det fremdeles er rikelig med bålved. Og dermed var det duket for tett-i-tett dessert avec.. Etter at folket hadde vaklet fjæra på langs i stupmørket. (Sånt blir det ujevnt ganglage av...)

Søndagen opprant... og opprant... ("Hon raiste sei... og raiste sei... og...") Langdryg forsamling! Og det tok tid før kaffekjelene var i gang. Noen av oss fristet tilværelsen innendørs i gammen med lunk på ovnen, andre benket seg ute med full frokost - i påvente av at sola skulle nå ned til nesset. (I midten av oktober skjer det ikke før ved ellevetida) De første strålene startet folkevandringa ut til varden. Og et behagelig, sosialt punktum for en Far med tidlig byavtale. Som startet hjemturen langs fjæra i retning av Klokkarholmen, hvor det ble lagt i en stopp for å kunne beundre utsikten mot øyriket i nordvest. Stor Orgasmus mountainus - en laaang en. (Vanskelig plass å slite seg løs fra, det her. Ble sittende lenge og suge inn roen - og de siste lukt-restene av sommer - med ryggen mot solvarm klippe)

Men pliktene kalte, og Må man, så Må man... Våte saltvannsnever ble bytta ut med Halloween - og 18 hylende gutter i elleveårsalderen. Uten av det kunne rokke ved Roen. Nirvana midt i "Scary Movie II" - det bør borge for kvalitet... smil

Den setter seg godt under huden - yttersida...